Sisyrinchium montanum sivlilje

Sivlilje Sisyrinchium montanum er en langlevd, flerårig og tuedannende art. Den har frøreproduksjon, men reproduksjonen i Norge er begrenset, uvisst av hvilken årsak. Arten er nordamerikansk og meget hardfør, utbredt nord til den polare skoggrensa, og skulle ikke ha noen problemer med norsk klima. Den er funnet i myraktig vegetasjon på en sjøkant og i øvre (geolittoral til epilittoral) strandeng, i tillegg til ei tomt med rester av et nedlagt gartneri.

Sivlilje er kjent fra tre forekomster i Norge, men bare én av dem er blitt langvarig. Arten ble først funnet i myr ved Ubergsvatn nær Nes jernverk i AA Vegårshei /Tvedestrand i 1900 og bare observert dette året og 1901. Følgende presiseres om forekomsten på herbarieetiketter: "I myrjord nær vandet sammen med Carex-arter. Forvildet fra haven paa Næs jernverk" og "Oprindelig forvildet fra korn ved Næssen". Myr og myrlendt mark er typisk for arten eller artsgruppen der den kommer fra i Nord-Amerika, men tilførselsmåten er mer trolig med grasfrø enn med korn. Den neste forekomsten, på Risøya tett ved Bjørkøya i Te Porsgrunn, ble funnet i 1949, sist observert i 2011 og kanskje fortsatt intakt, på "strandeng", noe som trolig betyr strandnær grasmark. Den siste forekomsten er på en ødetomt etter et gartneri i Ro Time: Bryne sentrum 2004. Begge de to første forekomstene skyldes trolig innførsel med grasfrø. Forekomsten i Bryne trolig er rest etter dyrkning som prydplante. Sivlilje-gruppen er komplisert. Det er uvisst om plantene på alle tre forekomstene hører til samme art. De behandles her kollektivt.

Arten er mest trolig innkommet som forurensning i grasfrø (og gjenstående etter dyrkning). Den har liten eller ingen videre spredning.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av kort median levetid og ingen ekspansjon. Invasjonspotensialet kan endre seg med økt innførsel.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Sivlilje vurderes til ingen kjent økologisk risiko.