Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix ×meyeriana blankpil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blankpil Salix ×meyeriana er trolig en hagehybrid-art med bakgrunn i hybriden skjørpil S. euxina × istervier S. pentandra. Arten er innført som prydtre, spesielt i områder der istervier mangler (Vestlandet). Den blir et middelsstort tre, opp til 15 m. Arten har skjøre kvister (en arv fra foreldrearten skjørpil) og formerer seg effektivt ved at kvister brekker av, fraktes med vatn, og rotslår. Arten forekommer med både hann- og hunnplanter i Norge, men hanner er langt de vanligste. Frøsetting er ikke kjent. Blankpil forekommer på ulike typer skrotemark, der hageavfall tømmes eller kastes, men finnes med sine best utformete bestander på flommark, både som pionerkratt på åpen flommark og som element i busk- og tresjiktet i tett flommarkskog.

Blankpil synes å ha kommet i kultur i Norge rundt 1900 og startet umiddelbart å forville seg, med første funn i 1905 fra Mjøsområdet (He Ringsaker: Helgøya). Arten er nå kjent med nokså spredte forekomster på Østlandet og til Aust-Agder, og med mange flere forekomster fra Vest-Agder til Hordaland og delvis Sogn og Fjordane. De nordligste forekomsten er på Smøla (MR) og i Verdal (NT). På Vestlandet har denne arten blitt forvekslet med istervier, og nesten alle angivelser av den ellers østlige istervieren vestover og nordover fra Lista (VA Farsund) er feil. Denne hybriden er også ansvarlig for mange angivelser av skjørpil S. euxina. Den ujamne funnfrekvensen, med et sprang mellom 1961-1980 (8 funnlokaliteter) og 1981-2000 (51 funnlokaliteter) skyldes ikke noen eksepsjonelt rask spredning, men at hybriden ble gitt mye mer oppmerksomhet i forbindelse med arbeidet med Flora Nordica. Vi regner med at ekspansjonen har vært ganske jamn og har lagt dette inn i mørketallene.

Arten er innført som hageplante og introdusert til norsk natur ved avbrukne og avskårne kvister som er kastet ut. Videre spredning skjer med kvister langs vassveier.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, foreløpig. Dette er potensielt en invaderende art på flommark og i flommarkskog, men med for låg ekspansjonshastighet til at den utgjør noen stor risiko. Foreløpig har vi ikke grunnlag for å si at blankpil fortrenger andre arter ut over noen terskelverdi for risiko. Den har preferanse for fuktige skogtyper, spesielt flommarkskog, og kan få større betydning i framtida, Arten synes ikke krysse seg tilbake med foreldreartene i naturen, og neppe med den tredje nære slektningen heller (kvitpil S. alba).

Konklusjon

Blankpil vurderes til låg økologisk risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet. Den er noe invasiv i flommarkskog, på åpen flommark og i andre fuktige naturtyper, spesielt strender (der den rekrutteres med vasstransporterte kvister). Den kan komme til å fortrenge stedegne arter i en viss grad i framtida. På Vestlandet, der den går inn i flommarkskoger, blir den heller et godt integrert og lite forstyrrende element (som erstatter den østnorske istervieren som mangler vestpå). Arten ble i forrige vurderingsrunde vurdert til høg risiko, nå til låg risiko. Dette skyldes endring i invasjonspotensialet som følge av ny beregningsmåte for ekspansjonshastighet, og nedgradering av den økologiske risikoen (fortrengningseffekt) der vi antar at den ikke vil passere aktuelle terskelverdier.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kjent fra minst 48 forekomster (uten mørketall) og trolig over tusen langlevde individer. Estimert forekomstareal på 900 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet, men vi angir usikkerhet oppover fordi dette er en art som nå er veletablert i flommarkskog og dessuten et langlevd tre.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
97
Nedre kvartil
83
Øvre kvartil
112

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T30 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V8 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone, og med hovedtyngde i noe oseaniske seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 180 3 5 8 540 900 1440
Utbredelsesområde (km2) 165000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten øker nokså langsomt, og vi forventer mindre enn dobling i forekomstareal de neste 50 år. Den har potensielt utbredelsesområde nord til Nord-Trøndelag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 800 1400 2000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blankpil synes å ha kommet i kultur i Norge rundt 1900 og startet umiddelbart å forville seg, med første funn i 1905 fra Mjøsområdet (He Ringsaker: Helgøya). Arten er nå kjent med nokså spredte forekomster på Østlandet og til Aust-Agder, og med mange flere forekomster fra Vest-Agder til Hordaland og delvis Sogn og Fjordane. De nordligste forekomsten er på Smøla (MR) og i Verdal (NT). På Vestlandet har denne arten blitt forvekslet med istervier, og nesten alle angivelser av den ellers østlige istervieren vestover og nordover fra Lista (VA Farsund) er feil. Denne hybriden er også ansvarlig for mange angivelser av skjørpil S. euxina. Den ujamne funnfrekvensen, med et sprang mellom 1961-1980 (8 funnlokaliteter) og 1981-2000 (51 funnlokaliteter) skyldes ikke noen eksepsjonelt rask spredning, men at hybriden ble gitt mye mer oppmerksomhet i forbindelse med arbeidet med Flora Nordica. Vi regner med at ekspansjonen har vært ganske jamn og har lagt dette inn i mørketallene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 He Ringsaker: Helgøya 1903 1914; VA Kristiansand: Møllevatnet 1910, Krossen 1913 12
( 12   *  1)
He,Va
1921 1940 Oslo: Nordstrand 1928 4
( 4   *  1)
Sikkert også i He Ringsaker (Helgøya) og VA Kristiansand (Møllevatnet). OsA
1941 1960 VA Kristiansand: Møllevatnet 1950 1953; Ak Asker: Nesøya 1953 8
( 8   *  1)
OsA,Va
1961 1980 16
( 16   *  1)
Aa,Va,Ro,Ho
1981 2000 108
( 108   *  1)
Øs,OsA,Bu,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
2001 2016 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ro,Nt
1903 2016 192
( 192   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Hybridart mellom to europeiske foreldrearter: skjørpil S. euxina og istervier S. pentandra.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mellom- og Vest-Europa fra Frankrike til Sverige og Norge.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1903

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1903 He Ringsaker: Helgøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix ×meyeriana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2004