Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Alnus alnobetula grønnor

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Grønnor Alnus alnobetula (tidligere A. viridis) er en stor busk eller lite tre; det vi antar at er vår underart, er utbredt i fjellstrøk i Mellom- og nordre Sør-Europa. Planten har stor frøproduksjon og etableringsevne. Frøene er vindspredte og kan spres over nokså store avstander (km), også oppover i bratte lier, som vist i Ro Strand. Frøene kan også spres over snø om vinteren.

Grønnor er rapportert fra sju forekomster i Ro Stavanger, Klepp og Strand og fra én forekomst i Ho Bergen. Første forekomst (Ho Bergen: Munkebotten) ble observert i 2001, og i 2009 ble god reproduksjon observert i Ro Strand: Bortnebakkan, "plantet og forvillet i gammelt grustak". I 2012 ble arten samlet fra samme sted, og med herbariebelegget følger et kart som viser omfattende spredning både nær det opprinnelige plantesteder og langt oppover en bekkedal i ei bratt li. Artsgruppen er nesten sirkumpolar og den eneste av ore-slekta som går inn i Arktis, på Grønland, i Canada, Alaska, Chukotka, Sibir, og Nordøst-Russland. Underarten grønnor subsp. alnobetula, som er den vi tror er plantet og forvillet i Norge, er europeisk og er mer hardfør enn våre hjemlige orearter og også mer hardfør enn våre hjemlige treformende arter av bjørk. Grønnor er det treslaget som går høyest av alle i Alpene og Karpatene.

Planten er innført som hagebusk, men i lite omfang. Den er også innført til restaureringstiltak, kanskje særlig på Vestlandet. Den har effektiv egenspredning fra plantete/utsatte bestander.

Arten har et moderat invasjonspotensial, og potensialet er ennå ikke realisert. Dette er en kombinasjon mellom moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har muligheter for rask og massiv invasjon i norsk natur, der den ikke har noen naturlige konkurrenter, og der den inntar og omformer en økologisk nisje ikke okkupert av noen andre norske planter.

Arten vurderes til en middels økologisk effekt. Arten kan ha et stort fortrengningspotensial i fuktige, bratte lier i omtrent hele landet, nå som den har begynt å få fotfeste. Den har nitrogenfikserende bakterier i rotknoller og endrer skogens jordbunn i eutrof retning, med potensielt total endring i forholdene for de fleste andre planter. Den inntar fuktige lier, inkludert rasmarker, på noe næringsrik grunn og kan danne tette, nesten ugjennomtrengelige kratt som fortrenger de fleste andre planter.
Grønnor er hardfør og kan danne bestander og ekspandere i store deler av Norge, og den vil være konkurransesterk. Den har en økologi og et habitatvalg som er ulik alle andre norske treslag, en spesialist på bratte, ustabile åssider, snøras-renner og skredmark. Her vil vil den på sikt kunne være en trussel mot truete arter. Det eneste som hindrer spredning i Norge, er at den (foreløpig) plantes sjelden. Arten vil - dersom den etableres i større omfang i norsk natur - ha meget store effekter fordi den kan fylle en nisje som ingen andre nordiske arter kan innta (se over) og endrer næringsforholdene i jordbunnen. Den utgjør trolig ikke en svært stor trussel i et kort tidsperspektiv - på grunn av generasjonslengden - men i et lengre perspektiv er den svært risikabel.

Konklusjon

Grønnor vurderes til høy økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial og middels, men betydelige negative økologiske effekter. Dette er en markert endring fra vurderingen i 2012 da arten ble vurdert til låg risiko. Årsaken er en sterk økning i invasjonspotensialet og nyoppdagelse av spredningen opp i skogliene i Rogaland.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Åtte forekomstruter, i én av dem over flere km2. Stort og økende individtall. Estimert forekomstareal er 160 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet. Vi velger likevel VU på grunn av at arten er langlevd og raskt ekspanderende.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
8,75
Beskriv underliggende antakelser og data
Sju nye forekomster (28 km2) x mørketall 5, på 16 år (2001-2017), gir 8,75 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
197.82

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%       ⇓

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-17 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-18 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T16-C-5 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T16-C-6 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 32 2 5 10 64 160 320
Utbredelsesområde (km2) 2700
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten er i begynnelsen av en ekspansjon i Norge. Ekspansjonen blir trolig rask, og vi har regnet med en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Vi regner også alle fylker til Nordland (minst) som potensielt utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 180 480 960

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Grønnor er rapportert fra sju forekomster i Ro Stavanger, Klepp og Strand og fra én forekomst i Ho Bergen. Første forekomst (Ho Bergen: Munkebotten) ble observert i 2001, og i 2009 ble god reproduksjon observert i Ro Strand: Bortnebakkan, "plantet og forvillet i gammelt grustak". I 2012 ble arten samlet fra samme sted, og med herbariebelegget følger et kart som viser omfattende spredning både nær det opprinnelige plantesteder og langt oppover en bekkedal i ei bratt li. Artsgruppen er nesten sirkumpolar og den eneste av ore-slekta som går inn i Arktis, på Grønland, i Canada, Alaska, Chukotka, Sibir, og Nordøst-Russland. Underarten grønnor subsp. alnobetula, som er den vi tror er plantet og forvillet i Norge, er europeisk og er mer hardfør enn våre hjemlige orearter og også mer hardfør enn våre hjemlige treformende arter av bjørk. Grønnor er det treslaget som går høyest av alle i Alpene og Karpatene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 32
( 32   *  1)
Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa og nordlige Sør-Europa. (Vi regner her med at det er den europeiske arten/underarten av komplekset som er dyrket og forvillet i Norge.)

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante og som restaureringstiltak, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2001

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2001 Ho Bergen: Munkebotten 2009 Ro Strand: Bortnebakkan

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T4-C-11 lyng-lågurtskog
0.0-1.9
  • Eutrofiering
0.1-1.9
T4-C-17 storbregneskog
0.0-1.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
  • Eutrofiering
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T16-C-2 intermediær rasmarkeng og -hei
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Eutrofiering
2.0-4.9
T16-C-5 kildepåvirket intermediær rasmarkeng og -hei
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Eutrofiering
5.0-9.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til restaureringstiltak Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående Meget rask og ekspansiv egenspredning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Alnus alnobetula, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2264