Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Alger

Colpomenia peregrina østerstyv

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens forekomstareal og mørketall er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Alger og er marin.

Colpomenia peregrina er ein eittårig brunalge. Tallus er rundt og med ujevn overflate, blir etterkvart gassfylt, har hurtig vekst om våren og kan bli stor som en fotball.Arta er mest utbreidd i fjøremålet (litoralbasseng, nedre del av fjøra, øvre del av sjøsona). Arten ser ut til å mangla predatorar. Arta spreier seg ved sporer, og kjønna livssyklus er ikkje observert i Europa (Fletcher 1987).

Arta er i dag utbreidd langs Norskekysten frå svenskegrensa til og med Nordland (spreide funn i Nordland). Arta er truleg underrapportert i Artsdatabanken.

Arta kan spreia seg med sporer. I tillegg blir talli gassfylte og vil driva rundt ved lausriving, og dersom slike talli er fertile og sporeproduserande vil arta kunna spreia seg effektivt på denne måten. I Middelhavet er ein maksimal spreiingsrate på 38 km pr år estimert (Mineur et al. 2010).

Arta kan spreia seg effektivt ved at gassfylte talli kan driva langt av stad, og samstundes produsera sporer. Samstundes er den eittårig slik at nye plantar må veksa opp kvart år. Arta har sannsynlegvis spreidd seg til sitt maksimale distribusjonsområde langs norskekysten, men høgare temperaturer kan føre til at den etablerer seg også i dei nordlegaste fylka.

Det er ikkje kjent at arta har negative eller positive økologiske effektar.

Konklusjon

Colpomenia peregrina er relativt vanleg i sitt utbreiingsområde i Noreg, og er lokalt mest utbreidd omkring fjøremålet, og viser store år-til-år variasjonar i førekomst. Arta dannar sjeldan tette bestandar, og det er ingen observasjonar av at lokale populasjonar fortrengjer andre artar. Arta har eit effektiv spreeing og såleis eit høgt invasjonspotensiale. Arta er vurdert til potensielt høg risiko PH.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Basert på forekomstareal og utbredelsesområde
Gjeldende rødlistekriterium
B1 og B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
700
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
700
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Mineur et al. 2010

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Veg klimaendringar og høgare temperatur er det truleg av arta vil spreia seg lenger nordover. Arta har imidlertid liten økologisk effekt i dagens utbreiingsområde, og det er ikkje sannsynleg at denne vil bli større ved høgare temperaturar.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arta har ikkje spreidd seg til Nord-Norge trass i at den har potensiale for rask spreiing og i tillegg har vore i landet lenge. Spreiinga nordover er sannsynlegvis avgrensa av sjøtemperaturen. Arta etablerer seg utelukkande i litoralbasseng, nedre del av fjøra eller øvre del av sjøsona.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 74 5000 10000 15000 370000 740000 1110000
Forekomstareal (km2) 264 75 100 125 19800 26400 33000
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Dersom temperaturen aukar vil arta sannsynligvis også spreie seg til Troms og Finnmark.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 592000 888000 1184000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arta er i dag utbreidd langs Norskekysten frå svenskegrensa til og med Nordland (spreide funn i Nordland). Arta er truleg underrapportert i Artsdatabanken.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1933 1933 Nær Bergen Ho
1952 1952 Kvitsøy Ro
1952 1997 Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1950 2017 74
( 74   *  10000) 		264
( 264   *  100) 		Arta er svært vanlig, men berre 74 individ er lagt inn i artskart derfor blir mørketallet stort. Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arta blei introdusert til Frankrike med østers fra Stillehavet og spreid til dei Britiske øyer i 1907. Arta spreide seg rask til lokalitetar på begge sider av den engelske kanal. Den blei også funne i Middelhavet i 1918. No er arta spreid til alle land i Europa inkludert Middelhavet.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Ei relativt ny molekylærbiologisk undersøking av spreiinga og utbreiinga til Colpomenia peregrina viser at arta sannsynlegvis er heimehøyrande i det nordvestlege Stillehavet (Lee et al. 2014).

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Resultata frå ei relativt ny molekylærbiologisk undersøking av spreiinga og utbreiinga til Colpomenia peregrina viser at prøvar av arta frå det nordlege Atlanterhavet viser stor likskap med einannan, og at denne genetiske grupperinga er mest lik prøvar av arta frå det nordvestlege Stillehavet (Lee et al. 2014). Dette viser at arta har sannsynlegvis først spreidd seg frå det nordvestlege Stillehavet til Europa, og deretter frå Europa til det nordaustlege Atlanterhavet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1933

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1933 Nær Bergen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M9 Litoralbasseng-bunn
0.0-1.9
0.0
M3-7 litt til svært eksponert bergknaus i hydrolitoral
0.0-1.9
0.0
M9 Litoralbasseng-bunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Grenager B 1950. Utbredelsen av "østerstyven" (Colpomenia peregrina Sauv.) langs Norges kyst. Blyttia 8: 169-171
  • Printz H 1952. On some rare or recently immigrated marine algae on the Norwegian coast Nytt Magasin for Botanikk 1: 135-151
  • Lee KM, Boo GH, Coyer JA, Nelson WA, Miller KA, Boo SM 2014. Distribution patterns and introduction pathways of the cosmopolitan brown alga Colpomenia peregrina using mt cox3 and atp6 sequences Journal of Applied Phycology 26: 491–504
  • Mineur F, Davies AJ, Maggs CA, Verlaque M, Johnson MP 2010. Fronts, jumps and secondary introductions suggested as different invasion patterns in marine species, with an increase in spread rates over time Proceedings of the Royal Society B 277: 2693–2701
  • Brattegard, T & Holthe, T (eds.). 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. DN-rapport 1997-1.
  • Fletcher RL 1987. Seaweeds of the British Isles. Vol. 3. Fucophyceae (Phaeophyceae). Part 1. British Museum (Natural History) Publications, London, pp. 359
  • EASIN 2017. European Alien species Information Network, species mapper DATABASE

Siden siteres som:

Husa V, Fredriksen S og Sjøtun K (2019, 5. februar). Colpomenia peregrina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1

Tidligere versjon:

Husa V, Fredriksen S og Sjøtun K (2018, 5. juni). Colpomenia peregrina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. July) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_1.2018-06-05.pdf