Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Anguillicoloides crassus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 [34] (44)
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Rundormer og er marin,limnisk,parasitt.

Anguillicoloides crassus er en rundorm (Nematoda) som har ål som sluttvert. Voksne parasitter lever og formerer seg i ålens svømmeblære. A. crassus spiser blod og ålens svømmeblære kan være blodfylt. Parasitten legger egg i svømmeblæren og disse eggene føres ut til fordøyelsessystemet via en kanal fra svømmeblæren og derfra ut i miljøet med ålens avføring. Eggene klekker før eller like etter at de kommer ut i vann. Et stort antall arter av akvatiske invertebrater og vertebrater fungerer som mellomverter og transportverter. Ål blir infisert ved å spise disse infiserte mellomverter eller transportverter. Anguillicoloides crassus ble introdusert til Sør-Europa fra Asia rundt 1980 og har deretter spredt seg gradvis nordover.

I Norge ble A. crassus første gang påvist i oppdrettsål i 1993 og i vill ål i 2008 A. crassus ble trolig først introdusert til vassdrag i Sørøst-Norge. Deretter har parasitten trolig blitt spredt til vassdrag langs kysten med vandrende infisert ål. Siste rapporterte påvisning (2011) var fra vassdrag i nærheten av Stavanger. Det gjennomføres ingen undersøkelser for å se på utbredelsen til denne parasitten i ål, men det er sannsynlig at den forekommer i et større område og et større antall elver oppover kysten enn det som er kjent.

Angullicoloides crassus spres med vandring av ål og det forventes at parasitten spres videre nordover.

Spredningshastigheten kan trolig avta på grunn av fåtallige ålebestander og lavere vanntemperatur.

Ål kan dø eller bli sterkt svekket av infeksjonen og parasitten kan ha bidratt til at ålebestandene har blitt sterkt redusert de siste 2-3 tiår, og til at ål nå er en truet og rødlistet art.

Konklusjon

Angulliocoloides crassus er vurdert til svært høy risiko (SE).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Parasitten vil overleve så lenge det er verter og mellomverter tilgjengelig, dvs. at den ikke vil dø ut så lenge det er verter tilstede. Forekomstareal er lagt til grunn for rødlistekategori.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
16
Ekspansjonshastighet i m/år
113.08

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anguilla anguilla VU Ja Moderat Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Overlevelsen til de frittlevende larvene til A. crassus går ned med økende salinitet. Klimaendringer i form av økt nedbør og dermed mer ferskvann/brakkvann langs kysten vil kunne gjøre at parasitten sprer seg raskere enn uten klimaendringer. Larvene utvikles også saktere ved lavere temperatur og dermed vil en økning i temperaturen pga klimaendringer ville føre til raskere spredning og etablering i nye områder.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Som for alle parasitter er spredningen til parasitten begrenset av vertens muligheter for spredning og den er dermed kun utbredt i utbredelsesområdet til potensielle verter. Den økologiske effekten er dermed også begrenset til det samme utbredelsesområdet til verten.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 20 20 80 175 400 1600 3500
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Antagelsen for anslaget at parasitten har spredt seg naturlig langs kysten fra den første påvisningen i Østfold i 1994, og at den derfor finnes i alle fylker mellom Østfold og Rogaland. Sannsynligvis kan den også finnes lengre nordover, men dette er ikke undersøkt. Det er her anslått som sannsynlig at parasitten er tilstede også i Hordaland og Sogn og Fjordane.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 2000 6000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge ble A. crassus første gang påvist i oppdrettsål i 1993 og i vill ål i 2008 A. crassus ble trolig først introdusert til vassdrag i Sørøst-Norge. Deretter har parasitten trolig blitt spredt til vassdrag langs kysten med vandrende infisert ål. Siste rapporterte påvisning (2011) var fra vassdrag i nærheten av Stavanger. Det gjennomføres ingen undersøkelser for å se på utbredelsen til denne parasitten i ål, men det er sannsynlig at den forekommer i et større område og et større antall elver oppover kysten enn det som er kjent.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1993 1993 "Marigold" 50
( 50   *  1) 		4
( 4   *  1) 		Forekom i et åleoppdrettsanlegg Øs
2008 2008 Drammenselva, Imsa 100
( 100   *  1) 		8
( 8   *  1) 		Bu,Ro
2009 2009 Nidelva 20
( 20   *  1) 		4
( 4   *  1) 		Aa
2010 2010 Storelva i Holt 4
( 4   *  1) 		Kroglund et al. (2010) Aa
2011 2017 Det er ikke rapportert nye funn etter 2011

Utbredelseshistorikk i utlandet

Parasitten ble introdusert fra Asia (trolig Taiwan) til Europa rundt 1980. A. crassus ble oppdaget i Italia og i sydlige Tyskland tidlig på 1980-tallet og koloniserte deretter de fleste europeiske land. A. crassus ble påvist i Danmark i 1986 og i Sverige i 1987.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Anguillicoloides crassus finnes opprinnelig i Sør-Øst Asia og har asiatisk ål, Anguilla japonica, som sin naturlige vert.
  • Stillehavet nordlig
Anguillicoloides crassus finnes opprinnelig i Sør-Øst Asia og har asiatisk ål, Anguilla japonica, som sin naturlige vert

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Østersjøen
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Det antas at parasitten spredte seg til norske med ål som vandret langs kysten fra Sverige (Mo og Steien, 1993).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1993

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2008 Drammenselva

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
MS-M6_4 indre vev hos marine fisk
0.0
FS-F4_2 indre vev hos ferskvannsfisk
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
som parasitter på/i dyr Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent 1 Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Angullicolloides crassus har vist seg å være svært patogen for europeisk ål i eksperimentelle studier og i oppdrett, men det er vanskeligere å anslå effekten på naturlige populasjoner.
Økonomiske effekter
Gir mortalitet og nedsatt vekst hos ål i oppdrett og kan derfor ha store økonomiske effekter ved oppdrett av ål.
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mo, T.A. 2009. Dødelig asiatisk åleparasitt spres i norsk fauna. Norsk Veterinærtidsskrift 121: 350-353
  • Mo, T.A. and Steien, S.H. 1994. First observation of the eel swimbladder nematode Anguillicola crassus in Norway. Bulletin of the European Association of Fish Pathologists 14: 163-164
  • Kroglund, F., Güttrup, J., Hegland, P.V., Lund, E., Fjeld, E., Grung, M., Haraldstad, T. 2010. Utprøving av tiltak for å få nedvandrende ål levende forbi kraftverk. Årsrapport 2010, Storelva i Holt i Aust-Agder NIVA RAPPORT L.NR. 6331-2012

Siden siteres som:

Karlsbakk E, Hamnes I, Magnusson C, Ytrehus B og Hansen H (2018, 5. juni). Anguillicoloides crassus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2548