Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Cercopagis pengoi

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AC,3G

Med usikkerhet: HI (LO)

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	(23)	[33]	43
	12	22	(32)	42
	11	21	31	41
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AC , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 3G , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin,limnisk.

Cercopagis pengoi er en planktonisk levende vannloppe med naturlig forekomst i det Kaspiske hav, Asov-havet og Aralsjøen (Pontokaspisk). Arten er etablert i Østersjøen (Krylov mfl., 1999; Leppäkoski & Olenin, 2000), og er dørstokkart for Norge. Cercopagis pengoi lever i de frie vannmassene i brakkvann, men har overvintringsstadier i form av hvileegg. Arten veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. På sommeren består populasjonen kun av hunner som formerer seg ved partogenese (uten befruktning). Når temperaturene synker om høsten skjer seksuell formering ved parring og hunnen gyter egg som overvintrer og klekkes neste vår. Arten tåler store variasjoner i temperatur (8-20 C) og saltholdighet (0,1-18 ppt). Cercopagis pengoi er et rovdyr på andre cladocerer, hoppekreps og mysider, og kan fange byttedyr på størrelse med seg selv (Pichlov´s-Ptáčníková & Vanderploeg, 2009).

C. pengoi er ikke rapportert fra Norge, men arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder med saltholdigheter opp til 15-18 psu. Havneområder ved elveutløp vil være spesielt utsatt i forbindelse med overføring med skip. I Øst-Europa har arten også etablert bestander i ferskvann der det er gravd ut kanaler mellom de store elvene. Arten formerer seg svært fort ved høye temperaturer (har hvilestadier om vinteren) og det er forventet at den vil være begunstiget ved høyere temperaturer som følge av klimaendinger.

Cercopagis pengoi er sannsynligvis overført med ballastvann til Østersjøen (Leppäkoski & Olenin, 2000). Arten spres også festet på skipsskrog, eller ved transport av fiskeredskaper med begroing (Jacobs & MacIsaac, 2007). I tillegg er arten spredt gjennom vannkanaler bygget mellom de store elvene i Øst-Europa (Birnbaum 2011).

Arten har spredd seg raskt i deler av Østersjøen (Cristescu mfl. 2001). Det er ikke tegn som tyder på tilbakegang og det må forventes at arten, etter etablering, vil forbli i området. I Norge vil spredningen sannsynligvis være betydelig langsommere, dersom arten blir introdusert, på grunn av at brakkvannsmiljøene er små og isolerte fra hverandre. Arten er derfor vurdert til å ha moderat invasjonspotensial i Norge. Det forventes at den vil kolonisere brakkvannsområder langs kysten i sør, særlig med tanke på høyere temperaturer på grunn av klimaendringene.

Arten er et planktonisk rovdyr som kan redusere bestanden av stedlig planktoniske byttedyr (f.eks. vannlopper Bosmina coregoni, Evadne nordmanni og Pleopsis polyphemoides; Ojaveer et al., 2000; Kotta et al. 2006) og hoppekreps Eurytemora affinis (Lehtiniemi & Gorokhova 2008). I flere invaderte områder synes sammensetningen av stedlig dyreplankton å være endret . C. pengoi konkurrerer med fisk og mysider om den samme føden (Pichlov´s-Ptáčníková & Vanderploeg, 2009). Dette kan føre til redusert beitepress på planteplankton og bidra til algeoppblomstringer (Laxson et al., 2003). Samtidig er arten næringsorganisme for fisk og kan bidra til økt produksjon av enkelte fiskearter (Ojaveer et al., 2004, Gorokhova et al. 2004). Basert på disse dataene er C. pengoi vurdert til å kunne ha en økologisk effekt på stedegne arter gjennom predasjon og konkurranse, samt medføre endring i artssammensetning.

