Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | [21] | (31) | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Kjempegullris Solidago gigantea subsp. serotina er en flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og har klonal vekst med krypende jordstengler. Fruktene har sveveapparat og spres med vind. Arten kom fra Nord-Amerika til Europa i 1758 og ble mye brukt som prydplante i Mellom-Europa på 1800-tallet. Den har trolig ikke vært mye brukt i Norge. Arten er funnet på skrotemark (avfallsplasser, veikanter, kantsoner) og på elvekanter. Fuktmark ved elver oppgis som viktig naturtype for forvillet kjempegullris i Mellom-Europa.
Etter første funn i 1935 i Øf Sarpsborg er kjempegullris blitt registrert på 29 lokaliteter i løpet av 80 år, i lavland/kystområder fra Østfold til Vest-Agder, dessuten noen få steder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den har hatt en økning i frekvens etter 1980, men fremdeles bare i sørøst. Arten blir sjeldnere brukt i norske hager enn kanadagullris. I Hageselskapets sortsliste fra 2005 inngår den muligens i handelsvaren "hagegullris" (herdighet 7).
Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager med utkast og trolig med frø.
Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten kan danne tette bestander og trenge ut hjemlige arter, men omfanget av dette i Norge er ubetydelig.
Kjempegullris vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en vesentlig endring fra forrige vurderingsrunde (i 2012) da arten ble vurdert til høg risiko. Endringen skyldes annen beregningsmåte for invasjonspotensialet, pluss at vi denne gangen ikke anser at mulige økologiske effekter overstiger terskelverdier i kriteriene.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
| Forekomstareal (km2) | 100 | 2 | 3 | 5 | 200 | 300 | 500 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 65000 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 400 | 600 | 1000 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | |||
| Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ||
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
| Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
| Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
| Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
| Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Etter første funn i 1935 i Øf Sarpsborg er kjempegullris blitt registrert på 29 lokaliteter i løpet av 80 år, i lavland/kystområder fra Østfold til Vest-Agder, dessuten noen få steder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den har hatt en økning i frekvens etter 1980, men fremdeles bare i sørøst. Arten blir sjeldnere brukt i norske hager enn kanadagullris. I Hageselskapets sortsliste fra 2005 inngår den muligens i handelsvaren "hagegullris" (herdighet 7).
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1921 | 1940 | Øf Sarpsborg: Skjeberg 1935 1936 1940, Fredrikstad: Gressvik 1936 |
12
( 12 * 1) |
Øs | |||
| 1941 | 1960 | Oslo: Sørbyhaugen 1955 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
| 1961 | 1980 |
16
( 16 * 1) |
Øs,OsA,Va | ||||
| 1981 | 2000 |
52
( 52 * 1) |
Øs,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf | ||||
| 2001 | 2016 |
48
( 48 * 1) |
Ve,Va,Ro | ||||
| 1935 | 2016 |
116
( 116 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf |
Arten kom til Europa i 1758, men ble beskrevet først i 1789. Allerede i 1765 var den tilgjengelig fra den botaniske hagen i Berlin og ble mye brukt i hager på 1800-tallet i Mellom-Europa. Den krever fuktigere jord enn kanadagullris og har potensial til å etablere seg på elvebredder og i vierkratt.
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1935 | Øf Sarpsborg: Høysand | ||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ukjent | Ukjent | Pågående | ||
| privatpersoners egenimport | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
| øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Solidago gigantea serotina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 17. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2059