Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Veronica opaca mørkveronika

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Mørkveronika Veronica opaca kommer fra Mellom-Europa og er en nedliggende, ettårig art knyttet til åker og annen kulturmark. Den har frøreproduksjon.

Mørkveronika ble først funnet i Norge før år 1840, i hvert fall i Op Ringebu mellom 1827 og 1838, som ugras i åker og eng. Det er trolig at den kom med innførsel av grasfrø, og de eldste forekomstene er alle fra steder hvor fremmede arter sjelden eller aldri opptrådte for første gang: Op Jevnaker og Ringebu, Bu Ringerike og Te Kviteseid. Den har vært regnet som hjemlig i Norge og har vært inne i flere vurderingen for rødlister, men dagens oppfatning er at den kan være hjemlig så langt nord som i sørøstre Sverige, men neppe i Danmark (der Hartvig 2015 regner den som innført rundt 1845) eller i Norge. Arten hadde sin største frekvens i perioden 1850-1920, med utbredelse i alle østlandsfylkene vest til Telemark, men har siden gått jamt tilbake, med de siste registrerte forekomstene i tradisjonell kulturmark i 1995 (Oslo) og 1998 (Bu Nedre Eiker). Arten er også funnet noen få ganger på ballastjord på slutten av 1800-tallet, men hovedtyngden av funn - både før og etter - er fra landbruksområder og byer. Dette tyder på at en hovedinnførsel har vært med grasfrø. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen), men er funnet innført med utenlandsk tømmer på Tofte i Bu Hurum (2003-2004) og ved planteskoler og gartnerier i He Stange (2001, 2010) og Ringsaker (2005-2007).

Arten er innført som forurensning av grasfrø, gartnerivarer, og med ballastjord. Frøspredning skjer med tråkk, landbruksredskaper og i jord og annet gartnerimateriale.

Invasjonspotensialet er lavt (det vil si negativt); arten er i ferd med å forsvinne som stabilt element i norsk natur.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Mørkveronika vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fra en til kanskje tre resente forekomster, meget ustabile.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Arten er i tilbakegang og har negativ utvikling i forekomstareal.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Et varmere klima med lengre sesonger ville kunne favorisere denne arten, men den ser ut til å gå tilbake av andre årsaker, også lengre sør i Norden.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabil forekomst har vært begrenset til sommervarme boreonemorale og sørboreale områder i innlandet på Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 2 4 4 8 16
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Mørkveronika har omtrent forsvunnet fra norsk natur, liksom i våre naboland. Etter år 2000 er den bare kjent fra tre forekomster, alle trolig resultater av nyinnførsel fra utlandet heller enn videreføring av den populasjonen i Norge som var stabil på 1800- og 1900-tallene. Vi regner ikke med noe potensielt utbredelsesområde, men arten kan ha noen ytterst få forekomster de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Mørkveronika ble først funnet i Norge før år 1840, i hvert fall i Op Ringebu mellom 1827 og 1838, som ugras i åker og eng. Det er trolig at den kom med innførsel av grasfrø, og de eldste forekomstene er alle fra steder hvor fremmede arter sjelden eller aldri opptrådte for første gang: Op Jevnaker og Ringebu, Bu Ringerike og Te Kviteseid. Den har vært regnet som hjemlig i Norge og har vært inne i flere vurderingen for rødlister, men dagens oppfatning er at den kan være hjemlig så langt nord som i sørøstre Sverige, men neppe i Danmark (der Hartvig 2015 regner den som innført rundt 1845) eller i Norge. Arten hadde sin største frekvens i perioden 1850-1920, med utbredelse i alle østlandsfylkene vest til Telemark, men har siden gått jamt tilbake, med de siste registrerte forekomstene i tradisjonell kulturmark i 1995 (Oslo) og 1998 (Bu Nedre Eiker). Arten er også funnet noen få ganger på ballastjord på slutten av 1800-tallet, men hovedtyngden av funn - både før og etter - er fra landbruksområder og byer. Dette tyder på at en hovedinnførsel har vært med grasfrø. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen), men er funnet innført med utenlandsk tømmer på Tofte i Bu Hurum (2003-2004) og ved planteskoler og gartnerier i He Stange (2001, 2010) og Ringsaker (2005-2007).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1820 1850 16
( 16   *  1)
Op,Bu,Te
1851 1900 36
( 36   *  1)
OsA,He,Bu,Te
1901 1920 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,He,Op
1921 1940 20
( 20   *  1)
Øs,OsA,Te
1941 1960 12
( 12   *  1)
He,Op,Bu
1961 1980 16
( 16   *  1)
OsA,Bu
1981 2000 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Bu
2001 2016 12
( 12   *  1)
He,Bu
1820 2016 180
( 180   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mellom-Europa nord til Tyskland.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn på tidlig 1800-tall fra naboland i Nord-Europa, dvs. fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1820-1850

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1820-1850 Op Jevnaker og Ringebu, Bu Ringerike, Te Kviteseid

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Veronica opaca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2160