Konklusjon

I Østersjøen regnes Cercopagis pengoi blant de fremmede artene som har sterkest effekt på økosystemet og som fører til økonomisk tap. I tillegg til høyt invasjonspotensiale i dette økosystemet, har arten dokumentert evne til å redusere stedegne planktonarter ved predasjon i Østersjøen. Artens påvirkning på økosystemet i Østersjøen, Finskebukta, er tidligere vurdert til kategorien "sterk påvirkning" i følge Biopollution Level index, BPL (Zaiko m.fl. 2011).

Arten ble vurdert til "Svært Høy Risiko" i Norsk Svarteliste 2012. Det foreligger imidlertid ingen rapporter om at Cercopagis pengoi fortrenger (i betydningen lokalt utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. Arten vurderes å ha et moderat invasjonspostensiale i Norge på grunn av spredte brakkvannsmiljøer. Imidlertid vil predasjon på og konkurranse med stedegne arter føre til endringer i det marine næringsnettet på flere trofiske nivåer. Artens vurderes derfor til "Høy risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4 >= 650 år

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Basert på informasjon om forekomster i Østersjøen og Kattegat. Populasjoner av arten viser ikke tegn til nedgang.
Gjeldende rødlistekriterium: B1
Rødlistekategori: LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet

Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)

140

Usikkerhet

stor

Antall utgangspunkt for spredning

Ekspansjonshastighet i m/år

140

Antakelser for litteraturestimatet er basert på

Potensielt forekomstareal om 50 år er 50 km2 :

Kvadratrota(50/3.14) =7,1 km i løpet av 50 år. Dette tilsvarer 141 m/år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3 >= 10% ⇓

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2 Liten effekt ⇑

Artene i naturtypen	Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket	Effekt	Lokal skala	Type interaksjon	Distanseeffekt	Dokumentert
H2-7	Nei	Moderat	Nei	Predasjon	Nei	Ja
H2-7	Nei	Moderat	Nei	Predasjon	Nei	Ja
H2-8	Nei	Moderat	Nei	Predasjon	Nei	Ja
H2-7	Nei	Moderat	Nei	Predasjon	Nei	Ja
H2-7	Nei	Moderat	Nei	Predasjon	Nei	Ja
H2-8	Nei	Moderat	Nei	Predasjon	Nei	Ja
H2-7	Nei	Moderat	Nei	Konkurranse om mat	Nei	Ja
H2-8	Nei	Moderat	Nei	Konkurranse om mat	Nei	Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3 ≥ 10% ⇓

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten formerer seg svært fort ved høye temperaturer (har hvilestadier om vinteren) og det er forventet at den vil være begunstiget ved høyere temperaturer som følge av klimaendinger.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km²)	0					0
Utbredelsesområde (km²)

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er mest sannsynlig at arten introduseres fra sør-øst (Østersjøen). Utbredelsen blir sannsynligvis begrenset til områder med lavsaltholdighet i kystvannet. Det er dessuten forventet at den vil være begunstiget ved høyere temperaturer som følge av klimaendinger.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	20	50	200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Potensiell
Øs	Østfold	✘
OsA	Oslo og Akershus	✘
He	Hedmark
Op	Oppland
Bu	Buskerud
Ve	Vestfold	✘
Te	Telemark	✘
Aa	Aust-Agder	✘
Va	Vest-Agder	✘
Ro	Rogaland
Ho	Hordaland
Sf	Sogn og Fjordane
Mr	Møre og Romsdal
St	Sør-Trøndelag
Nt	Nord-Trøndelag
No	Nordland
Tr	Troms
Fi	Finnmark
Sv	Svalbard med sjøområder
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Utbredelseshistorikk i utlandet

