Sorbus austriaca østerriksk asal

Østerriksk asal Sorbus austriaca er et middels stort tre med aseksuell frøformering og med saftige frukter (bærepler) som spres med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom-Europa og på Balkan. Den setter, i likhet med alpeasal S. mougeotii, rikelig med frukt og forvilles lett (Salvesen 2009). Den er en relativt ny art i handelen her i landet og ble importert på 1960-tallet som et alternativ til svensk asal S. intermedia (Grundt & Salvesen 2011). Den har først de senere årene blitt observert utenfor kultur.

Første dokumenterte herbariebelegg av arten er fra Ro Rennesøy 2005, hvor den er plantet som tuntre. Samme år ble den observert utenfor kultur med første dokumenterte etablering i Oslo: Romsås 2005 og senere Bu Drammen 2007, 2014 og 2015 og Lier 2015. Det er mulig at denne sprer seg like lett som alpeasal S. mougeotii, men den dyrkes foreløpig sjeldnere enn denne og har dessuten en noe lengre generasjonstid. Den har åpenbart et potensial for å etablere seg i de sørligere delene av landet, men det er foreløpig vanskelig å si noe om omfanget og eventuelle konsekvenser for stedegen natur.

Funnene så langt representerer trolig forvillinger fra plantet materiale, men trolig kan arten også med tiden spre seg på egen hånd i naturen fra disse etablerte forekomstene.

Arten har et moderat invasjonspotensial, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og moderat ekspansjonshastighet. På tross av begrenset datamateriale med totalt 10 belegg fordelt på fire forekomster samlet fra 2005 opp til i dag, tyder utviklingen på at dette kan være en art i starten på sin spredning. Flere av forekomstene er representert med separate funn, og arten ser derfor ut til å være godt etablert på disse stedene.

Arten har (foreløpig) ingen kjent negativ økologisk effekt. Foreløpig er arten funnet i nærheten av tettbebyggelse og delvis inn i skog (ingen informasjon om type skog utover "skyggefull skog", "lysåpen skog" og "skogkant") og også i veikant og i nærheten av tettbebyggelse. Det er derfor ikke grunnlag for å si noe mer om hvor arten kan komme til å etablere seg i framtida. Muligheten for introgresjon med stedegne Sorbus-arter kan ikke utelukkes; selv om S. austriaca i utgangspunktet er en apomiktisk art, kan muligheten for hybridisering og delvis introgresjon være til stede i slike arter. Dette er imidlertid verken dokumentert eller påvist, og med så få forekomster anser vi derfor sannsynligheten for dette til å være forsvinnende liten.

Østerriksk asal vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Arten ble i forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert å ha potensielt høy risiko; dette skyldes at den fikk et høyere skår på spredningshastighet som er definert noe annerledes enn ekspansjonshastighet.