Alyssum alyssoides grådodre

Grådodre Alyssum alyssoides er en ettårig urt med frøformering. Arten kommer opprinnelig fra Europa og Kaukasus. Den er naturalisert og har inntatt grunnlendt, tørr mark på kalkgrunn, en mer sjelden gang (og mest tidligere) har den også dukket opp som ugress i veikanter og langs jernbaner.

Første angitte funn av grådodre Alyssum alyssoides er fra Oslo i 1857, hvor arten ble funnet på nysådd eng og opplagt var kommet inn med grasfrø. Funnene økte deretter på ganske tett fram til 1920, hvor den største spredningen - i form av at arten inntok nye fylker og kommuner - skjedde. Den ble også innført med korn til flere møller og andre kornanlegg, helt nord til Trøndelag. Etter 1920 synes importen ha stoppet helt opp, og arten gikk raskt tilbake til et nivå med mellom 10-20 lokaliteter i hele landet, nesten uten unntak begrenset til området fra indre Oslofjord nord til Mjøsa (i Akershus/Oslo, Hedmark og Oppland), Her har arten vært stabil, til dels på de eksakt samme stedene, fra før 1900 fram til i dag.

Arten er kommet inn som forurensning med grasfrø, hovedsakelig fra midten av 1800-tallet, og noe senere som forurensning med korn og med gartnerivarer. Den har hatt egenspredning til dagens lokaliteter (som bare sjelden er de samme som antatte innførselssteder).

Invasjonspotensialet er lite, på grunn av en begrenset median levetid og en negativ arealutvikling (negativ ekspansjonshastighet). Dette er en innviklet måte for å få sagt at arten er i tilbakegang.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Grådodre utgjør ingen kjent økologisk risiko. Arten simulerer nå utbredelsen til en klimatisk og edafisk begrenset hjemlig tørrbakke-art. Den er knyttet til sårbare naturtyper (semi-naturlig eng på baserik grunn), men den har helt ubetydelig effekt på stedegne arter og naturtyper og er heller nå et attraktivt og verdifullt innslag i de naturtypene den opptrer i. Den er heller et interessant og snart truet kulturminne. Endringen fra vurderingsrunden i 2012 hvor den ble vurdert til lav risiko skyldes endring beregningsmåte for levetid.