Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Petricolaria pholadiformis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Petricolaria pholadiformis er en boremusling som borer seg inn i hard leire, mudder, tre eller kalkstein og lever i hulene som den lager. Arten lever på relativ grunt vann (ned til 8 meters dyp), men kan grave seg dypt ned i sedimentet. Arten kan overleve lave saltholdigheter (7.5-10 psu) i kortere peridoer, men trives best ved 20-35 psu. I Østersjøen forekommer arten ved 10-30 psu. P. pholadiformis forekommer innenfor et bredt temperaturspekter, fra tempererte til subtropiske områder. P. pholadiformis har sin naturlige utbredelse ved Amerikas østkyst fra St. Lawrence-bukta i nord til Vestindia i sør ( Abbott 1974). De første funn i Europa ble gjort i Cricksea på sørøstkysten av England i juli 1890 (Eno et al. 1997). Herfra har arten spredd seg til vestkysten av Danmark, Skagerrak, Kattegat og Storebelt i først halvdel av 1900-tallet. Arten er i dag i tilbakegang i Vadehavet (Jensen 2010) .

De første funn i Norge ble gjort på Jomfruland i 1953 men var kun døde skall (Rustad 1955). Først i 1962 ble det gjort funn av levende individer (Stene 1963). I årene 1971 - 2015 er det funnet flere tomme skall fra Vestfold (Tjøme og Larvik), Telemark (Gjessøya), Austagder (Grimstad, Arendal) og Rogaland (Egersund). Et levende individ ble fotografert i Lysefjorden (Forsand), Rogaland 2. desember 2015 (Sneli og Svensen 2016)

P. pholadiformis ble introdusert til Europa fra Øst-Amerika, sannsynligvis sammen med import av østers (Crassostrea virginica). Arten spres videre med pelagiske larver og kanskje har arten kommet til Norge med havstrømmer fra Danmark. Introduksjon av arten til Hellas, i Middelhavet, var sannsynligvis ved ballastvann (Zenetos et al., 2009). .

Arten har allerede vært tilstede omkring 50 år i Norge. Det er rimelig grunn til å forvente at den vil bli værende i Norge. Det finnes bestander i danske farvann og Kattegat som kan gi opphav til nye forekomster i Norge (spredning av larver), og sporadiske populasjoner kan finnes. Arten er imidlertid bare kjent fra noen få forekomster i Norge (Vestfold-Rogaland) og har vist liten evne til videre spredning. Ut fra dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial.

P. pholadiformis filtrerer små partikler (planteplankton og detritus) fra vannmassene. Det foreligger rapporter om at arten har fortrengt stedlige borende muslinger i Nederland og Belgia (Främmande arter: http://www.frammandearter.se/0/2english/pdf/Petricola_pholadiformis.pdf ), men dette er usikkert. Fra andre områder (Britiske farvann) har det ikke vært rapportert om effekter. Arten vurderes derfor til å ha ingen kjent økologisk effekt.

Konklusjon

De begrensede funnene som er gjort i Norge tilsier at arten har et begrenset invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt. Petricolaria pholadiformis vurderes derfor til kategorien "Lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er gjort meget få funn av arten i Norge. De fleste funn er av døde skall.1 levende individ ble observert i 2015 (Lysefjorden)
Arten har allerede vært tilstede omkring 50 år i Norge. Det er rimelig grunn til å forvente at den vil bli værende i Norge.
Gjeldende rødlistekriterium
D2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er gjort meget få funn av arten i Norge. De fleste funn er av døde skall.1 levende individ ble observert i 2015 (Lysefjorden)
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 5 10 20 5 10 20
Forekomstareal (km2) 4 5 10 20 20 40 80
Utbredelsesområde (km2) 40
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten spres med pelagiske larver. De begrensede funnene som er gjort i Norge viser imidlertid at dette er en art som har liten spredningsevne, men at sporadiske populasjoner kan finnes.

