Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Mutinus ravenelii hagestanksopp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] (33) 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Hagestanksopp (Mutinus ravenelii) er saprotrof på kulturpåvirket mark i hage og parker, og kommer opprinnelig fra N-Amerika (Jeppson 2016).


Hagestanksopp (Mutinus ravenelii) er relativt ny i Norge, først registrert i 1950-åra, og er etter alt å dømme innført også ellers i Europa (første kjente funn fra 1888 i en planteskole i England; se Jeppson 2016). Sannsynligvis er den kommet inn med jord eller hageplanter med jord. Arten virker som å ha sitt norske opprinnelsesområde i hager og parker i de store byene i Østfold (Halden og Sarpsborg; Høiland 1977, Båtvik 2000) og har spredt seg videre derfra til østlandsfylker som Oslo, Akershus og Buskerud. Den opptrer mer sporadisk ellers på Østlandet, sør til Agder og nord til Trøndelag. I det sentrale lavlandet på Sørøstlandet begynner den å etablere seg i skog.

Lokalt synes arten å ha relativt sterk spredningsprognose.

Det er kjent ca. 90 funn/lokaliteter (både i hager og mer naturlige habitater). Soppen synes nå å være i moderat, gradvis avtagende spredning.

Den økologiske effekten er antatt å være liten/middels. Men her bør påpekes mulig fortrengning av den rødlistede, ville slektningen dvergstanksopp (Mutinus caninus; jfr. Høiland 1977). En mulighet for hybridisering mellom disse relativt nærstående artene kan tenkes, men er ikke dokumentert.

Konklusjon

Hagestanksopp (Mutinus caninus) er i spredning og kan tenkes å fortrenge den rødlistede dvergstanksopp (Mutinus caninus). Arten havner i kategori høy risiko pga. mulig interasjon med rødlisteart.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kunnskapen om artens populasjoner er generelt for mangelfull for kvantitative analyser/estimeringer. For vurdering av forventet levetid er det tatt utgangspunkt i kjent forekomstareal inkludert mørketall (ca. 800 km2). Dette gir en høy bestandstørrelse som ut i fra rødlistevurdering i B2 gir en livskraftig, langlevet bestand (LC når underkriterier fragmentering, nedgang, mv. ikke er oppfylt).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Etter en relativt hurtig ekspansjon til de fleste landsdeler siste 50 år, antas ekspansjonshastigheten å avta de neste 50. Den gjennomsnittlige økningen i forekomstareal pr. år settes til 0.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mutinus caninus VU Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Ikke kjent, men artens klimakrav ser ut til å være såpass vide, at man kan anta at klimaendringer vil ha liten effekt på spredning/populasjonsstørrelse.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 231 2 5 20 462 1155 4620
Forekomstareal (km2) 270 1 3 5 270 810 1350
Utbredelsesområde (km2) 125885
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Økningen i utbredelse har vært stor de siste 50 år, men antas å flate ut en del de neste 50 årene
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 700 1200 2500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hagestanksopp (Mutinus ravenelii) er relativt ny i Norge, først registrert i 1950-åra, og er etter alt å dømme innført også ellers i Europa (første kjente funn fra 1888 i en planteskole i England; se Jeppson 2016). Sannsynligvis er den kommet inn med jord eller hageplanter med jord. Arten virker som å ha sitt norske opprinnelsesområde i hager og parker i de store byene i Østfold (Halden og Sarpsborg; Høiland 1977, Båtvik 2000) og har spredt seg videre derfra til østlandsfylker som Oslo, Akershus og Buskerud. Den opptrer mer sporadisk ellers på Østlandet, sør til Agder og nord til Trøndelag. I det sentrale lavlandet på Sørøstlandet begynner den å etablere seg i skog.

Lokalt synes arten å ha relativt sterk spredningsprognose.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1950 1959 4
( 4   *  2)
Én sikker forekomst, to usikre (utelatt). Øs
1960 1969 24
( 24   *  2)
Øs,OsA,Ve,St
1970 1979 28
( 28   *  2)
Øs,OsA,Ve,Va
1980 1989 44
( 44   *  2)
Øs,OsA,Op,Ve,Te,St
1990 1999 44
( 44   *  2)
Øs,OsA,Bu,Te,Aa
2000 2012 84
( 84   *  2)
OsA,He,Bu,Ve,Nt
1950 2017 Norge 90
( 90   *  5)
90
( 90   *  3)
Arten er iøynefallende, og mørketall anslås lavere enn gjennomsnittlig for storsopper.
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Sf,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Europa har arten den samme spredningsprognosen som i Norge.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten ble beskrevet fra Nord-Amerika for over 150 år siden, og antas å være opprinnelig fra dette kontinent.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten ble innført til Europa trolig på 1930-tallet. Dagens utbredelse utover NAm-Eurasia er lite kjent.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kom til Norge (Østfold) antagelig fra introduserte bestander ellers i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1950-1959

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1950-1959 Østfold: Sarpsborg: i byen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av habitatmateriale, jord o.l. Ukjent Ukjent Pågående Arten er sannsynligvis innført med jord/hageplanter til gartnerier o.l.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av hageavfall o.l. Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Introduksjon til Norge har etter alt å dømme skjedd minst én gang, til Østfold (først registrert på 1950-tallet). Arten kan derfra ha spredd seg ved egen hjelp, men trolig også ved flere introduksjoner (med jord/plantemateriale).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Høiland, K. 1977. Stanksoppene Mutinus caninus og M. ravenelii i Norge. Blyttia 35: 157-161
  • Båtvik, J.I.I. 2000. Hagestanksopp Mutinus ravenelii i Østfold, utbredelse og økologi Natur i Østfold 19: 70-76
  • Hansen, L. & Knudsen, H. 1997. Nordic Macromycetes Vol 3. Heterobasidioid, Aphyllophoroid and Gastromycetoid Basidiomycetes.

URI

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm

Siden siteres som:

Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Mutinus ravenelii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2573