Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Didymascella thujina tujasopp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Tujasopp (Didymascella thujina) er mest vanleg på kjempetuja (Thuja plicata), men frå USA er det kjent at denne soppen også kan gi svake angrep på andre tuja-artar og lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana). Tujasopp er spesielt problematisk i planteskular i område med fuktige klima. Angrepet syner seg fyrst på nedre delar av plantene som bleike flekkar på oversida av nåler. Flekkane svell etter kvart og vert raudbrune til svarte. Det dannast frå 1-3 av desse puteliknande flekkane/sporehusa (apothecia) pr. nål. I byrjinga ligg sporehusa under overhuda (epidermis), men etter kvart som dei vert mogne sprekk epidermis opp og dei runde, brune sporehusa kjem til syne. Etter sporekasting vert nålene brungrå. Område der sporehusa sat ramlar etter kvart ut, og etterlet eit hol som kan sjå ut som eit insektgnag. Det er typisk at det er friske nåler innimellom dei sjuke. Angrepa er størst der plantene står tett, noko som ofte er tilfelle for hekkplantingar, og der det er skugge. Dette på grunn av sakte opptørking etter nedbør og doggfall, noko som fører til eit idelt mikroklima for soppen. Planter som er under 4 år gamle kan dauda ned på ein vekstsesong, medan større planter fyrst og fremst vert brune og øydelagde på dei nedre greinkransane. Ved sterke angrep vert greinene snaue for nåler. Det har synt seg at di eldre plantene vert di svakare vert angrepa (Talgø et al. 2003).

Det er ikkje kartlagt for D. thujina i Noreg, så vi veit lite om utbreiing, men soppen vart rapportert frå ei planteskule i 1939 rapportert av Jørstad & Roll-Hansen (1943). Etter 2000 har vi ved NIBIO i Ås fått inn prøvar av kjempetuja med angrep av soppen frå Hordaland og Oppland.

Soppen overvintrar som sporehus i nålene og dei kjønna sporane (ascosporar) spreiast med vind om våren. Soppen kan også spreia seg innan same treet ved å senda ut sopptrådar (hyfer) frå infiserte nåler til friske nabonåler. Over lengre avstandar har det synt seg at sporane kan spreia seg med vind opp til fleire kilometer, men flytting av smitta plantemateriale er hovudårsaka til spreiing til nye område. Sporespreiinga kan førekoma i heile sesongen dersom temperaturen er over 10 ºC, men dei fleste infeksjonane skjer på seinsommaren eller tidleg på hausten. Sporane har eit klebrig lag utanpå som gjer at dei heng godt fast på nålene og kan spira når det er fuktig nok.

Soppen har potensiale til å spreia seg relativt raskt til andre tuja planter på grunna av dei kjønna sporane. Dessutan er tuja ein planteart det vert importert mykje av, så faren er stor for at vi får stadig nye introduksjonar i park- og hageanlegg.

Vertplantene til tujasopp er ikkje stadeigne i Noreg, men tuja finst forvilla, så vi kan ikkje sjå bort i frå at det finst angrep på desse.

Konklusjon

Sidan soppen er så bunden til tuja er ikkje dette ein art som vil truga stadeigne planteartar. Arten er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Beste anslag av førekomstareal 80 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1,3
Beskriv underliggende antakelser og data
Eit funn i 2015 (1/3 * 4 km2)
Ekspansjonshastighet i m/år
41.16

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Som for sopp generelt vil mildare og fuktigare klima gjera D. thujina betre i stand til å spreia seg og infisera, men vertplantene er ikkje stadeigne i Noreg så difor ingen økologiske konsevensar.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Avgrensa til utbreiing av vertplanta (tuja)

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 40 1 2 5 40 80 200
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Tuja er planta over store delar av landet. Soppen vil truleg etablera seg i heile Sør-Noreg dei neste 50 åra og kanskje nordover etter som klimaet endrar seg.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 300 500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det er ikkje kartlagt for D. thujina i Noreg, så vi veit lite om utbreiing, men soppen vart rapportert frå ei planteskule i 1939 rapportert av Jørstad & Roll-Hansen (1943). Etter 2000 har vi ved NIBIO i Ås fått inn prøvar av kjempetuja med angrep av soppen frå Hordaland og Oppland.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1939 2017 40
( 40   *  1)
Antek 10 sikre funn x 4 km2 OsA,Aa,Ro,Ho
1950 2015 Biri He

Utbredelseshistorikk i utlandet

DAISIE (Delviering Alien Invasive Species Inventories for Europe) viser at bl. a. Tyskland og Danmark har D. thujina på listen over fremmede arter.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Truleg med import frå eit land i Europa

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1939 Os, Hordaland
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T5 Levende vedaktige planter
0.1-1.9
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Ukjent 2 - 10 Ukjent
som parasitter på/i planter Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent 2 - 10 Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt på menneske. Gjer skade på tuja.
Økonomiske effekter
Minimal - litt reduksjon i kvalitet på planter ved angrep i grøntanlegg, men ingen rapporterte skadar i norske planteskular
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden
Liten

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Talgø, V., Singh, H. M., Stensvand, A. 2003. Didymascella thujina (tujasopp) Planteforsk. Grønn kunnskap 7: 2
  • Jørstad, J. & Roll-Hasen, F. 1943.. Melding om sykdommer pa skogtraes i arene. 1936 - 1941 National Samlinge Rikstrykkeri, Oslo, 25.

Siden siteres som:

Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Didymascella thujina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2530