Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Monarthropalpus flavus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.

Monarthropalpus flavus tilhører familien gallmygg (Cecidomyiidae). Larvene som kan bli opp til 3 mm lange, lever inne i bladene av buksbom, og lager små fortykkelser med misfarging av bladet når de forpupper seg. Av den grunn regnes myggen som en skadegjører i hager, og kan enkelte år gjøre skade på buksbom-plantene. Arten er vidt utbredt i Europa hvor den har sitt opphav, men finnes i dag også i Nord-Amerika.

Arten er med sikkerhet bare kjent fra en forekomst i Norge, Botanisk hage i Oslo (Upublisert funn fra 2015).

Arten kan spres over landegrensene med infiserte buksbom-planter, og har nok et rimelig stort potensiale for egenspredning når den først er etablert.

Monarthropalpus flavus synes å ha et stort spredningspotensiale, og har i løpet av vel 100 år spredt seg til store deler av Nord-Amerika.

Ingen kjent effekt ut over den skade arten forårsaker på brydplanten buksbom.

Konklusjon

Lave vintertemperaturer vil være den begrensende faktoren for Monarthropalpus flavus utbredelse i Norge, men det er sannsynlig at den vil kunne etablere seg i gunstige områder. Siden arten ikke er noen skadedgjører i norsk natur, vurderes den i kategori "lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er så langt kun kjent fra én lokalitet i Norge, men da det må søkes bevisst etter arten, er sannsynligheten stor for at den har blitt oversett.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a(ii)c(iii)
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5
Beskriv underliggende antakelser og data
Kvalifisert gjetning basert på ny kunnskap om arten, og med antagelser om at arten med stor sannsynlighet er oversett i Norge.
Ekspansjonshastighet i m/år
100.33

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Mildere vintre vil kunne påvirke næringsplantens og - følgelig artrens utbredelse i Norge.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er knyttet til utbredelsen av buksbom (Buxus sempervirens) som i Norge best trives i kyststrøk i Sør-Norge (Herdighetssone 3).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 50 200 4 200 800
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er med sikkerhet bare kjent fra en forekomst i Norge, Botanisk hage i Oslo (Upublisert funn), men antas også å forekomme i andre større byer hvor tilgangen på næringsplanten er god. Vintertemperaturen vil sannsynligvis sette klare grenser for hvor arten kan overleve i Norge, men i kystområdene på Sør- og Vestlandet hvor næringsplanten trives ("Herdighetssone 3") er det stor sannsynligvis for at arten vil kunne etablere, eller allerede har etablert seg.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10 50 300

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er med sikkerhet bare kjent fra en forekomst i Norge, Botanisk hage i Oslo (Upublisert funn fra 2015).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har et stort spredningspotensial; både i Europa og Nord-Amerika finnes den i dag stort sett over alt hvor næringsplanten trives.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
Arten ble opprinnelig beskrevet fra Østerrike (Linz) i 1776 (Schrank 1776). Det er usikkert om artens opprinnelige utbredelse også omfattet deler av Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten er i dag kjent fra det meste av Europa, inkl. Sverige, og i tillegg fra Fjerne Østen og Nord-Amerika (Skuhrava et al. 2010; Fauna Europaea 2017).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten har med stor sannsynlighet fulgt med næringsplanten fra et annet land i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2010-

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 2015 Oslo 2016 Oslo
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T42-C-1 blomsterbed og liknende
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Tallrike ganger pr. år 101 - 1000 Pågående Arten er en vanlig parasitt på buksbom, en prydplante som selges i stort antall i de fleste hagesentre o.l. Infiserte planter antas å ha vært, eller er vanlig. Gallmyggen kan følge næringsplanten dersom denne forvilles i norsk natur, men dette er neppe vanlig.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Spredning Tallrike ganger pr. år 11 - 100 Pågående Det handles i stor grad med buksbom over landegrensene, men graden av parasittering er ukjent.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er skadegjører på brydplanten buksbom, men regnes ikke som et stort problem i Nord-Europa.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Schrank, F. von Paula. 1776. Beitrage zur Naturgeschichte (Augsburg) 140 ss.
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Monarthropalpus flavus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2404