Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
[11] | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.
Tujasopp (Didymascella thujina) er mest vanleg på kjempetuja (Thuja plicata), men frå USA er det kjent at denne soppen også kan gi svake angrep på andre tuja-artar og lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana). Tujasopp er spesielt problematisk i planteskular i område med fuktige klima. Angrepet syner seg fyrst på nedre delar av plantene som bleike flekkar på oversida av nåler. Flekkane svell etter kvart og vert raudbrune til svarte. Det dannast frå 1-3 av desse puteliknande flekkane/sporehusa (apothecia) pr. nål. I byrjinga ligg sporehusa under overhuda (epidermis), men etter kvart som dei vert mogne sprekk epidermis opp og dei runde, brune sporehusa kjem til syne. Etter sporekasting vert nålene brungrå. Område der sporehusa sat ramlar etter kvart ut, og etterlet eit hol som kan sjå ut som eit insektgnag. Det er typisk at det er friske nåler innimellom dei sjuke. Angrepa er størst der plantene står tett, noko som ofte er tilfelle for hekkplantingar, og der det er skugge. Dette på grunn av sakte opptørking etter nedbør og doggfall, noko som fører til eit idelt mikroklima for soppen. Planter som er under 4 år gamle kan dauda ned på ein vekstsesong, medan større planter fyrst og fremst vert brune og øydelagde på dei nedre greinkransane. Ved sterke angrep vert greinene snaue for nåler. Det har synt seg at di eldre plantene vert di svakare vert angrepa (Talgø et al. 2003).
Det er ikkje kartlagt for D. thujina i Noreg, så vi veit lite om utbreiing, men soppen vart rapportert frå ei planteskule i 1939 rapportert av Jørstad & Roll-Hansen (1943). Etter 2000 har vi ved NIBIO i Ås fått inn prøvar av kjempetuja med angrep av soppen frå Hordaland og Oppland.
Soppen overvintrar som sporehus i nålene og dei kjønna sporane (ascosporar) spreiast med vind om våren. Soppen kan også spreia seg innan same treet ved å senda ut sopptrådar (hyfer) frå infiserte nåler til friske nabonåler. Over lengre avstandar har det synt seg at sporane kan spreia seg med vind opp til fleire kilometer, men flytting av smitta plantemateriale er hovudårsaka til spreiing til nye område. Sporespreiinga kan førekoma i heile sesongen dersom temperaturen er over 10 ºC, men dei fleste infeksjonane skjer på seinsommaren eller tidleg på hausten. Sporane har eit klebrig lag utanpå som gjer at dei heng godt fast på nålene og kan spira når det er fuktig nok.
Soppen har potensiale til å spreia seg relativt raskt til andre tuja planter på grunna av dei kjønna sporane. Dessutan er tuja ein planteart det vert importert mykje av, så faren er stor for at vi får stadig nye introduksjonar i park- og hageanlegg.
Vertplantene til tujasopp er ikkje stadeigne i Noreg, men tuja finst forvilla, så vi kan ikkje sjå bort i frå at det finst angrep på desse.
Sidan soppen er så bunden til tuja er ikkje dette ein art som vil truga stadeigne planteartar. Arten er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 40 | 1 | 2 | 5 | 40 | 80 | 200 | |
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 200 | 300 | 500 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Det er ikkje kartlagt for D. thujina i Noreg, så vi veit lite om utbreiing, men soppen vart rapportert frå ei planteskule i 1939 rapportert av Jørstad & Roll-Hansen (1943). Etter 2000 har vi ved NIBIO i Ås fått inn prøvar av kjempetuja med angrep av soppen frå Hordaland og Oppland.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1939 | 2017 |
40
( 40 * 1) |
Antek 10 sikre funn x 4 km2 | OsA,Aa,Ro,Ho | |||
1950 | 2015 | Biri | He |
DAISIE (Delviering Alien Invasive Species Inventories for Europe) viser at bl. a. Tyskland og Danmark har D. thujina på listen over fremmede arter.
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1939 | Os, Hordaland | ||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
TS-T5 | Levende vedaktige planter |
|
|
0.1-1.9 | ||
T43-C-1 | plener, parker og liknende |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
som parasitter på/i planter | Ukjent | 2 - 10 | Ukjent | ||
som parasitter på/i planter | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Ukjent |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
som parasitter på/i planter | Introduksjon | Ukjent | 2 - 10 | Pågående |
Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Didymascella thujina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2530