Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Med usikkerhet: HI (LO)
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | (23) | [33] | 43 | |
12 | 22 | (32) | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AC , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 3G , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin,limnisk.
Cercopagis pengoi er en planktonisk levende vannloppe med naturlig forekomst i det Kaspiske hav, Asov-havet og Aralsjøen (Pontokaspisk). Arten er etablert i Østersjøen (Krylov mfl., 1999; Leppäkoski & Olenin, 2000), og er dørstokkart for Norge. Cercopagis pengoi lever i de frie vannmassene i brakkvann, men har overvintringsstadier i form av hvileegg. Arten veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. På sommeren består populasjonen kun av hunner som formerer seg ved partogenese (uten befruktning). Når temperaturene synker om høsten skjer seksuell formering ved parring og hunnen gyter egg som overvintrer og klekkes neste vår. Arten tåler store variasjoner i temperatur (8-20 C) og saltholdighet (0,1-18 ppt). Cercopagis pengoi er et rovdyr på andre cladocerer, hoppekreps og mysider, og kan fange byttedyr på størrelse med seg selv (Pichlov´s-Ptáčníková & Vanderploeg, 2009).
C. pengoi er ikke rapportert fra Norge, men arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder med saltholdigheter opp til 15-18 psu. Havneområder ved elveutløp vil være spesielt utsatt i forbindelse med overføring med skip. I Øst-Europa har arten også etablert bestander i ferskvann der det er gravd ut kanaler mellom de store elvene. Arten formerer seg svært fort ved høye temperaturer (har hvilestadier om vinteren) og det er forventet at den vil være begunstiget ved høyere temperaturer som følge av klimaendinger.
Cercopagis pengoi er sannsynligvis overført med ballastvann til Østersjøen (Leppäkoski & Olenin, 2000). Arten spres også festet på skipsskrog, eller ved transport av fiskeredskaper med begroing (Jacobs & MacIsaac, 2007). I tillegg er arten spredt gjennom vannkanaler bygget mellom de store elvene i Øst-Europa (Birnbaum 2011).
Arten har spredd seg raskt i deler av Østersjøen (Cristescu mfl. 2001). Det er ikke tegn som tyder på tilbakegang og det må forventes at arten, etter etablering, vil forbli i området. I Norge vil spredningen sannsynligvis være betydelig langsommere, dersom arten blir introdusert, på grunn av at brakkvannsmiljøene er små og isolerte fra hverandre. Arten er derfor vurdert til å ha moderat invasjonspotensial i Norge. Det forventes at den vil kolonisere brakkvannsområder langs kysten i sør, særlig med tanke på høyere temperaturer på grunn av klimaendringene.
Arten er et planktonisk rovdyr som kan redusere bestanden av stedlig planktoniske byttedyr (f.eks. vannlopper Bosmina coregoni, Evadne nordmanni og Pleopsis polyphemoides; Ojaveer et al., 2000; Kotta et al. 2006) og hoppekreps Eurytemora affinis (Lehtiniemi & Gorokhova 2008). I flere invaderte områder synes sammensetningen av stedlig dyreplankton å være endret . C. pengoi konkurrerer med fisk og mysider om den samme føden (Pichlov´s-Ptáčníková & Vanderploeg, 2009). Dette kan føre til redusert beitepress på planteplankton og bidra til algeoppblomstringer (Laxson et al., 2003). Samtidig er arten næringsorganisme for fisk og kan bidra til økt produksjon av enkelte fiskearter (Ojaveer et al., 2004, Gorokhova et al. 2004). Basert på disse dataene er C. pengoi vurdert til å kunne ha en økologisk effekt på stedegne arter gjennom predasjon og konkurranse, samt medføre endring i artssammensetning.
I Østersjøen regnes Cercopagis pengoi blant de fremmede artene som har sterkest effekt på økosystemet og som fører til økonomisk tap. I tillegg til høyt invasjonspotensiale i dette økosystemet, har arten dokumentert evne til å redusere stedegne planktonarter ved predasjon i Østersjøen. Artens påvirkning på økosystemet i Østersjøen, Finskebukta, er tidligere vurdert til kategorien "sterk påvirkning" i følge Biopollution Level index, BPL (Zaiko m.fl. 2011).
Arten ble vurdert til "Svært Høy Risiko" i Norsk Svarteliste 2012. Det foreligger imidlertid ingen rapporter om at Cercopagis pengoi fortrenger (i betydningen lokalt utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. Arten vurderes å ha et moderat invasjonspostensiale i Norge på grunn av spredte brakkvannsmiljøer. Imidlertid vil predasjon på og konkurranse med stedegne arter føre til endringer i det marine næringsnettet på flere trofiske nivåer. Artens vurderes derfor til "Høy risiko".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇓
Potensielt forekomstareal om 50 år er 50 km2 :
Kvadratrota(50/3.14) =7,1 km i løpet av 50 år. Dette tilsvarer 141 m/år.
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 >= 10% ⇓
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
H2-7 | Nei | Moderat | Nei | Predasjon | Nei | Ja | ||
H2-7 | Nei | Moderat | Nei | Predasjon | Nei | Ja | ||
H2-8 | Nei | Moderat | Nei | Predasjon | Nei | Ja | ||
H2-7 | Nei | Moderat | Nei | Predasjon | Nei | Ja | ||
H2-7 | Nei | Moderat | Nei | Predasjon | Nei | Ja | ||
H2-8 | Nei | Moderat | Nei | Predasjon | Nei | Ja | ||
H2-7 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om mat | Nei | Ja | ||
H2-8 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om mat | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 10% ⇓
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | ||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 20 | 50 | 200 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Cercopagis pengoi ble først oppdaget i Finskebukta og Rigabukta i Østersjøen i 1992 (Krylov mfl., 1999; Leppäkoski & Olenin, 2000). I 1995 ble den observert i i Gulf of Neva (Kryov et al., 1999; Bielecka et al., 2000). Første observasjon i Sverige var i 1997 nær Gotland (Gorokhova et al., 2000). I 1999 ble arten observert i Polen (Vistula Lagoon og Gulf of Gdansk; Bielecka et al., 2000). Arten ble registrert i Tyskland i 2004 (Gollasch & Nehring, 2006). Arten er også overført til de store innsjøene i Nord-Amerika 1998-1999 (MacIsaac mfl 1999). Det er antatt at arten er overført med ballastvann (Leppäkoski & Olenin, 2000) , festet til skipsskrog, ved transport av fiskeredskaper (Jacobs & MacIsaac, 2007) eller ved spredning gjennom vannkanaler bygget mellom de store elvene i Øst-Europa (Birnbaum 2011).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
H2-8 | middels stor eller liten brakkvannspoll |
|
10.0-19.9 |
|
10.0-19.9 | |
H2-7 | stor brakkvannspoll |
|
10.0-19.9 |
|
10.0-19.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med påvekst på skip | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Cercopagis pengoi kan transporteres festet til skipsskrog, eller ved transport av fiskeredskaper |
med fiske/akvakulturutstyr | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Arten kan transporteres, festet til fiskeredskaper |
egenspredning | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Arten forekommer i Østersjøen. Kan transporteres med kyststrømmen inn i Kattegat/Skagerrak.På grunn av høy saltholdighet i kyststrømmen, er denne spredningsveien mindre sannsynlig. |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Leppäkoski & Olenin, 2000 |
Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Cercopagis pengoi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2083