Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Chlorophyllum brunneum lumsk parasollsopp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Lumsk parasollsopp (Chlorophyllum brunneum) er hovedsakelig en innendørs art (saprotrof) i veksthus og i (store) blomsterpotter. Dette er en giftig forvekslingart til rødnende parasollsopp (Chlorophyllum rhacodes), og skilles bl.a. på en markert, bred knoll nederst på stilken.

Lumsk parasollsopp er bare er tatt etpar ganger utendørs; i Tøyenhagen, Oslo i 1929 (ikke gjenfunnet), samt et ikke-belagt (ikke verifisert) funn fra komposthaug Nordland, Vestvågøy 2015. Usikkert om denne kan regnes som etablert utendørs i Norge med reproduserende bestander, men det er en rekke funn utendørs i Sverige og Danmark, der den regnes som etablert og reproduserende. Mørketall er usikre; arten er iøynefallende, men komposthauger o.l. kartlegges lite.

Artern spres (introduseres) trolig fra veksthus/plantepotter ved avfall til kompost/avfallsdeponier. Videre spredning i naturen må antas å være i hovedsak lokal.

Det er ikke kjent noen økologiske effekter av spredning av arten i Norden.

Konklusjon

Lumsk parasollsopp (Chlorophyllum brunneum) forekommer i hovedsak innendørs i Norge. men er funnet hyppigere utendørs i Sverige og Danmark, der den regnes som etablert og reproduserende. Vi har dermed under tvil valgt å betrakte den som reproduserende også her (alternativet er en dørstokkart). Arten har ingen kjent økologisk effekt på stedegne arter, og invasjonspotensialet er setimert som begrenset. Arten er derfor vurdert til lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kunnskapen om artens populasjoner utendørs er generelt mangelfull. For estimering av levetid er det tatt utgangspunkt i kjent forekomstareal inkludert mørketall (40 km2). Blir NT etter B2 med fragmenteringskriteriet oppfylt
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Den gjennomsnittlige økningen er høyst usikker, men antas å være svært liten.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Artens klimakrav er lite kjent, og introduksjoner fra veksthus/plantepotter til naturen kan ha utgangspunkt i artsforekomster med forskjellig opphavsland og forskjellige klimakrav.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 10 20 200 10 20 200
Forekomstareal (km2) 4 2 10 50 8 40 200
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Ut i fra bl.a. mange utendørsfunn i Sverige, antar vi at mørketallene er høye (samtidig som arten er iøynefallende, og bør ikke være svært oversett). Flest innendørsfunn (i potter, etc.) er fra Oslofjordsområdet, og vi antar at arten her finnes også utendørs på kompost etc..
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 15 80 400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Lumsk parasollsopp er bare er tatt etpar ganger utendørs; i Tøyenhagen, Oslo i 1929 (ikke gjenfunnet), samt et ikke-belagt (ikke verifisert) funn fra komposthaug Nordland, Vestvågøy 2015. Usikkert om denne kan regnes som etablert utendørs i Norge med reproduserende bestander, men det er en rekke funn utendørs i Sverige og Danmark, der den regnes som etablert og reproduserende. Mørketall er usikre; arten er iøynefallende, men komposthauger o.l. kartlegges lite.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1929 2012 4
( 4   *  5)
Her er bare inkludert det ene funnet utendørs i Oslo (1929). Innendørs funn er fra: Oslo og Akershus, Vestfold, Roagand, Sogn og Fjordane 1970-1997. OsA
2012 2017 1
( 1   *  20)
1
( 1   *  10)
Kun ett utendørsfunn i nyere tid (Nordland 2015)
No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ukjent

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Naturlig, opprinnelig utbredelse ikke kjent, men trolig Nord-Amerika, der den ble beskrevet fra allerede på 1920-tallet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Trolig tilnærmet ubikvist, siden den bl.a. spres med potteplanter.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1900-1949 Oslo: Tøyenhagen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av habitatmateriale, jord o.l. Ukjent Ukjent Pågående Mest i veksthus/med potteplanter.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av hageavfall o.l. Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Mest i veksthus/med potteplanter. Ut i fra tilgjengelige data er introduksjon til naturen svært sjelden, men rapportert vanligere i Sverige.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Knudsen, H. and Vesterholt, J. 2008. Funga Nordica

URI

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm

Siden siteres som:

Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Chlorophyllum brunneum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2545