Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Stromatinia cepivora

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 (32) 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Stromatinia cepivora kom trolig til Norge med import av setteløk av kepaløk på 1950 tallet. Soppen er nå spredt il alle distrikter med produksjon av kepaløk og purre. Utbredelsen er basert på funn av S. cepivora i norsk løkproduksjon. Det finnes ikke opplysninger om utbredelsen av soppen på viltvoksende Allium spp.

Stromatina cepivora har vært kjent i Norge siden 1950 åra. Kepaløk er en toårig kultur i vårt klima. Setteløk produseres fra frø første vekstsesong og så settes setteløken neste år for å kunne høste ferdig kepaløk. I åra etter krigen importerte Norge setteløk fra Nederland og S. cepivora ble trolig introdusert som sklerotier på setteløk. Denne smitteveien spredte patogenet effektivt innenlands. I dag blir all setteløk produsert under streng kontroll i Norge. Det er imidlertid fortsatt risiko for spredning av S. cepivora fra bedrifter som importerer kepaløk, purre, sjalottløk, hvitløk og andre Allium-arter til pakking og distribusjon innenlands.

Soppen danner ikke sporer. Sprdningen foregår ved at de små kvileknollene (diameter 0,5 mm) blir spredt med plantemateriale av Allium spp.

Siden 1950 tallet har S. cepivora blitt spredt i alle distrikter med commersiell dyrking av kepaløk og purre her i landet. Utbredelsen på ville Allium spp. i Norge er ikke undersøkt.

Stromatinia cepivora er patogen på dyrka Allium arter og A. ursinum (ramslauk) (Coley-Smith 1959). Vertplanten Allium ursinum er nokså vanlig i kyst og fjordstrøk på fuktig og næringsrik grunn i Sør-Norge (Elven 2005). På grunn av spredning med setteløk av A. cepa er det risiko for at A. ursinum er smittet selv om det ikke er påvist i Norge

Konklusjon

Stromatinia cepivora er utbredt i alle norske distrikter med dyrking av kepaløk og purre. Allium ursinum og flere andre Allium arter er også mottakelige. Derfor utgjør S. cepivora en potensiell trussel for viltvoksende Allium arter i Norge.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Ekspansjonshastighet i m/år
252.28

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Klimaeffekter

Stromatina cepiviora utvikles i mange klimasoner globalt. Det er sterkest angrep i temperert klima.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Dagens ubredelse for S. cepivora er begrenset til dyrka arealer av Allium cepa. Angrep på forekomster av andre Allium spp. er ikke kartlagt i Norge. Fra utlandet er det kjent at S. cepivora også kan angripe blant annet A. porrum, A. sativum, A. ascalonicum, A. schoenoprasum.Stromatina cepivora har vært kjent i Norge siden 1950 åra. Kepaløk er en toårig kultur i vårt klima. Setteløk produseres fra frø første vekstsesong og så settes setteløken neste år for å kunne høste ferdig kepaløk. I åra etter krigen importerte Norge setteløk fra Nederland og S. cepivora ble trolig introdusert som sklerotier på setteløk. Denne smitteveien spredte patogenet effektivt innenlands. I dag blir all setteløk produsert under streng kontroll i Norge. Det er imidlertid fortsatt risiko for spredning av S. cepivora fra bedrifter som importerer kepaløk, purre, sjalottløk, hvitløk og andre Allium-arter til pakking og distribusjon innenlands. Norsk produksjon dekker behovene innenlands fram til mai - juni. Da er det en viss import av løk for konsum fra produsenter på den sørlige halvkule.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 100 110 130 160
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Stromatinia cepivora kom trolig til Norge med import av setteløk av kepaløk på 1950 tallet. Soppen er nå spredt il alle distrikter med produksjon av kepaløk og purre. Utbredelsen er basert på funn av S. cepivora i norsk løkproduksjon. Det finnes ikke opplysninger om utbredelsen av soppen på viltvoksende Allium spp.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 150 170 200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Stromatina cepivora har vært kjent i Norge siden 1950 åra. Kepaløk er en toårig kultur i vårt klima. Setteløk produseres fra frø første vekstsesong og så settes setteløken neste år for å kunne høste ferdig kepaløk. I åra etter krigen importerte Norge setteløk fra Nederland og S. cepivora ble trolig introdusert som sklerotier på setteløk. Denne smitteveien spredte patogenet effektivt innenlands. I dag blir all setteløk produsert under streng kontroll i Norge. Det er imidlertid fortsatt risiko for spredning av S. cepivora fra bedrifter som importerer kepaløk, purre, sjalottløk, hvitløk og andre Allium-arter til pakking og distribusjon innenlands.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Stromatinia cepivora er utbredt på alle kontinenter.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Opprinnelsen til Stromatinia cepivora (Berk.) Whetzel er ikke kjent. Soppen angriper Allium spp. gjennom hele vekstsesongen. Bladvisning og gulning er overjordiske symptomer, men soppen angriper og dreper røttene. I et gråkvitt soppmycel danner soppen små, (0,5 mm diameter) svarte sklerotier (kvileknoller) som kan overleve minst 20 år i jorda.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Stromatinia cepivora har nå global utbredelse (www.cabi.org Invasive Species Compendium).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Det er ikke kjent med sikkerhet hvordan S. cepivora kom til Norge, men det er mest sannsynlig at den ble importert med setteløk fra Nederland i perioden 1945-59. I Norge er kepaløk en toårig produksjon. Første år såes frø og små løk (d=1-3 cm) høstes. Neste sesong plantes småløken for å produsere salgsvaren kepaløk. Vi importerte tidligere setteløk fra Nederland. Nå produseres all setteløken i Norge.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1950-1959

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1950-59 Vestfold 1950-59 Vestfold 1950-1959 Vestfold

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Tallrike ganger pr. år 11 - 100 Pågående Det importeres årlig betydelige kvanta av Allium arter for konsum (kepaløk, kvitløk, sjalottløk, purre). Det importeres betydelig kvanta av kepaløk, purre, sjalottløk og kvitløk til norske bedrifter som pakker løk i forbrukerpakninger for salg. Importen kan ha med S. cepivora uten å vise tydelige symptom.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år 11 - 100 Opphørt, men kan inntreffe igjen Import av setteløk for produksjon av kepaløk har stoppet, og norsk setteløk produseres under kontroll for å hindre videre spredning av S. cepivora. S. cepivora har trolig blitt spredt fra kommersiell produksjon av kepaløk til mottakelige, viltvoskende Allium-arter.
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent S. cepivora kan følge med med import og komme ut i naturen som avfall fra bedrifter som pakker importert løk.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Avlingstap hos produsenter
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
  • Fotosyntese
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent
Effekter på opphavsbestanden
Ukjent virkning på Allium spp i naturen.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Elven, R. 2005. Norsk flora, 7. utg. Det norske samlaget.
  • Coley-Smith, J. R. 1959. Studies on the biology of Sclerotium cepivorum Berk. Ann. appl. Biol. 47: 511-518

Siden siteres som:

Sundheim L, Brandrud TE, Nordén B, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Stromatinia cepivora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2401