Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Guignardia aesculi

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Guignardia aesculi fører til brune flekkar på blad på hestekastanje (Aesculi hippocastanum). Flekkane kan vera fleire cm2 store, og dei har ei typisk gul sone (halo) mot det grøne vevet på bladplata. I det brune vevet er det tett med bitte små, mørke sporehus (ukjønna). Flekkane oppstår både i kantane av blada og inne på bladplatene. Flekkane ser først ut som vasstrukne, uregelmessige felt. Etter 10-20 dagar eller lengre kjem flekkane meir til syne. Sjukdomen vert kalla ”leaf blotch” på engelsk, men han har ikkje fått noko norsk namn. Ved sterke angrep krøllar bladkantane seg oppover og det vert tidleg bladfall. Opphavet til soppen reknar ein med er i USA. Han vart første gong funnen i Europa i 1950 og finst no i mange europeiske land (Talgø og Stensvand 2011).

Her i landet vart soppen registrert for første gong i Horten, Tønsberg og Sandefjord i august 2006 (Talgø et al. 2006). Materiale frå det første funnet finst i herbariet ved NIBIO, Ås. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen og parken ved Universitetet på Ås (NMBU). Vi fekk også tilsendt blad frå Grimstad med sterke angrep. Der hadde symptom vore observert dei 2-3 siste åra på eit tre som var planta midt på 1960 talet. Seinare fann vi soppen i Oslo og Hordaland. Truleg har soppen spreidd til mange andre område, men sidan det ikkje gjennomført noko kartlegging, kan ikkje dette stadfestast.

G. aesculi har truleg kome til landet via import av hestekastanje. I bladflekkane som soppen fører til, vert det dannar sporehus med konidiesporar (ukjønna) som spreiar soppen med vassprut til blad innan same treet eller til nabotre. Soppen overvintrar i visne blad på bakken og dannar der kjønna sporar som spreiar soppen til nye, grøne blad om våren. Desse sporane er vindbårne og kan spreia seg over større avstandar enn konidiane. Ved å fjerna blada på bakken om hausten reduserar ein smittepresset.

Soppen spreidde seg raskt i Oslofjordområdet etter det første funnet, så han vil truleg spreia seg til alle område der det finst hestekastanje. Invasjonspotensialet er vurdert til kategorien "begrensa" (2).

Hestekastanje er innført, så G. aesculi går ikkje utover naturlege bestand, men denne trearten har forvilla seg frå hagar og anlegg i låglandet heilt til Nordland.

Konklusjon

Hestekastanje har dei seinare åra vorte ramma av fleire nye sjukdomar, som bakteriekreft (Pseudomonas syringae pv aesculi) og mjøldogg (Erysiphe flexuosa) og er ikkje lenger ein treart vi kan tilråda å planta (Talgø et al. 2012). Guignardia aesculi er vurdert til "lav risiko" (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Beste anslag av førekomstareal 160 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
8
Beskriv underliggende antakelser og data
Rimeleg å anta to nye førekomstar per år basert på omfanget soppen no har i Oslofjordområdet.
Ekspansjonshastighet i m/år
180.64

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Mildare, våtare klima fremjar spreiing og etablering av soppen

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Avgrensa til område med hestekastanje.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 80 1 2 3 80 160 240
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Kor vidt førekomstarealet vil gå opp dei neste 50 åra vil i stor grad vera avhengig av korleis det går med hestekastanjen framover - spesielt bakteriekreft (Perminow et al. 2014) vil kunna redusera bestandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Her i landet vart soppen registrert for første gong i Horten, Tønsberg og Sandefjord i august 2006 (Talgø et al. 2006). Materiale frå det første funnet finst i herbariet ved NIBIO, Ås. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen og parken ved Universitetet på Ås (NMBU). Vi fekk også tilsendt blad frå Grimstad med sterke angrep. Der hadde symptom vore observert dei 2-3 siste åra på eit tre som var planta midt på 1960 talet. Seinare fann vi soppen i Oslo og Hordaland. Truleg har soppen spreidd til mange andre område, men sidan det ikkje gjennomført noko kartlegging, kan ikkje dette stadfestast.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2006 2017 80
( 80   *  2) 		Dette er ikkje ein sjukdom det har vore gjort systematisk kartlegging av, men det er rimeleg å anta at soppen også finst i kystområda som grensar til fylke med påviste funn. Går ut frå 20 funn * 4 km2. Øs,OsA,Ve,Aa,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

DAISIE (Delviering Alien Invasive Species Inventories for Europe) viser at bl. a. Tyskland har G. aesculi på listen over fremmede arter.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Ein reknar USA som opphavsland (https://www.bartlett.com/resources/Guignardia-Leaf-Blotch_UK.pdf)

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika, Europa og Asia [https://wiki.bugwood.org/Guignardia_aesculi_(guignardia_leaf_spot_on_buckeye)]

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Truleg med import av hestekastanje til grøntanlegg frå eit anna Europeisk land.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2006 Horten

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
TS-T5 Levende vedaktige planter
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Importen har gått ned på grunn av at fleire, nye sjukdomar rammar hestekastanje. I tillegg til Guignardia aesculi har vi fått inn mjøldogg (Erysiphe flexuosa) og bakteriekreft (Pseudomonas syringae pv. aesculi). Hestekastanje er difor ikkje lenger ein treart som vert tilrådd i anlegg.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Kan spre seg over større avstander med sporer

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ikkje skadeleg for menneske. Fører til flekka på blad på hestekastanje. Ved sterke angrep krøllar blada seg, vert brune og fell av tidleg.
Økonomiske effekter
Hestekastanje har dei seinare åra vorte ramma av både Guignardia og andre sjukdomar som har ført til økonomiske tap i planteskule/anleggsbransjen
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Talgø, V., Herrero, M., Stensvand, A. 2006 b. To nye bladsjukdomar på hestekastanje Park og anlegg 2006: 34-35

Siden siteres som:

Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Guignardia aesculi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2532