Carassius auratus gullfisk

Gullfisk Carassiuis auratus er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den har sin opprinnelige utbredelse fra Asia og ble innført til Norge på slutten av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Gullfisk i ulike former (raser) og fargevarianter er en av de vanligste artene i norske stueakvarier. Den er også en populær prydfisk i hagedammer. Gullfisk har farger fra gul og rød til svart, men utsatt fisk får raskt tilbake sin naturlige farge. Som akvariefisk har den vært gjenstand for mye avl, og finnes i mange varianter (Anon. 2011). Klimatiske forhold med lave vintertemperaturer er en sterkt begrensende faktor for at denne akvariefisken skal etablere seg i norsk natur. Gullfisk er en nær slektning av karuss, og villformen av gullfisk (e.g. sølvkaruss) forveksles lett med denne arten (Jensen 1968a). Sølvkaruss blir derimot vurdert som en robust fisk, og har trolig god overleve i norsk natur (Jensen 1968 a).

Gullfisk er flere ganger blitt innført og holdt i dammer siden siste del av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Dammer med gullfisk blir omtalt ved Arendal, Tjensvold i nærheten av Stavanger (innført ca. 1870), og flere dammer ved Kristiania. Tidlig på 1900-talet var det trolig bare dammen ved Arendal som fremdeles hadde en reproduserende bestand av gullfisk. Den hadde tidligere også formert seg i dammen ved Tjernsvold, og hadde også overlevd vinteren i noen dammer ved Oslo. Dammen ved Arendal kan ha vært Springvannsdammen (Kleiven & Hesthagen 2012). Om det er sølvkaruss eller vanlig karuss i denne lokaliteten i dag, er ikke kjent. I en dam ved Kilsund øst for Arendal har det vært en reproduserende bestand av gullfisk siden 2004, med unntak av i 2009.

På 1960-tallet var det ingen kjente lokaliteter med gullfisk her i landet (Jensen 1968a). På 1980-tallet ble det satt ut gullfisk i Stamnestjernet i Vestby kommune, Akershus (Mo 1996). Dette var trolig akvariefisk. Denne lokaliteten hadde i en periode en relativt tett bestand av gullfisk. Den anses nå som utdødd (Tor Atle Mo, pers. med.). Men i de siste årene er det rapportert om flere nye lokaliteter med gullfisk (Hesthagen & Sandlund 2016). Dette gjelder blant annet Tretjern i Skedsmo i Akershus og Svarttjern ved Romsås i Asker. I en dam ved Løberg i Skien ble det påvist gullfisk i 2014. I Vest-Agder er det gullfisk i Barselvann i Kristiansand. Det samme gjelder Lomtjern i Vennesla kommune, alternativt gullvederbuk. I Rogaland skal det være gullfisk i et tjern ved Eigersund, i Eivindtjern i Haugesund og i Rævurstjern i Hå kommune. I 2016 ble det rapportert om gullfisk i Ormetjern i Åmot i Vinje kommune, Telemark (Hesthagen & Sandlund 2016). Gullfisk er i dag kjent fra åtte lokaliteter. Men mørketallene ansees som høye, spesielt finnes den trolig i mange pryd- og gårdsdammer. Introduksjonstidspunkt og status hos gullfisk i de enkelte lokalitetene er ikke kjent.

Gullfisk blir trolig satt ut i naturen av akvarieeiere og personer som holder den som prydfisk i dammer. Noen forekomster kan ha sammenheng med at eierne ønsker å kvitte seg med fisken. Rømninger fra hage/pryd- eller gårdsdammer kan trolig forårsake spredning i forbindelse med flom. Det er ukjent om noen setter ut gullfisk for å etablere et fiske.

Invasjonspotensialet til gullfisk vurderes som stort. Gullfisk blir spredt ved menneskelig aktivitet. I de fleste lokaliteter er de klimatiske forholdene med lav vintertemperatur en flaskehals for overlevelsen. I mange lokaliteter hvor gullfisk blir satt ut, forsvinner den trolig ut i løpet av relativt kort tid. Men i flere lokaliteter har den altså opprettholdt bestander gjennom mange år. Utbredelsen er i hovedsak begrenset til kystnære og lavereliggende lokaliteter. Imidlertid er det altså nå påvist gullfisk i Vinje, Telemark fylke (Hesthagen & Sandlund 2016a, b). Gullfisk vil begunstiges av de pågående klimaendringene.

Den økologiske effekten er trolig liten. Hos gullfisk i Stamnestjernet er det påvist en ny art bendelmark for Norge, nemlig Dilepis unilateralis (Mo 1996). Gullfisk kan krysse seg med karuss, men avkommet er trolig ikke befruktningsdyktig (Smartt 2007). Den kan også etablere relativt tette bestander (Mo 1996). Følgelig kan den sannsynligvis være en konkurrent til flere stedegen fisk om plass og næring. Dette dreier seg trolig først og fremst om enkelte karpefiskearter. Det er mulig at også andre vannnlevende organismer som frosk og salamander påvirkes negativt av gullfisk.

Gullfisk i naturen skyldes mest trolig at eiere av hagedammer eller akvarier har satt den ut for å kvitte seg med fisken. Det kan også ha skjedd flytting til nye lokaliteter fra etablerte bestander i naturen. Forekomst av gullfisk i naturen er kjent fra færre en 10 lokaliteter, men mørketallene er trolig høye. De klimatiske forholdene med lave vintertemperaturer gjør at de fleste bestander dør ut i løpet av relativt kort tid (idag). Forekomsten av gullfisk er begrensa til mindre vannforekomster hvor det trolig er få andre fiskearter. Den kan danne relativt tette bestander, og være en trussel mot fisk og andre vannlevende organismer som frosk og salamander. Gullfisk kan overføre nye parasitter til en lokalitet. Den kan hybridisere med annen karpefisk som karuss, som er en nærstående art. Gullfisk havner i kategorien høy risiko.