Cercopagis pengoi ble først oppdaget i Finskebukta og Rigabukta i Østersjøen i 1992 (Krylov mfl., 1999; Leppäkoski & Olenin, 2000). I 1995 ble den observert i i Gulf of Neva (Kryov et al., 1999; Bielecka et al., 2000). Første observasjon i Sverige var i 1997 nær Gotland (Gorokhova et al., 2000). I 1999 ble arten observert i Polen (Vistula Lagoon og Gulf of Gdansk; Bielecka et al., 2000). Arten ble registrert i Tyskland i 2004 (Gollasch & Nehring, 2006). Arten er også overført til de store innsjøene i Nord-Amerika 1998-1999 (MacIsaac mfl 1999). Det er antatt at arten er overført med ballastvann (Leppäkoski & Olenin, 2000) , festet til skipsskrog, ved transport av fiskeredskaper (Jacobs & MacIsaac, 2007) eller ved spredning gjennom vannkanaler bygget mellom de store elvene i Øst-Europa (Birnbaum 2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal

Europa

Arten regnes ikke som limnisk, men tåler svært lave saltholdigheter: Arten er regisrtert i kystnære sjøer som av og til oversvømmes av vann fra Svartehavet (Güher, 2004), ved saltholdighet på 0.05-0.07 ppt. Arten er ikke rapportert som stedegen art i andre limniske miljøer. Da C. pengoi ble utsatt for ferskvann fra Finske innsjøer, overlevde arten kun i en kort periode (Lahdes & Karjala, 2007).

Det kaspiske hav
Svartehavet

Pontokaspisk: Kaspiske hav, Svartehavet, Asov-havet og Aralsjøen.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal

Nord- og Mellom-Amerika

Arten er introdusert og etablert i de store innsjøene i Nordamerika (Lake Ontario, Eire, Michigan)

Østersjøen
Svartehavet
Det kaspiske hav

Arten er også introdusert og etablert i de store innsjøene i Nordamerika (Lake Ontario, Eire, Michigan)

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Ikke registrert i Norge

Første observasjon i Norge

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Dominans skog	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)
H2-8	middels stor eller liten brakkvannspoll			10.0-19.9	Enkeltarts-sammensetning	10.0-19.9
H2-7	stor brakkvannspoll			10.0-19.9	Enkeltarts-sammensetning	10.0-19.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
med påvekst på skip	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden	Cercopagis pengoi kan transporteres festet til skipsskrog, eller ved transport av fiskeredskaper
med fiske/akvakulturutstyr	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden	Arten kan transporteres, festet til fiskeredskaper
egenspredning	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden	Arten forekommer i Østersjøen. Kan transporteres med kyststrømmen inn i Kattegat/Skagerrak.På grunn av høy saltholdighet i kyststrømmen, er denne spredningsveien mindre sannsynlig.
med ballastvann/sand	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden	Leppäkoski & Olenin, 2000

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Aseksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter

Kan forårsake allergiske reaksjoner ved kontakt

Økonomiske effekter

Negativ innvirkning på fiske: Tetter fiskegarn ved store tettheter.

Grunnleggende livsprosesser

Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner

Forsynende tjenester

Regulerende tjenest

Opplevelses - og kunnskapstjenester

Positive økologiske effekter

Føde for planktivore predatorer (fisk og mysider)

