Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix ×pendulina fontenepil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Fontenepil Salix x pendulina er en hybridart mellom kinesisk tårepil S. babylonica og sørøsteuropeisk skjørpil S. euxina, eller (i følge Stace et al. 2015) en trippelhybrid som også involverer kvitpil S. alba. Den er et lite til middelsstort tre, setter ikke frø, men kvistene er sprø (en arv fra skjørpil) og formerer lett arten ved at de brekker av og rotslår.

Arten er funnet på nokså tilfeldige avfallsplasser og på dumpeplasser for hageavfall i Øf Moss: Solgård 2003, Fredrikstad: Øra 1981, He Ringsaker: Vea 1939, og Bu Ringerike: Bergermoen 2010. Det eneste steder der det trolig er etablert et lite, klonalt bestand ut fra avbrukne kvister, er i Ho Bergen: Storetveit fra 1989. Arten er her på grensa til å vurderes som etablert, i ei forlatt eng eller beitemark, med en forekomst som består av flere busker og små trær i ulike aldersklasser, men trolig bare som oppvokst fra greiner brukket av til ulike tider (se Elven & Fremstad under forb.).

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager ved utkast og ved avbrekk av kvister.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid og ingen ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Fontenepil vurderes til ingen kjent økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Én noenlunde sikker forekomst, trolig med mindre enn 20 individer, dvs. CR.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning i permanente bestand siden først oppdaget (1989).
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 3 5 4 12 20
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten kan ha potensielt utbredelsesområde i kystfylkene til Møre. Vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 24 40

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er funnet på nokså tilfeldige avfallsplasser og på dumpeplasser for hageavfall i Øf Moss: Solgård 2003, Fredrikstad: Øra 1981, He Ringsaker: Vea 1939, og Bu Ringerike: Bergermoen 2010. Det eneste steder der det trolig er etablert et lite, klonalt bestand ut fra avbrukne kvister, er i Ho Bergen: Storetveit fra 1989. Arten er her på grensa til å vurderes som etablert, i ei forlatt eng eller beitemark, med en forekomst som består av flere busker og små trær i ulike aldersklasser, men trolig bare som oppvokst fra greiner brukket av til ulike tider (se Elven & Fremstad under forb.).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 He Ringsaker: Vea 1939 4
( 4   *  1) 		He
1981 2000 Øf Fredrikstad: Øra 1981; Ho Bergen: Storetveit 1989 1990 8
( 8   *  1) 		Øs,Ho
2001 2016 Øf Moss: Solgård 2003; Bu Ringerike: Bergermoen 2010 8
( 8   *  1) 		Øs,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
Hagehybridart mellom en kinesisk (tårepil S. babylonica) og en sørøsteuropeisk art (skjørpil S. euxina).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1939

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1939 He Ringsaker: Vea 1989 Ho Bergen: Storetveit

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
  • Elven, R. & Fremstad, E. Under forb. Salix - selje, vier og pil i Norge..

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix ×pendulina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 22. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2006