Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Taphrina acericola

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Taphrina acericola er en av artene i slekten som forårsaker heksekoster (Gjærum 1964, Mix 1949, Ryman og Holmåsen 1984). Det er beskrevet en annen art T. acerina, men Mix (1949) mener at det er samme art som T. acericola. Ingen molekylære studier er gjort. Lønneheksekost (Taphrina acericola coll.) går på arter av lønn (Acer), herunder vår hjemlige spisslønn. Taksonomien innen Taphrina er gjerne knytta til verter og symptomer, og svært mange er beskrevet fra lønn. Mix (1949) reduserte antallet arter på lønn til 11. T. acericola er trolig en god art, men det er lite kunnskaper om dens opprinnelse, spredning etc.

Taphrina acericola ble først registrer i Norge i 1906, ikke mange år etter at den ble beskrevet. Da ble den funnet i Ås og i Halden (Jørstad 1945). Lønneheksekost (Taphrina acericola coll.) er vel etablert i Norge. Gjærum (1964) skriver at den er vanlig langs kysten ved Oslofjorden og Skagerak-kysten. Den er mindre vanlig på Vestlandet og opp til Sparbu i Nord-Trøndelag. Den er vanligst på kultiverte arter.

Det er ingen kunnskap om spredning inn til Norge. Ellers er det antatt at den kan spres med plantehandel. Ellers spres soppen ved hjelp av sporer.

Er ikke kjent da kunnskap mangler.

Taphrina acericola parasitterer verten, spisslønn. I hvor stor grad dette påvirker verten er usikkert, men forholdet kan vel sammenlignes med slektningen, bjørkeheksekost, men i mye mindre utstrekning.

Konklusjon

Om arten er innført til Norge er usikkert, men arten/artskomplekset antas å være innført, men taksonomien i gruppen er usikker. Blir ikke regnet som fremmed, invaderende art blant europeiske eksperter (Santini et al. 2013). Utgjør ingen kjent risiko (NK).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er kun 15 funn som er belagt i samlinger, eller som er oppgitt i litteratur. Ut fra litteraturen kan det imidlertid tyde på at soppen er nokså vanlig. Det er imidlertid ingen funn etter 1980-årene, noe som kunne tolkes som en tilbakegang, men kan også være uttrykk for at ingen har hatt interesse for denne arten i de senere årene. Arten er trolig levedyktig i mange år framover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen registreringer etter 1980-årene, men om en leter så vil en nok trolig gjøre enkelte nye funn. Setter likevel at det ikke er økning i forekomstarealet.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Siden arten er mest vanlig langs kysten på Østlandet og Sørlandet, og mindre vanlig på Vestlandet opp til Nord-Trøndelag kan det tenkes at soppens utbredelse er påvirket av klimaet. Også det at den er sjelden i innlandet og ikke funnet over 500 m over havet peker i den retningen. På den andre siden, så kan dens utbredelse også være knyttet til hvor kultivarer er mest plantet.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er mest vanlig langs kysten og er ikke funnet så langt nord som hovedverten, spisslønn, går.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 60 1 5 10 60 300 600
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er svært få funn belagt av T. acericola, kun 15. Ut fra litteraturen kan det se ut som om den er nokså vanlig. Jørstad (1945) skriver at den er nokså vanlig på spisslønn til Innherad, altså store deler av Sør-Norge. Gjærum (1964) skriver at den er vanlig i kystområdene langs Oslofjorden og Skagerak. På Vestlandet og i Trøndelag er den funnet ujevnt opp til Sparbu i Nord-Trøndelag. 15 funn kan stedfestes ut fra belegg i samlinger og litteratur, hovedsakelig Jørstad (1945) og Gjærum (1964).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 600 900

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Taphrina acericola ble først registrer i Norge i 1906, ikke mange år etter at den ble beskrevet. Da ble den funnet i Ås og i Halden (Jørstad 1945). Lønneheksekost (Taphrina acericola coll.) er vel etablert i Norge. Gjærum (1964) skriver at den er vanlig langs kysten ved Oslofjorden og Skagerak-kysten. Den er mindre vanlig på Vestlandet og opp til Sparbu i Nord-Trøndelag. Den er vanligst på kultiverte arter.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1906 1949 Øs,OsA,He,Op,Ve,Aa,Ro,Ho,Mr,St,Nt
1950 2017 Selv med en stor utbredelse er det ikke mange funn belagt ved museer eller registrert i databaser. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ukjent

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Det er ikke kjent hvor den kommer fra.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Ukjent -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
I sin omfattende monografi om Taphrina skriver Mix (1949) at den bare er kjent i Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1906

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1906 Akershus (Ås) og Østfold (Idd)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Soppen spres med sporer. Hvor langt de kan spres er ukjent.
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Om denne soppen har kommet til Norge i senere tid så har det kanskje skjedd som forurensning (parasittering) med import av verten.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mix AJ. 1949. A monograph of the genus Taphrina.
  • Gjærum, H. B. 1964. The genus Taphrina in Norway Nytt Magasin for Botanikk 11: 5-26
  • Jørstad, I 1945. Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s
  • Santini, A. m.fl. 2013. Biogeographical patterns and determinants of invasion by forest pathogens in Europe. New Phytologist 197: 238-250
  • Rymann, S og Holmåsen, I. 1984. Svampar. En fälthanbok

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Taphrina acericola, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2080