Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Alchemilla mollis praktmarikåpe

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Praktmarikåpe Alchemilla mollis er en flerårig, nokså grov, om lag halvmeterhøy urt med aseksuell frøformering. Arten kommer opprinnelig fra fjellområder i Øst-Karpatene, Kaukasus,Tyrkia og Nord-Iran. Frøformeringen er meget effektivt, og fruktene spres med vind (korte avstander), folk, dyr og transportmidler.

Praktmarikåpe ble først funnet forvillet i Oslo i 1938 på et jorde mellom Frognerdammen og Smestad. Det gikk hele 26 år til neste funn av arten i VA Kristiansand i 1964. Fra 1964 synes arten ha etablert reproduserende bestander (først registrert i VA Kristiansand: Gimlemoen) og er nå etablert (mer eller mindre) i alle fylker til og med Troms, med ekspansjon fra et utall spredningssteder fordi praktmarikåpe er blitt en av de aller mest brukte artene i offentlige parkanlegg.

Praktmarikåpe er innført til landet som prydplante og har økt enormt i popularitet i hager, parker og offentlige anlegg de siste par tiårene, f.eks. med masseplantninger i Bjørvika i Oslo og rundt Oslo lufthavn Gardermoen. Fruktene kan spres med vind eller dyr og sprer seg derfor uten store problemer.

Arten har et stort invasjonspotensial på grunn av maksimum skår på median levetid og høg (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten er i spredning over hele landet til nord i Finnmark og opp til grensa mot lågalpint belte. Hoveddelen av ekspansjonen er skjedd de siste 20 år i sammenheng med en mer omfattende bruk i hager og grøntanlegg. Arten har hatt en kraftig ekspansjon på Island mellom 2006 og 2010 (R. Elven og H. Solstad pers. observ.). Arten er også i spredning på Færøyene og er problematisk på grunn av at den fortrenger andre planter. Den ser dessuten ut til å være vanskelig å bekjempe.

Vi anser at praktmarikåpe har middels store økologiske effekter. Arten har til nå i hovedsak forvillet seg til skrotemark og vegkanter. På Island og Færøyene har den etablert seg i semi-naturlig eng (og annen kulturmarkseng som er en truet naturtype), til dels med mye fortrengning av hjemlige arter, og det har den også potensial for å gjøre i Norge. Vi forventer stor spredning og større effekter i naturen av denne arten i kommende tiår.

Konklusjon

Praktmarikåpe vurderes som en svært høg økologisk risiko fordi den har et stort invasjonspotensial i kombinasjon med at vi forventer at den vil få middels store økologiske effekter ved at den etablere seg og fortrenger andre arter, særlig i kulturmarkseng med sårbare/truete arter, men også i kystlynghei, boreal hei og beitemarker. Dette er en endring fra høg risiko i forrige vurderingsrunde. Årsak til endring er at påvirkning på truete arter er tillagt mer vekt denne gangen.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Select’. Navnet er ikke akseptert hverken av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) eller i Svensk kulturväxtdatabas (se https://www.slu.se/ centrumbildningar-och-projekt/skud/vaxtnamn), men vi finner treff på mange planteskoler som bruker dette navnet. Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren. Det er ikke noe som tyder på at den har egenskaper som skulle tilsi en annen risikovurdering enn den som er gitt for arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Alchemilla mollis har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 3000 km2 tilsier NT etter B2-kritieret.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
594
Nedre kvartil
483
Øvre kvartil
724

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 300 6 10 15 1800 3000 4500
Utbredelsesområde (km2) 280000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Hele landet er potensielt utbredelsesområde. Vi forventer (konservativt) minst en tredobling av forekomstarealet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5400 9000 13500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Praktmarikåpe ble først funnet forvillet i Oslo i 1938 på et jorde mellom Frognerdammen og Smestad. Det gikk hele 26 år til neste funn av arten i VA Kristiansand i 1964. Fra 1964 synes arten ha etablert reproduserende bestander (først registrert i VA Kristiansand: Gimlemoen) og er nå etablert (mer eller mindre) i alle fylker til og med Troms, med ekspansjon fra et utall spredningssteder fordi praktmarikåpe er blitt en av de aller mest brukte artene i offentlige parkanlegg.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Oslo: Frogner 1938 4
( 4   *  1)
OsA
1961 1980 VA Kristiansand: Gimlemoen fra 1964 4
( 4   *  1)
Va
1981 2000 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Ve,Va,Ho,St,Nt
2001 2016 256
( 256   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1938 2016 300
( 300   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Fjellområder i Øst-Karpatene, Kaukasus, Nord-Iran og Tyrkia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Forvillet i en rekke europeiske land og i Canada: British Columbia og Ontario. Også rapportert fra Australia og New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hageplante som trolig er innført til Norge fra europeiske land.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1938

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1938 Oslo: Frogner 1964 VA Kristiansand: Gimlemoen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kulturmarkseng VU fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

URI

  • http://www.jenskjeld.info/blomster.htm

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Alchemilla mollis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/220