Effekter på opphavsbestanden

Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Birnbaum, Christina 2011. NOBANIS - Invasive alien species fact sheet - Cercopagis pengoi From NOBANIS online database: www.nobanis.org 11
Jazdzewski, K., Grabowski, M 2011. Alien crustaceans along the southern and western Baltic Sea Galil, B.S. et al (eds): In the wrong place - alien marine crustaceans: distribution, biology and impacts. Springer series in invasion ecology 6 323-344
Ojaveer, H., Simm, M., Lankov, A. 2004. Population dynamics and ecological impact of the non-indigenous Cercopagis pengoi in the Gulf of Riga (Baltic Sea) Hydrobiologia 522: 261-269
Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
Rowe, O., Guleikova, L., Brugel, S., Byström, P., Andersson, A. 2016. A potential barrier to the spread of the invasive cladoceran Cercopagis pengoi (Ostroumov 1891) in the northern Baltic Sea. Regional Studies in Marine Science. 3: 8–17.
Cristescu M.E.A., Hebert, P.D.N, Witt J.D.S. 2001,. An invasion history for Cercopagis pengoi based on mitochondrial gene sequences Limnol. Oceanogr. 46(2): 224–229
Svensson, Stefan; Gorokhova, Elena 2007. Embryonic development time of parthenogenically reproducing Cercopagis pengoi (Cladocera, Onychopoda) in the northern Baltic proper Fundamental and Applied Limnology 170:3: 257 - 261
Vanderploeg H. A, Nalepa T. F, Jude D. J, Mills E. L, Holeck K. T, Liebig J. R, Grigorovich I. A, Ojaveer H 2002. Dispersal and emerging ecological impacts of Ponto-Caspian species in the Laurentian Great Lakes. Can J Fish Aquat Sci 59:: 1209-1228
Kotta, Jonne, Kotta, Ilmar, Simm, Mart, Lankov, Ain, Lauringson, Velda, Pollumae, Arno, Ojaveer, Henn. 2006. Ecological consequences of biological invasions: three invertebrate case studies in the north-eastern Baltic Sea Helgol Mar Res 60: 106-112
Lehtiniemi, Maiju and Gorokhova, Elena. 2008. Predation of the introduced cladoceran Cercopagis pengoi on the native copepod Eurytemora affinis in the northern Baltic Sea. Marine Ecology Progress Series 362: 193-200.
Laxson, C.L., McPhedran, K.N., Makarewicz, J.C., Telesh, I.V. and MacIsaac, H.J. 2003. Effects of the non-indigenous cladoceran Cercopagis pengoi on the lower food web of Lake Ontario. Freshwater Biology 48:: 2094-2106.
Pichlová-Ptácníková, R. and Vanderploeg, H.A. 2009.. The invasive cladoceran Cercopagis pengoi is a generalist predator capable of feeding on a variety of prey species of different sizes and escape abilities. Fundamental and Applied Limnology/ Archiv für Hydrobiologie 173(4):: 267-279.
MacIsaac, H.J., Grigorovich, I.A., Hoyle, J.A., Yan, N.D., V E, Panov, 1999. Invasion of Lake Ontario by the Ponto-Caspian predatory cladoceran Cercopagis pengoi. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 56 (1),: 1–5.
Krylov, P.I., Bychenkov, D.E., Panov, V.E., Rodionova, N.V., Telesh, I.V., 1999.. Distribution and seasonal dynamics of the Ponto-Caspian invader Cercopagis pengoi (Crustacea, Cladocera) in the Neva Estuary (Gulf of Finland). Hydrobiologia 393,: 227–232.
Leppäkoski, E., Olenin, S., 2000.. Non-native species and rates of spread: lessons from the brackish Baltic Sea. Biol. Invasions 2,: 151–163.
Bielecka L, smijewska MI and Szymborska A 2000. A new predatory cladoceran Cercopagis (Cercopagis) pengoi (Ostroumov 1891) in the Gulf of Gdansk. Oceanologia 42:: 371–374
Gorokhova E, Aladin N and Dumont HJ (2000). Further expansion of the genus Cercopagis (Crustacea, Branchiopoda, Onychopoda) in the Baltic Sea, with notes on the taxa present and their ecology. Hydrobiologia 429:: 207-218
Gollasch, S., Nehring S. 2006. National checklist for aquatic alien species in Germany Aquatic Invasions 1: 245-269
Jacobs, J.M. & MacIsaac, H. 2007. Fouling of fishing line by the waterflea Cercopagis pengoi: A mechanism of human-mediated dispersal of zooplankton?. Hydrobiologia. 583.: 119-126.
Lahdes EO, Karjala LA 2007. Implications of water ionic composition for invasion of euryhaline species in inland waters – an experimental study with Cercopagis pengoi from the Northern Baltic Sea. Aquatic Invasions 2:: 422-430,

Siden siteres som:

Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Cercopagis pengoi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2083