Veronica opaca mørkveronika

Mørkveronika Veronica opaca kommer fra Mellom-Europa og er en nedliggende, ettårig art knyttet til åker og annen kulturmark. Den har frøreproduksjon.

Mørkveronika ble først funnet i Norge før år 1840, i hvert fall i Op Ringebu mellom 1827 og 1838, som ugras i åker og eng. Det er trolig at den kom med innførsel av grasfrø, og de eldste forekomstene er alle fra steder hvor fremmede arter sjelden eller aldri opptrådte for første gang: Op Jevnaker og Ringebu, Bu Ringerike og Te Kviteseid. Den har vært regnet som hjemlig i Norge og har vært inne i flere vurderingen for rødlister, men dagens oppfatning er at den kan være hjemlig så langt nord som i sørøstre Sverige, men neppe i Danmark (der Hartvig 2015 regner den som innført rundt 1845) eller i Norge. Arten hadde sin største frekvens i perioden 1850-1920, med utbredelse i alle østlandsfylkene vest til Telemark, men har siden gått jamt tilbake, med de siste registrerte forekomstene i tradisjonell kulturmark i 1995 (Oslo) og 1998 (Bu Nedre Eiker). Arten er også funnet noen få ganger på ballastjord på slutten av 1800-tallet, men hovedtyngden av funn - både før og etter - er fra landbruksområder og byer. Dette tyder på at en hovedinnførsel har vært med grasfrø. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen), men er funnet innført med utenlandsk tømmer på Tofte i Bu Hurum (2003-2004) og ved planteskoler og gartnerier i He Stange (2001, 2010) og Ringsaker (2005-2007).

Arten er innført som forurensning av grasfrø, gartnerivarer, og med ballastjord. Frøspredning skjer med tråkk, landbruksredskaper og i jord og annet gartnerimateriale.

Invasjonspotensialet er lavt (det vil si negativt); arten er i ferd med å forsvinne som stabilt element i norsk natur.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Mørkveronika vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen).