Salix ×meyeriana blankpil

Blankpil Salix ×meyeriana er trolig en hagehybrid-art med bakgrunn i hybriden skjørpil S. euxina × istervier S. pentandra. Arten er innført som prydtre, spesielt i områder der istervier mangler (Vestlandet). Den blir et middelsstort tre, opp til 15 m. Arten har skjøre kvister (en arv fra foreldrearten skjørpil) og formerer seg effektivt ved at kvister brekker av, fraktes med vatn, og rotslår. Arten forekommer med både hann- og hunnplanter i Norge, men hanner er langt de vanligste. Frøsetting er ikke kjent. Blankpil forekommer på ulike typer skrotemark, der hageavfall tømmes eller kastes, men finnes med sine best utformete bestander på flommark, både som pionerkratt på åpen flommark og som element i busk- og tresjiktet i tett flommarkskog.

Blankpil synes å ha kommet i kultur i Norge rundt 1900 og startet umiddelbart å forville seg, med første funn i 1905 fra Mjøsområdet (He Ringsaker: Helgøya). Arten er nå kjent med nokså spredte forekomster på Østlandet og til Aust-Agder, og med mange flere forekomster fra Vest-Agder til Hordaland og delvis Sogn og Fjordane. De nordligste forekomsten er på Smøla (MR) og i Verdal (NT). På Vestlandet har denne arten blitt forvekslet med istervier, og nesten alle angivelser av den ellers østlige istervieren vestover og nordover fra Lista (VA Farsund) er feil. Denne hybriden er også ansvarlig for mange angivelser av skjørpil S. euxina. Den ujamne funnfrekvensen, med et sprang mellom 1961-1980 (8 funnlokaliteter) og 1981-2000 (51 funnlokaliteter) skyldes ikke noen eksepsjonelt rask spredning, men at hybriden ble gitt mye mer oppmerksomhet i forbindelse med arbeidet med Flora Nordica. Vi regner med at ekspansjonen har vært ganske jamn og har lagt dette inn i mørketallene.

Arten er innført som hageplante og introdusert til norsk natur ved avbrukne og avskårne kvister som er kastet ut. Videre spredning skjer med kvister langs vassveier.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, foreløpig. Dette er potensielt en invaderende art på flommark og i flommarkskog, men med for låg ekspansjonshastighet til at den utgjør noen stor risiko. Foreløpig har vi ikke grunnlag for å si at blankpil fortrenger andre arter ut over noen terskelverdi for risiko. Den har preferanse for fuktige skogtyper, spesielt flommarkskog, og kan få større betydning i framtida, Arten synes ikke krysse seg tilbake med foreldreartene i naturen, og neppe med den tredje nære slektningen heller (kvitpil S. alba).

Blankpil vurderes til låg økologisk risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet. Den er noe invasiv i flommarkskog, på åpen flommark og i andre fuktige naturtyper, spesielt strender (der den rekrutteres med vasstransporterte kvister). Den kan komme til å fortrenge stedegne arter i en viss grad i framtida. På Vestlandet, der den går inn i flommarkskoger, blir den heller et godt integrert og lite forstyrrende element (som erstatter den østnorske istervieren som mangler vestpå). Arten ble i forrige vurderingsrunde vurdert til høg risiko, nå til låg risiko. Dette skyldes endring i invasjonspotensialet som følge av ny beregningsmåte for ekspansjonshastighet, og nedgradering av den økologiske risikoen (fortrengningseffekt) der vi antar at den ikke vil passere aktuelle terskelverdier.