Salix ×mollissima flettepil

Flettepil Salix x mollissima er en hybridart fra mandelpil S. triandra og korgpil S. viminalis, den første hjemlig, den siste fremmed i Norge. Den blir en 2-5 m høg busk. Den blomstrer, men antas å være steril, også fordi alle kjente norske planter er hunner. Eventuell formering skjer med kvister som brytes av og rotslår. Arten er innført som restaurerings- og leplante, trolig også som prydbusk. Flettepil kan oppstå spontant, og én forekomst i Oslo kan ha slik opprinnelse. Hovedforekomsten i Norge er av fremmede planter, der arten er innført som le- og hekkplante på Sørvestlandet.

Flettepil er bare funnet som effektivt forvillet plante i to små områder i Norge, på Listahalvøya i VA Farsund, der ca. 13 delforekomster er kjent, og på Jæren i Ro Klepp, Time og Sola, der fire delforekomster er kjent. Arten er brukt til leplanting og ekspanderer på stabiliserte sanddyner på Lista. Det er tre avvikende funn. Flettepil ble funnet i 1850 og 1857 ved munningen av Lierelva i Bu Lier. På denne tida startet drenerings- og uttørkingsarbeidet i "Liersumperne" som var Norges alvorligste malariasump. Korgpil S. viminalis ble plantet som del av uttørkingstiltakene, og mandelpil S. triandra dannet naturlige kratt i sumpene og langs Lierelva. Man kunne anta at flettepil her har oppstått spontant, men på to av herbariebeleggene er det presisert "Plantet". Flettepil kan ha blitt dyrket ved utløpet av Lierelva også for korgfletting. Mer tvilsom som forvillet plante er følgende: Oslo: "Tveita, på Alnas Ø-side V for Smalvollveien 34. Noen få busker, en klon, 5-6 m høy, i flommarkskog nær elven. Trolig spontant oppstått, da begge foreldreartene vokste like ved og området ikke ga noe preg av gammel Salix-dyrking, 1966" (tekst på herbarieetikett).

Hybridarten er innført som hage- og leplante, kanskje også til korgfletting. Den sprer seg ved avrevne eller avskårne kvister som rotslår.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet, til tross for at arten foreløpig har en svært begrenset kjent utbredelse i Norge.

Flettepil vurderes å ha middels økologisk effekt. Arten invaderer en sårbar naturtype, sørlige sanddyner, og danner et busksjikt som endrer hele vegetasjosstrukturen og fortrenger andre planter, både sårbare og mindre sårbare. Foreløpig skjer dette bare på Lista, men lignende effekter forventes på Jæren der flettepil er i økning.

Flettepil vurderes til høg økologisk risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologiske effekter i form av invasjon av en sårbar naturtype med sjeldne og truete arter. Den vurderes mye strengere denne gang enn forrige (økologiske effekter var da ikke tatt med); invasjonen på Listahalvøya er mye tydeligere nå enn i 2012.