Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Solidago gigantea serotina kjempegullris

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempegullris Solidago gigantea subsp. serotina er en flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og har klonal vekst med krypende jordstengler. Fruktene har sveveapparat og spres med vind. Arten kom fra Nord-Amerika til Europa i 1758 og ble mye brukt som prydplante i Mellom-Europa på 1800-tallet. Den har trolig ikke vært mye brukt i Norge. Arten er funnet på skrotemark (avfallsplasser, veikanter, kantsoner) og på elvekanter. Fuktmark ved elver oppgis som viktig naturtype for forvillet kjempegullris i Mellom-Europa.

Etter første funn i 1935 i Øf Sarpsborg er kjempegullris blitt registrert på 29 lokaliteter i løpet av 80 år, i lavland/kystområder fra Østfold til Vest-Agder, dessuten noen få steder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den har hatt en økning i frekvens etter 1980, men fremdeles bare i sørøst. Arten blir sjeldnere brukt i norske hager enn kanadagullris. I Hageselskapets sortsliste fra 2005 inngår den muligens i handelsvaren "hagegullris" (herdighet 7).

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager med utkast og trolig med frø.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten kan danne tette bestander og trenge ut hjemlige arter, men omfanget av dette i Norge er ubetydelig.

Konklusjon

Kjempegullris vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en vesentlig endring fra forrige vurderingsrunde (i 2012) da arten ble vurdert til høg risiko. Endringen skyldes annen beregningsmåte for invasjonspotensialet, pluss at vi denne gangen ikke anser at mulige økologiske effekter overstiger terskelverdier i kriteriene.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Totalt kjent fra 29 forekomster (116 km2 i forekomstareal), kanskje 25 intakte, med stort antall reproduktive skudd (ramets). Estimert forekomstareal på 300 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men dette er en langlevd art med stabile bestander, og vi setter usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
124
Nedre kvartil
103
Øvre kvartil
149

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Kjempegullris er mye mer varmekrevende enn kanadagullris S. canadensis og trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 100 2 3 5 200 300 500
Utbredelsesområde (km2) 65000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde omfatter trolig kystfylkene fra Østfold til Sogn og Fjordane. Økningen i forekomstareal de siste 35 årene har vært betydelig, en tredobling. Vi har konservativt antydet en dobling de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 400 600 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Etter første funn i 1935 i Øf Sarpsborg er kjempegullris blitt registrert på 29 lokaliteter i løpet av 80 år, i lavland/kystområder fra Østfold til Vest-Agder, dessuten noen få steder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Den har hatt en økning i frekvens etter 1980, men fremdeles bare i sørøst. Arten blir sjeldnere brukt i norske hager enn kanadagullris. I Hageselskapets sortsliste fra 2005 inngår den muligens i handelsvaren "hagegullris" (herdighet 7).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Øf Sarpsborg: Skjeberg 1935 1936 1940, Fredrikstad: Gressvik 1936 12
( 12   *  1)
Øs
1941 1960 Oslo: Sørbyhaugen 1955 4
( 4   *  1)
OsA
1961 1980 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Va
1981 2000 52
( 52   *  1)
Øs,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf
2001 2016 48
( 48   *  1)
Ve,Va,Ro
1935 2016 116
( 116   *  1)
Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten kom til Europa i 1758, men ble beskrevet først i 1789. Allerede i 1765 var den tilgjengelig fra den botaniske hagen i Berlin og ble mye brukt i hager på 1800-tallet i Mellom-Europa. Den krever fuktigere jord enn kanadagullris og har potensial til å etablere seg på elvebredder og i vierkratt.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østre og midtre Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, trolig kommet til Norge fra nordeuropeiske naboland heller enn direkte fra Nord-Amerika.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1935

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1935 Øf Sarpsborg: Høysand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Sunding, P. 1989. Naturaliserte Solidago-(gullris-)arter i Norge Blyttia 47: 23-27

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Solidago gigantea serotina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 17. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2059