Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Cotoneaster foveolatus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Mispel-arten Cotoneaster foveolatus er en relativt langlevd busk, 3-4 m høg. Den har rikelig fruktsetting. Fruktene er saftige bærepler som blir ivrig ettersøkt av og spres med fugl. Arten dukker opp som forvillet i kratt og skog. Den er angitt som middels hardfør (Fryer & Hylmö 2009), vinterherdig ned til -18 grader, og har potensial i kyststrøk fra Oslofjorden i hvert fall til Sogn og Fjordane, kanskje til Trøndelag.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Reproduksjonssystem (seksuelt eller aseksuelt) er ukjent foreløpig for C. foveolatus (Fryer & Hylmö 2009).

Cotoneaster foveolatus samsvarer med den 'Alnarps foveolatus' som mispel-eksperten Bertil Hylmö identifiserte i nordisk materiale fra 1950-tallet framover. Den må være dyrket i Norge siden den dukket opp flere steder som forvillet i siste halvdel av 1900-tallet: Oslo 1990 og Asker 1970, Bu Lier 1992 og 1993 (to lokaliteter) og Røyken 1993, Ro Klepp 1991, og Ho Bergen 1992. Mangelen på funn etter 1993 skyldes bare at ingen har sett etter den (eller kjent den). Arten kan trolig naturalisere seg effektivt. Nesten alle forvillete planter er rapportert fra kratt og skog (dvs. ikke fra skrotemark etc.).

Arten er innført som hagebusk og sprer seg ut fra hager med fugl som spiser fruktene og skiter ut frøene. Trolig skjer det allerede viderespredning i naturen på samme vis.

Invasjonspotensialet er vanskelig å anslå på grunn av få opplysninger, men arten får i vår vurdering et begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Arten blir trolig ikke dyrket så ofte, noe som sterkt begrenser spredningen. De forholdsvis mange funnene på 1990-tallet tilsier imidlertid at den kan ha en høgere ekspansjonshastighet enn registrert til nå.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, foreløpig. Dersom arten ekspanderer mer og raskere enn vi antar, vil den ha de samme virkningene som andre mispel-arter, dvs. fortrengning, endring av sjiktning i vegetasjonen, og endring av næringspreferanser for fruktspisende fugl.

Konklusjon

Cotoneaster foveolatus vurderes til låg økologisk risiko, foreløpig. Dette er en nedgradering fra vurderingen til potensielt høg risiko i 2012. Nedgraderingen skyldes annen vurderingsmåte for invasjonspotensialet. Arten ser ut til å bli dyrket såpass sjelden at den ikke naturaliseres raskt i Norge. Den er vanskelig å bedømme fordi knapt noen norsk botaniker kjenner den. Dette kan imidlertid endre seg, og arten kan allerede være hyppigere og mer utbredt i norsk natur enn vi kjenner til.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kjent fra 7 enkeltforekomster med et fåtall busker (trolig ikke over 50), men med svært høgt mørketall. Langlevd plante som er i økning, dvs. med forventet levetid for arten i Norge på over 60 år. Estimert forekomstareal (560 km2) tilsvarer VU etter B2-kriteriet, men mørketallet er satt såpass høgt at vi velger EN med usikkerhet til VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
9,2
Beskriv underliggende antakelser og data
Seks forekomster etter 1990 (24 km2), med mørketall 10, og tidsramme på 26 år, gir 9,2 km2/år. Dette estimatet er for lågt, i og med at arten overhode ikke er sett etter i årene etter 1995. Vi setter derfor usikkerhet oppover.
Ekspansjonshastighet i m/år
110.09

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og varmere deler av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 28 10 20 30 280 560 840
Utbredelsesområde (km2) 29400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Nesten intet er kjent om denne arten, og det kan godt foreligge mer dokumentasjon i de store mengdene med innsamlet herbariemateriale som ikke er artsbestemt. Vi bygger på de få opplysningene vi har, antar meget høge mørketall, antar omtrent en dobling i forekomstareal de kommende 50 år, og antar at potensielt utbredelsesområde trolig er kystfylkene minst nord til Sogn og Fjordane.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 560 1000 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Cotoneaster foveolatus samsvarer med den 'Alnarps foveolatus' som mispel-eksperten Bertil Hylmö identifiserte i nordisk materiale fra 1950-tallet framover. Den må være dyrket i Norge siden den dukket opp flere steder som forvillet i siste halvdel av 1900-tallet: Oslo 1990 og Asker 1970, Bu Lier 1992 og 1993 (to lokaliteter) og Røyken 1993, Ro Klepp 1991, og Ho Bergen 1992. Mangelen på funn etter 1993 skyldes bare at ingen har sett etter den (eller kjent den). Arten kan trolig naturalisere seg effektivt. Nesten alle forvillete planter er rapportert fra kratt og skog (dvs. ikke fra skrotemark etc.).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1961 1980 Ak Asker: Leangen Teigen 1970 4
( 4   *  1)
OsA
1981 2000 Oslo; Bu Lier og Røyken; Ro Klepp; Ho Bergen 24
( 24   *  1)
OsA,Bu,Ro,Ho
2001 2016 Ingen nye funn eller gjenfunn, men det skyldes bare at ingen har kjent eller sett etter denne arten etter år 2000.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
Øst-Asia: Sentral-Kina (Hubei).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra Kina).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1970

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1970 Ak Asker: Leangen, ved Teigen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Viderespres i naturen med fugl

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fryer, J. & Hylmö, B. 2009. Cotoneasters: A comprehensive guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. - Timber Press, Portland, Oregon.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cotoneaster foveolatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2290