Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Calystegia pulchra rosenvindel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 3H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

'Rosenvindel' Calystegia pulchra ("rosenvinda" på svensk, norsk navn foreslått her) er en flerårig urt med frøformering. Den stammer muligens fra Nordøst-Asia, men opprinnelsen er noe uklar. Den etablerer seg godt på havstrand, spesielt på grus- og steinstrender og tangvoller, men også på kulturmark.
Arten er ikke formelt angitt fra Norge tidligere og 'offentliggjøres' her for første gang. Den kjennes fra rosa-blomstrete raser av strandvindel C. sepium bl.a. på at forbladene (bladene utapå begeret) er svært store og breie, poseformete ved grunnen, og dekker begerbladene, omtrent butte og uten kjøl, mens de hos strandvindel er smalere, ikke poseformete ved grunnen, og dekker ikke begerbladene, spisse og med kjøl (opphøyd midtnerve). Bladgrunnen er også ulik; hos rosenvindel er området rundt festet av bladstilken noe rektangulært, hos strandvindlene mer V-formet.

Arten ble "nyoppdaget" for Norge som del av revisjonene i herbariet for dette prosjektet. Den har vært antydet tidligere, men på feilbestemt materiale. Det tidligste funnet vi har funnet belegg for, er fra Bygdøy i Oslo i 1910, og her har arten trolig holdt seg siden da. De to neste funnene er også på strandkanter i indre Oslofjord, i Ak Asker: Nesøya i 1957 og Oslo: Malmøya i 1962. I 1996 ble den funnet i strandkanten ved Alby i Øf Moss, i 2000 i strandkanten på Lindøya i Oslo. Det er også funn i innlandet, det tidligste på Tjernsrud i Ak Bærum i 1993. Arten synes både ha kommet inn spontant med havstrømmer fra Vest-Sverige og/eller Danmark og som forvillet hageplante. Etter 2000 er det flere innlandsfunn i Østfold (Aremark, Marker, Hobøl), men hovedsakelig nye funn på havstrand i Øf Råde fra 2014, Oslo, Bu Hurum 2007, men særlig i Vestfold hvor det er åtte funn på øyer, skjær og nes i Nøtterøy 2008-2012, Tjøme 2011, Sandefjord 2011, og et ugrasfunn ved Agnes fabrikker i Larvik 2007. Vi antar at arten kan være ganske hyppig i skjærgården på begge sider av Oslofjorden og at den har vært forvekslet med stripestrandvindel C. sepium subsp. roseata.

Arten er dels innført som hageplante og spredt fra kultur, men oftere spontant spredt inn med havstrømmer fra Vest-Sverige og/eller Danmark hvor den også er en fremmed art. Arten skal dermed vurderes som fremmed også hos oss, sjøl om den hovedsakelig er kommet inn spontant.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Arten er nå solid etablert i Norge.

Arten vurderes til middles stor økologisk effekt på grunn av introgressiv hybridisering med hjemlig strandvindel Calystegia sepium. Hybridiseringen er ikke undersøkt i Norge, men er godt dokumentert på De britiske øyer (Stace 1961, 1965, Brummitt 1963, 1980, Brummitt & Heywood 1960, Brummitt & Chater 2000, Brown et al. 2009, Stace et al. 2015). Den morfologiske variasjonen i materialet av rosenvindel og strandvindel i Norge tyder sterkt på at lignende hybridisering skjer hos oss. Ellers har arten bare minimal effekt i de naturtyper den inntar. Den inntar en rolle som tilsvarer andre strandvindeler på havstrendene og synes ikke fortrenge disse eller andre strandplanter. Den er nå godt etablert på grus- og steinstrender og i tangvoller ved Oslofjorden.

Konklusjon

Rosenvindel vurderes til høg økologisk risiko som følge av introgressiv hybridisering med stedegen strandvindel, og spesielt med underarten stripevindel subsp. roseata.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Veletablert med over 20 dokumenterte forekomster, noen over mer enn 100 år. Med estimert forekomstareal på over 900 km2 blir dette VU ut fra B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
147
Nedre kvartil
116
Øvre kvartil
174

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Calystegia sepium Nei Nei Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Trolig begrenset til boreonemoral sone. Økologiske effekter (introgressiv hybridisering) er begrenset til havstrand.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 92 5 10 15 460 920 1380
Utbredelsesområde (km2) 3800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten synes hovedsakelig å ha potensielt utbredelsesområde rundt Oslofjorden, dvs. i de søndre Østlandsfylkene. Ut fra de meget sparsomme opplysningene antar vi en dobling i forekomstarealet de kommende 50 år. Mørketallet er svært høgt på grunn av forveksling med to andre taksa av slekta.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 920 1840 2760

