Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Allium carinatum roseløk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Roselauk Allium carinatum er en flerårig urt med formering med frø og med yngleknopper som dannes i blomsterstanden. Spredning av frø og yngleknopper skjer passivt over korte avstander.

Roselauk er i Norge kjent fra 3-4 forekomster, én eller to i nåværende Oslo sentrum i 1857: "Sørensens Løkke bag Slottet" og "bergene midtfor Frydenlunds bryggeri", noe som kan være samme lokalitet. Denne eller disse forekomst(ene) forsvant nokså umiddelbart etter 1857 da Homansbyen ble bygd. Arten ble funnet i 1993 i Ak Asker: Sem, der den enten er hageflyktning eller del av Stefan Muraks utsåing og utplanting av potensielle trekkplanter for bier. Den holder seg der, men viser ingen tegn på ekspansjon. Arten er trolig kommet inn med grasfrø i Oslo, som trekkplante i Asker. Arten er mulig hjemlig nord til Danmark og Sør-Sverige (Hartvig 2015) og kan ha et visst potensielt areal i Sør-Norge. Det har vært flere andre - ganske standhaftige - angivelser av den, spesielt fra NT Stjørdal, men de har ikke latt seg bekrefte.

Arten er trolig innført som forurensning med grasfrø (1800-tallet) og som trekkplante for bier (1900-tallet).

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet (ingen).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Roselauk har ennå ikke noen fullt ut stabil forekomst i Norge (reproduksjon eller som gjenstående), ekspanderer ikke, og vurderes som ingen kjent økologisk risiko i norsk natur i oversiktlig framtid.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Én forekomst med lågt antall individer, sikkert færre enn 50, og ingen tegn på ekspansjon.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning er dokumentert.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 2 3 4 8 12
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har én trolig intakt forekomst i Norge, ved Sem i Asker, sist dokumentert i 1993. Det finnes ikke kunnskap til å forutsi framtidig utbredelse. Arten er rimelig hardfør og kunne etablere seg flere steder i Sørøst-Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Roselauk er i Norge kjent fra 3-4 forekomster, én eller to i nåværende Oslo sentrum i 1857: "Sørensens Løkke bag Slottet" og "bergene midtfor Frydenlunds bryggeri", noe som kan være samme lokalitet. Denne eller disse forekomst(ene) forsvant nokså umiddelbart etter 1857 da Homansbyen ble bygd. Arten ble funnet i 1993 i Ak Asker: Sem, der den enten er hageflyktning eller del av Stefan Muraks utsåing og utplanting av potensielle trekkplanter for bier. Den holder seg der, men viser ingen tegn på ekspansjon. Arten er trolig kommet inn med grasfrø i Oslo, som trekkplante i Asker. Arten er mulig hjemlig nord til Danmark og Sør-Sverige (Hartvig 2015) og kan ha et visst potensielt areal i Sør-Norge. Det har vært flere andre - ganske standhaftige - angivelser av den, spesielt fra NT Stjørdal, men de har ikke latt seg bekrefte.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Oslo: Slottparken - Frydenlunds bryggeri 1857 4
( 4   *  1) 		OsA
1881 1900 Oslo 1893 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 Ak Asker: Sem 1993 4
( 4   *  1) 		OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Vest- og Sentral-Europa fra De britiske øyer øst til Svartehavet og fra Italia nord til Danmark, Sør-Sverige og Baltikum.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Tidlig forekomst kanskje med bakgrunn i forurensning i grasfrø; senere forekomst trolig med bakgrunn i innførsel som trekkplante for bier. Uvisst hvor materialet kommer fra..

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1857

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1857 Oslo: Slottsparken - Frydenlund bryggeri

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Trolig utsatt i naturen som trekkplante for bier.
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Kanskje kommet inn som forurensning med grasfrø på 1800-tallet.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Allium carinatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/223