Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
[11] | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Mørkveronika Veronica opaca kommer fra Mellom-Europa og er en nedliggende, ettårig art knyttet til åker og annen kulturmark. Den har frøreproduksjon.
Mørkveronika ble først funnet i Norge før år 1840, i hvert fall i Op Ringebu mellom 1827 og 1838, som ugras i åker og eng. Det er trolig at den kom med innførsel av grasfrø, og de eldste forekomstene er alle fra steder hvor fremmede arter sjelden eller aldri opptrådte for første gang: Op Jevnaker og Ringebu, Bu Ringerike og Te Kviteseid. Den har vært regnet som hjemlig i Norge og har vært inne i flere vurderingen for rødlister, men dagens oppfatning er at den kan være hjemlig så langt nord som i sørøstre Sverige, men neppe i Danmark (der Hartvig 2015 regner den som innført rundt 1845) eller i Norge. Arten hadde sin største frekvens i perioden 1850-1920, med utbredelse i alle østlandsfylkene vest til Telemark, men har siden gått jamt tilbake, med de siste registrerte forekomstene i tradisjonell kulturmark i 1995 (Oslo) og 1998 (Bu Nedre Eiker). Arten er også funnet noen få ganger på ballastjord på slutten av 1800-tallet, men hovedtyngden av funn - både før og etter - er fra landbruksområder og byer. Dette tyder på at en hovedinnførsel har vært med grasfrø. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen), men er funnet innført med utenlandsk tømmer på Tofte i Bu Hurum (2003-2004) og ved planteskoler og gartnerier i He Stange (2001, 2010) og Ringsaker (2005-2007).
Arten er innført som forurensning av grasfrø, gartnerivarer, og med ballastjord. Frøspredning skjer med tråkk, landbruksredskaper og i jord og annet gartnerimateriale.
Invasjonspotensialet er lavt (det vil si negativt); arten er i ferd med å forsvinne som stabilt element i norsk natur.
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.
Mørkveronika vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 1 < 10 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 4 | 1 | 2 | 4 | 4 | 8 | 16 | |
Utbredelsesområde (km2) | 1 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 4 | 8 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | ✘ | ||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Mørkveronika ble først funnet i Norge før år 1840, i hvert fall i Op Ringebu mellom 1827 og 1838, som ugras i åker og eng. Det er trolig at den kom med innførsel av grasfrø, og de eldste forekomstene er alle fra steder hvor fremmede arter sjelden eller aldri opptrådte for første gang: Op Jevnaker og Ringebu, Bu Ringerike og Te Kviteseid. Den har vært regnet som hjemlig i Norge og har vært inne i flere vurderingen for rødlister, men dagens oppfatning er at den kan være hjemlig så langt nord som i sørøstre Sverige, men neppe i Danmark (der Hartvig 2015 regner den som innført rundt 1845) eller i Norge. Arten hadde sin største frekvens i perioden 1850-1920, med utbredelse i alle østlandsfylkene vest til Telemark, men har siden gått jamt tilbake, med de siste registrerte forekomstene i tradisjonell kulturmark i 1995 (Oslo) og 1998 (Bu Nedre Eiker). Arten er også funnet noen få ganger på ballastjord på slutten av 1800-tallet, men hovedtyngden av funn - både før og etter - er fra landbruksområder og byer. Dette tyder på at en hovedinnførsel har vært med grasfrø. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen), men er funnet innført med utenlandsk tømmer på Tofte i Bu Hurum (2003-2004) og ved planteskoler og gartnerier i He Stange (2001, 2010) og Ringsaker (2005-2007).
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1820 | 1850 |
16
( 16 * 1) |
Op,Bu,Te | ||||
1851 | 1900 |
36
( 36 * 1) |
OsA,He,Bu,Te | ||||
1901 | 1920 |
52
( 52 * 1) |
Øs,OsA,He,Op | ||||
1921 | 1940 |
20
( 20 * 1) |
Øs,OsA,Te | ||||
1941 | 1960 |
12
( 12 * 1) |
He,Op,Bu | ||||
1961 | 1980 |
16
( 16 * 1) |
OsA,Bu | ||||
1981 | 2000 |
40
( 40 * 1) |
Øs,OsA,Bu | ||||
2001 | 2016 |
12
( 12 * 1) |
He,Bu | ||||
1820 | 2016 |
180
( 180 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1820-1850 | Op Jevnaker og Ringebu, Bu Ringerike, Te Kviteseid |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T44 | Åker |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
av frø | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
av trevirke | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
av habitatmateriale, jord o.l. | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Veronica opaca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2160