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20 40 80

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De første funn i Norge ble gjort på Jomfruland i 1953 men var kun døde skall (Rustad 1955). Først i 1962 ble det gjort funn av levende individer (Stene 1963). I årene 1971 - 2015 er det funnet flere tomme skall fra Vestfold (Tjøme og Larvik), Telemark (Gjessøya), Austagder (Grimstad, Arendal) og Rogaland (Egersund). Et levende individ ble fotografert i Lysefjorden (Forsand), Rogaland 2. desember 2015 (Sneli og Svensen 2016)
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1953 1953 Jomfruland 1
( 1   *  10) 		4
( 4   *  10) 		Døde skall (Rustad 1955) Te
1963 1963 Jomfruland 1
( 1   *  10) 		4
( 4   *  10) 		Levende skjell (Stene 1963) Te
1971 2010 Austagder 6
( 6   *  10) 		24
( 24   *  10) 		Info hentet fra Artskart:
1971: Grimstad (Per Bie Wikander)1975: Grimstad (Per Bie Wikander)
1984 og 1986 Gjessøya, Arendal: på strand (K.A.Olsen).2009: Sandø, Tjøme, Vestfold
2010, Engholmen, Tvedestrand: tomt skall 		Ve,Te,Aa
2012 2012 Ula havn, Larvik 1
( 1   *  10) 		4
( 4   *  10) 		Skallet var ikke så gammelt og tyder på at det kan være en populasjon i nærheten. Det ble søkt etter levende individer med dykker på denne lokaliteten, men det ble ikke funnet noen. (Husa mfl. 2013). Ve
1954 1954 vest for Løkstad, Jomfruland 5
( 5   *  10) 		4
( 4   *  10) 		Døde skall, funnet av Stene. Te
2015 2015 Egersund og Lysefjorden 2
( 2   *  10) 		8
( 8   *  10) 		Dødt skall funnet v. Egersund bru, Egersund.Levende individ fotografert i Lysefjorden, Forsand, under Lysefjordbrua, Rogaland, 2. des 2015.Ref: Sneli og Svensen (2016) Ro
1950 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

Petricolaria pholadiformis kom til Europa fra Øst-Amerika, sannsynligvis sammen med import av østers. De første funn ble gjort i Cricksea på sørøstkysten av England i juli 1893. Herfra spredde arten seg til Belgia 1899 (Loppens, 1902), Skagerrak i 1905, vestkysten av Danmark 1906 (Jensen & Knudsen, 2005), Kattegat i 1931 og Storebelt 1943 (Jensen & Knudsen 1995). I 1934 hadde arten etablert seg i den vestre del av Limfjorden i Danmark. Senere er det gjort sporadiske funn i Østersjøen (Bevanger 2005).Arten er også introdusert til Stillehavskysten av USA (San Francisco-Washington, Carlton, 1992). Arten er også introdusert til Middelhavet (Hellas 1994), sannsynligvis med ballastvann (Zenetos et al., 2009). I storbritannia har arten spredt seg vestover til nord-Wales og nordover til Shetland, samt på Nordsjøsiden av Storbritannia (Budd 2005)

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk

Fra St. Lawrence-bukta i nord til Vestindia i sør ( Abbott 1974). Rapporteringer fra Utuguay og Vest-Afrika er basert på feilbestemmelser eller forveksling med andre arter (Coan 1997).

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet tropisk
Til Europa kom arten sannsynligvis fra Øst-Amerika sammen med import av østers. De første funn ble gjort i Cricksea på sørøstkysten av England i juli 1890. Herfra har arten spredd seg til vestkysten av Danmark, Skagerrak, Kattegat og Storebelt i først halvdel av 1900-tallet. Arten er i dag i tilbakegang i Vadehavet

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Petricola pholadiformis er introdusert til Europa sammen med østersimport. Arten spres med pelagiske larver og kanskje har arten kommet til Norge med havstrømmer fra Danmark.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1953

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1953 Jomfruland 1962 Jomfruland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Arten spres med pelagiske larver og har trolig kommet til Norge fra Danmark.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten spres med pelagiske larver

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jensen, Kathe R. Knudsen, Jørgen 1995. Annotated checklist of recent marine molluscs of Danish water 73
  • Rolf Olav Stene 1963. Muslinger og maneter Fauna 16: 82
  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natu Landbruksforlaget. Oslo 200 s.
  • Ditlef Rustad 1955. Boremuslingen Petricola pholadiformis Lmk., ny for Norge (?) Fauna 8: 60-62
  • Abbott, R. T. 1974. American Seashells 1-663
  • Jensen, K. 2010. Petricola pholadiformis Lamarck, 1818 - American piddock www.nobanis.org/marineidkey/ 2 s.
  • Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Rokkan Iversen K, Steen H, Jelmert A, Farestvedt E, Peter-sen H. 2013. Kartlegging av fremmede marine arter i indre og ytre Oslofjord. Utredning for DN 4-2013. Direktoratet for naturforvaltning 29
  • Coan, Eugene V. 1997. Recent species of the genus Petricola in the Eastern Pacific Veliger 40:: 298-340
  • Sneli, J-A., Svensen, E 2016. Amerikansk boremusling - nye funn Fauna 69 (1): 20-23
  • Budd, G.C. 2005. Petricolaria pholadiformis American piddock. In Tyler-Walters H. and Hiscock K. (eds) Marine Life Information Network: Biology and Sensitivity Key Information Reviews, [on-line]. Plymouth: Marine Biological Association of the United Kingdom.

Siden siteres som:

Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Petricolaria pholadiformis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. August) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2513