Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ulmus laevis vrangalm

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vrangalm Ulmus laevis er et mellomstort tre fra Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus, hjemlig nord til Sør-Sverige. Den formerer seg med frø.

Vrangalm er dyrket som prydtre, trolig fra siste halvdel av 1800-tallet, og er fortsatt en del i bruk, særlig i alléer og parker. Den er litt for varmekrevende til å ha reprodusert i noen særlig grad i Norge til nå. Den er bare funnet forvillet (med ungplanter og begynnende bestand) fire steder i norsk natur (med første dokumentasjon), i Oslo på Ekeberg (2009), Ormøya (2010) og Malmøykalven (2010) og i Bu Drammen: Skjelsbekk (2014). Forekomstene i Oslo synes å ha direkte sammenheng tilbake til tidlig dyrkning på Ulvøya (kjent fra 1924) eller Ekebergskråninga (kjent fra 1976). Avstandene er 1,5 km fra Ulvøya til Malmøykalven og Ormøya og 2 km til Ekebergforekomsten. Det er derfor mulig at tidlig dyrkning på Ulvøya eller Ekeberg er opphav til nesten hele den kjente norske forekomsten. Bakgrunnen for forekomsten i Drammen er ikke kjent, men den beskrives som et plantet mortre med mye ungplanter rundt.

Arten er innført som park- og hagetre. Fruktene har vinge og kan sveve med vind over relativt lange distanser (km). Når treet først når reproduktiv alder, og blir høgt nok til at vinden lett får tak i fruktene, kan spredningsdistansene bli betydelige. Det er imidlertid bare en svært liten del av almefruktene som spirer.

Invasjonspotensialet, beregnet ut fra de få forekomstene, er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Estimeringen av ekspansjonshastighet bygger på svært tynt tallmateriale.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten er, på samme måte som vår hjemlige alm Ulmus glabra, vert for almesyke (Ophiostoma spp.), men denne sykdommen er mye mer utbredt på vår hjemlige alm enn på de innførte. De innførte almene er derfor ingen viktig vektor for sykdomsoverføring til hjemlig alm.
Vrangalm inntar omtrent samme økologiske rolle som vår hjemlige alm og forventes ikke å bli noe dominerende og fortrengende innslag i noen naturtype. Arten har nå etablert seg i lågurtskog og -kratt på kalkgrunn, i hovedsak i Oslo. Den vil trolig ekspandere litt, men er for det første litt for varmekrevende, for det andre vil den neppe bli til noen skade i norsk natur der den etablerer seg. Den vil bli et underordnet lauvtre sammen med flere andre.

Konklusjon

Vrangalm vurderes til låg økologisk risiko, og bare ut fra invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fire forekomster, totalt trolig med mindre enn 20 planter. Estimert forekomstareal er på 80 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
3,2
Beskriv underliggende antakelser og data
I perioden 2010-2014 kom det til 4 nye forekomster. Økningen i forhold til tidligere kjent areal (1 forekomstrute i 2009) var imidlertid betydelig. Metoden som er brukt ved beregning, fanger ikke opp den betydelige økningen som kan skje hos en langlevd flerårig art (her et tre) når det først kommer i reproduktivt stadium. Vi setter derfor usikkerhet oppover.
Ekspansjonshastighet i m/år
101.92

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ulmus glabra Nei Ophiostoma ulmi 1 Nei Nei Nei Antatt
Ulmus glabra Nei Ophiostoma novo-ulmi 1 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Ekspansjonen vil trolig være begrenset til de mer sommervarme delene av boreonemoral sone, dvs. i Sørøst-Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 3 5 10 48 80 160
Utbredelsesområde (km2) 320
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Vrangalm synes å være i begynnelsen av en ekspansjon i Norge. Det potensielle utbredelsesområdet omfatter den varmere delen av boreonemoral sone i Sørøst-Norge. Vi anslår økningen i forekomstareal de kommende 50 år til ca 50 %.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 72 120 240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Vrangalm er dyrket som prydtre, trolig fra siste halvdel av 1800-tallet, og er fortsatt en del i bruk, særlig i alléer og parker. Den er litt for varmekrevende til å ha reprodusert i noen særlig grad i Norge til nå. Den er bare funnet forvillet (med ungplanter og begynnende bestand) fire steder i norsk natur (med første dokumentasjon), i Oslo på Ekeberg (2009), Ormøya (2010) og Malmøykalven (2010) og i Bu Drammen: Skjelsbekk (2014). Forekomstene i Oslo synes å ha direkte sammenheng tilbake til tidlig dyrkning på Ulvøya (kjent fra 1924) eller Ekebergskråninga (kjent fra 1976). Avstandene er 1,5 km fra Ulvøya til Malmøykalven og Ormøya og 2 km til Ekebergforekomsten. Det er derfor mulig at tidlig dyrkning på Ulvøya eller Ekeberg er opphav til nesten hele den kjente norske forekomsten. Bakgrunnen for forekomsten i Drammen er ikke kjent, men den beskrives som et plantet mortre med mye ungplanter rundt.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Oslo: Ulvøya 1924 4
( 4   *  1)
OsA
2001 2016 Oslo (tre forekomster) fra 2009; Bu Drammen: Skjelsbekk 2014 16
( 16   *  1)
OsA,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus, hjemlig nord til Danmark og Sør-Sverige.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra, men trolig fra naboland (dvs. fra naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1912

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1912 Oslo: Slottsparken
Norsk natur 1924 Oslo: Ulvøya 2009 Oslo: Ekeberg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-4 kalklågurtskog
  • 1AR-A-0_BE: Bartrær og edellauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra grøntanlegg Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 30

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ulmus laevis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 9. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2185