Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salvia nemorosa steppesalvie

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Steppesalvie Salvia nemorosa er en middels storvokst, flerårig, men ikke svært langlevd urt. Den er hjemlig i Mellom- og Øst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø.

Arten kom trolig inn hovedsakelig med korn og ballastjord og bare i en begrenset periode: 1897-1924. Arten er flerårig, slik at funn i flere år på samme lokalitet ikke nødvendigvis betyr reproduksjon (eller flere innførsler). Arten ble funnet tre år i Ho Bømlo: Nøkling (gullgruve, 1896-1898, men digitalisert dokumentasjon bare fra 1898), fem år i Oslo: Torshov (mølle, 1914-1918), tre år i Te Skien: Bøle (mølle, 1906, 1909, 1917), to år i Ho Vaksdal (mølle, 1913, 1915) og to år i AA Tvedestrand: Sagesund (1920, 1924). Ellers er det bare noen få enkeltfunn. Etter 1924 er arten bare funnet tre steder, på Citadelløya i Vf Larvik i 1995 og fram i hvert fall til 2009, på en gammel ballastplass (mobilisert frøbank?), på Hassum i Vf Tønsberg 2000, på skrotemark, og ved Opsund i Øf Sarpsborg 2008, på tømmerdeponi. Arten synes bare å reprodusere på Citadelløya. Den er trolig noe for varme- og/eller tørkekrevende, men det skal kanskje ikke store endringer til i klima før den kan begynne å etablere seg bedre og spre seg.

Arten er innført med ballastjord og som forurensning med korn, i nyere tid kanskje også med andre vektorer. Den har passiv frøspredning. Spredning ut fra forekomsten er bare mulig med transport av frø eller jord.

Invasjonspotensialet er lite, med kort median levetid og ingen ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Steppesalvie vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur. Etter 1924 er arten bare funnet som semi-stabil på Citadelløya i Vf Larvik i 1995, på en gammel ballastplass (mobilisert frøbank?). Steppesalvie er termisk på grensa til å kunne etablere seg med mer permanent forekomst i Norge.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Én semi-stabil forekomst, med få individer og uten spredning.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning i moderne tid.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til de varmeste og tørreste delene av sørøstre Norge, i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 1 2 4 4 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Eneste forekomst som har overlevd fra innførselsperioden med korn og ballastjord er på Citadelløya i Stavern (Vf Larvik), der arten synes å ha spirt opp fra en mobilisert frøbank, trolig nesten 100 år etter ballastperioden. Vi forventer ingen økning, kanskje heller at arten forsvinner fra norsk natur igjen.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten kom trolig inn hovedsakelig med korn og ballastjord og bare i en begrenset periode: 1897-1924. Arten er flerårig, slik at funn i flere år på samme lokalitet ikke nødvendigvis betyr reproduksjon (eller flere innførsler). Arten ble funnet tre år i Ho Bømlo: Nøkling (gullgruve, 1896-1898, men digitalisert dokumentasjon bare fra 1898), fem år i Oslo: Torshov (mølle, 1914-1918), tre år i Te Skien: Bøle (mølle, 1906, 1909, 1917), to år i Ho Vaksdal (mølle, 1913, 1915) og to år i AA Tvedestrand: Sagesund (1920, 1924). Ellers er det bare noen få enkeltfunn. Etter 1924 er arten bare funnet tre steder, på Citadelløya i Vf Larvik i 1995 og fram i hvert fall til 2009, på en gammel ballastplass (mobilisert frøbank?), på Hassum i Vf Tønsberg 2000, på skrotemark, og ved Opsund i Øf Sarpsborg 2008, på tømmerdeponi. Arten synes bare å reprodusere på Citadelløya. Den er trolig noe for varme- og/eller tørkekrevende, men det skal kanskje ikke store endringer til i klima før den kan begynne å etablere seg bedre og spre seg.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 VA Kristiansand: Grim (mølle) 1897; Ho Bømlo: Nøkling (gullgruve) 1898 8
( 8   *  1) 		Va,Ho
1901 1920 24
( 24   *  1) 		OsA,Te,Aa,Va,Ho
1921 1940 AA Tvedestrand; Sagesund 1920-1924 4
( 4   *  1) 		Aa
1981 2000 Vf Larvik: Citadelløya i Stavern fra 1995, Tønsberg: Hassum 2000 8
( 8   *  1) 		Ve
2001 2016 Øf Sarpsborg 2008, Vf Larvik 8
( 8   *  1) 		Øs,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Øst-Europa, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hovedsakelig kommet inn som forurensning med korn, delvis også med ballastjord og i seneste tid med utenlandsk tømmer. Flere innførsler trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1897

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1897 VA Kristiansand: Grim (mølle) 1906 Te Skien: Bøle (mølle)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salvia nemorosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 5. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2012