Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Gjelder for Norge med fastland.
Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR
Arten er en tradisjonell produksjonsart (i utstrakt bruk før 1700).
Pære Pyrus communis er et middelsstort tre. Det er en kulturplante, trolig oppstått fra Pyrus pyraster fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus, med mulig innblanding av andre arter. Pære har nok vært dyrket i Norge siden godt før 1800, kanskje siden middelalderen. Det har frøreproduksjon og kan også danne klonale kratt ved rotskudd. Fruktene (bærepler) blir spist av fugl og frøene spredt langt vekk, fortrinnsvis til skog og kratt der fuglene sitter og skiter ut frøene. Pære er antatt å være en tradisjonell produksjonsart i utstrakt bruk før 1700 og skal derfor ikke risikovurderes. Den ble ved forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert til potensielt høg risiko, dvs. på grunn av invasjonspotensialet.
Eldste belegg i samlingene som trolig forvillet er så sent som i 1889 fra Svinesund i Øf Halden, og fram til 1970 er det bare noen ytterst få belegg. Det er heller ikke mange rapporter om at folk har sett pære utafor hager før den tid. Antallet rapporter og belegg har imidlertid økt de siste 30 årene. Dette kan ha flere årsaker, bl.a. omlegginger i landbruket, med bortfall av utmarksbeite, og med noen tiår forsinkelse på grunn av artens generasjonslengde, og også fordi botanikerne er blitt mer opptatt av fremmede arter. Det er foreløpig ikke noen rapport - kjent for oss - som sier at pære har etablert en reproduserende populasjon utafor frukthager. Våre data i dag tyder ikke på at pære blir noe problem i norsk natur i overskuelig framtid. De rapportene som sier noe, nevner enkelttrær, "kratt" etc., og til og med i de beste pæredistriktene i Hordaland og Sogn finner vi enkelttrær, ofte mange av dem, men alle synes skyldes direkte spredning ut fra hager. I en undersøkelse på 1990-tallet (Elven & Fremstad upubl.) av 151 lokaliteter langs Sognefjorden - fra vannskillet til ytterkysten, fantes forvillet pære bare på 7 lokaliteter (4,6%), alle i midtre fjordstrøk, dvs. de beste fruktdistriktene. Pære synes dermed å være adskillig mindre invasiv i norsk natur enn mange andre frukttrær.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Øf Halden; AA Tvedestrand |
8
( 8 * 1) |
Øs,Aa | |||
1901 | 1920 |
16
( 16 * 1) |
Øs,OsA,Bu | ||||
1921 | 1940 | Øf Sarpsborg; Ak Sørum |
8
( 8 * 1) |
Øs,OsA | |||
1961 | 1980 |
24
( 24 * 1) |
Øs,Bu,Te,Aa | ||||
1981 | 2000 |
52
( 52 * 1) |
Øs,OsA,Te,Aa,Va,Sf,Mr | ||||
2001 | 2016 |
104
( 104 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1889 | Øf Halden: Svinesund |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pyrus ×communis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 25. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2431