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble "nyoppdaget" for Norge som del av revisjonene i herbariet for dette prosjektet. Den har vært antydet tidligere, men på feilbestemt materiale. Det tidligste funnet vi har funnet belegg for, er fra Bygdøy i Oslo i 1910, og her har arten trolig holdt seg siden da. De to neste funnene er også på strandkanter i indre Oslofjord, i Ak Asker: Nesøya i 1957 og Oslo: Malmøya i 1962. I 1996 ble den funnet i strandkanten ved Alby i Øf Moss, i 2000 i strandkanten på Lindøya i Oslo. Det er også funn i innlandet, det tidligste på Tjernsrud i Ak Bærum i 1993. Arten synes både ha kommet inn spontant med havstrømmer fra Vest-Sverige og/eller Danmark og som forvillet hageplante. Etter 2000 er det flere innlandsfunn i Østfold (Aremark, Marker, Hobøl), men hovedsakelig nye funn på havstrand i Øf Råde fra 2014, Oslo, Bu Hurum 2007, men særlig i Vestfold hvor det er åtte funn på øyer, skjær og nes i Nøtterøy 2008-2012, Tjøme 2011, Sandefjord 2011, og et ugrasfunn ved Agnes fabrikker i Larvik 2007. Vi antar at arten kan være ganske hyppig i skjærgården på begge sider av Oslofjorden og at den har vært forvekslet med stripestrandvindel C. sepium subsp. roseata.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: Bygdøy fra 1910 4
( 4   *  1) 		OsA
1921 1940 Sikkert til stede i Oslo: Bygdøy.
1941 1960 Ak Asker: Nesøya 1957 4
( 4   *  1) 		Sikkert til stede i Oslo: Bygdøy.
1961 1980 Oslo: Bygdøy 1964, Malmøya 1962 8
( 8   *  1) 		OsA
1981 2000 Øf Moss: Alby 1996; Oslo: Lindøya 2000; Ak Bærum: Tjernsrud 1993 12
( 12   *  1) 		Øs,OsA
2001 2016 72
( 72   *  1) 		Østfold 4 lokaliteter, Oslo 3, Akershus 1, Buskerud 1 (Hurum), Vestfold 9. Øs,OsA,Bu,Ve
1910 2016 92
( 92   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Danmark og Sør-Sverige er arten nå nokså vanlig.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Opprinnelse uklar, kanskje Nordøst-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Etablert i Vest- og Mellom-Europa og i Skandinavia nord til Bottenvika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Forvillet hageplante, dyrket i Danmark siden rundt 1800 (Hartvig 2015).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1910

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1910 Oslo: Bygdøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Ukjent Uvisst om importert som hageplante.
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Uvisst om privatimportert.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Uvisst om spredt fra hager.
egenspredning Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Egenspredning med havstrømmer, trolig fra Sverige og/eller Danmark.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
  • Brummitt, R.K. & Chater, A.O. 2000. Calystegia (Convolvulaceae) hybrid in West Wales. Watsonia 23: 161-165.
  • Brummitt, R.K. & Heywood, V.H. 1960. Pink-flowered Calystegiae of the Calystegia sepium complex in the British Isles. Proc. Bot. Soc. Brit. Isles 3: 384-388.
  • Brown, J.M., Brummitt, R.K., Spencer, M. & Carine, M.A. 2009. Disentangling the bindweeds: hybridization and taxonomic diversity in British Calystegia (Convolvulaceae). Bot. J. Linn. Soc. 160: 388-401.
  • Brummitt, R.K. 1963. Ph.D. thesis, Ubiversity of Liverpool.
  • Brummitt, M.K. 1980. Further new names in the genus Calystegia (Convolvulaceae). Kew Bull. 35: 327-334.
  • Stace, C.A. 1965.. Some studies in Calystegia, 2. Observations on the floral biology of the British inland taxa. Proc. Bot. Soc. Brit. Isles 6: 21-31.
  • Stace, C.A. 1961. Some studies in Calystegia: compatibility and hybridization in C. sepium and C. silvatica. Watsonia 5: 88-105.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Calystegia pulchra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 2. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2283