Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Epinotia fraternana kobberkveldvikler

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sommerfugler og er terrestrisk.

Kobberkveldvikler (Epinotia fraternana) er en relativt liten vikler med vingespenn på 10–13 mm. Framvingen er mørkt grå- og brunmarmorert med lyse, sølvhvite flekker som danner to mer eller mindre distinkte tverrbånd. Bakvingen er mørkegrå. Arten lever på ulike arter i edelgranslekta (Abies), først og fremst på edelgran (Abies alba) og kjempeedelgran (Abies grandis). Larvene minerer barnålene på sensommeren. De fullvoksne larvene slipper seg ned fra treet og overvintrer i en kokong i strøfallet på bakken. De forpupper seg etter overvintringen og klekker i mai. De voksne sommerfuglene kan finnes svermende rundt vertsplanten i mai–juli. De oppholder seg ofte høyt oppe i treet. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Europa samt Russland. Den har trolig blitt innført til Norge sammen med vertsplanten, og får dermed status som fremmed art. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at den har spredd seg hit naturlig.

Først påvist i Bergen i Hordaland i 1981, deretter i Ås i Akershus i 1999. Arten har etter 1999 blitt påvist på drøyt 10 ytterligere lokaliteter langs kysten fra Halden til Stavanger. Sannsynligvis finnes arten mange flere steder hvor den ennå ikke er funnet. Det er usikkert om artens forekomst i Norge er et resultat av én eller flere introduksjoner.

Arten følger vertsplanten edelgran (Abies spp.). Edelgran er ikke naturlig hjemmehørende i Norge, men finnes plantet i parker, hager og plantefelter, og i noen grad forvillet. Kobberkveldvikler sprer seg trolig både på egenhånd, og med menneskelig hjelp gjennom utplanting av infiserte grantrær.

Artens kjente utbredelse i Norge har ekspandert fra to kommuner i to fylker i 1999, til 11 kommuner i syv fylker i 2016. Det må anses at arten i dag har en kraftig og pågående ekspansjon.

Arten er utelukkende knyttet til arter av edelgran, som selv har status som fremmede i Norge. Arten har ingen kjente økologiske effekter på stedegne norske arter.

Konklusjon

Arten har stort invasjonspotensial og vil trolig forbli etablert i Norge så lenge vertsplanten edelgran finnes her. Utbredelsesområdet vil trolig komme til å øke i fremtiden. Arten er potensiell skadegjører på vertsplanten, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter. Den får risikokategorien potensielt høy risiko (PH) på grunn av sitt store invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Få kjente lokaliteter, men antakeligvis høye mørketall samt pågående ekspansjon.
Gjeldende rødlistekriterium
B1, D2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data
Selv om arten er kjent i Norge fra 1981, later det til at den først begynte å ekspandere på 2000-tallet. I perioden 1999 til 2016 økte antallet kjente lokaliteter fra én lokalitet i ett fylke til ca. 15 lokaliteter i seks fylker (to usikre funn fra Møre og Romsdal er her utelatt). Det er uvisst hvor mye som skyldes reell ekspansjon og hvor mye som skyldes andre faktorer som økt deteksjonsgrad. I estimatene er det regnet med at artens forekomstareal økte fra 16 km2 i 1999 til 180 km2 i 2016 (dette inkluderer mørketall), noe som innebærer en årlig økning på ca. 10 km2.
Ekspansjonshastighet i m/år
164.19

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Arten vil formodentlig kunne ekspandere lenger nordover med et varmere klima.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 60 2 5 20 120 300 1200
Utbredelsesområde (km2) 56700
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten følger i dag kysten, og det antas at den vil fortsette å følge kysten også i fremtiden, men at den vil ekspandere noe nordover. Vertsplanten edelgran (Abies spp.) forekommer allerede mange steder langs kysten nord til Nord-Trøndelag, og sporadisk videre nordover til Troms.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 400 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Først påvist i Bergen i Hordaland i 1981, deretter i Ås i Akershus i 1999. Arten har etter 1999 blitt påvist på drøyt 10 ytterligere lokaliteter langs kysten fra Halden til Stavanger. Sannsynligvis finnes arten mange flere steder hvor den ennå ikke er funnet. Det er usikkert om artens forekomst i Norge er et resultat av én eller flere introduksjoner.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 1999 8
( 8   *  2) 		Med kun to kjente forekomster t.o.m. 1999, er utbredelsesområdet satt likt forekomstarealet. OsA,Ho
2000 2017 60
( 60   *  3) 		Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten følger edelgran (Abies spp.); detaljer ukjent.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Kjent fra Mellom-Europa, Sørøst-Europa og Russland

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980-1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1981 Bergen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T38-C-1 plantasjeskog
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
som parasitter på/i planter Spredning Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Skadedyr på edelgran (Abies spp.)
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Aarvik, L., Berggren, K. & Hansen, L.O. (redaktører) 2000. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae 192
  • Razowski, J. 2003. Tortricidae (Lepidoptera) of Europe. Volume 2. Olethreutinae
  • Bradley, J. D., Tremewan, W. G. & Smith, A. 1979. British Tortricoid Moths. Tortricidae: Olethreutinae VIII + 336

Siden siteres som:

Ødegaard F, Endrestøl A, Elven H, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G og Åstrøm S (2018, 5. juni). Epinotia fraternana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 31. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2542