Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Elodea nuttallii smal vasspest

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,4DF

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 [34] 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 4DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er limnisk.

Smal vasspest Elodea nuttallii er en kortlevd flerårig vassplante fra Nord-Amerika, fra områder med et temperert klima. Den er særbu med egne hann- og hunn­planter. Bare hunnplanter er registrert i Norge. I Europa formerer og spres planten derfor vegetativt ved fragmenter. Arten etablerer seg i både rennende og stillestående vatn og langs en vid base- og næringsgradient.
Referanselisten inneholder en rekke arbeider som det ikke er referert til i teksta. Disse gir mer generell og mer detaljert informasjon om arten.

Første lokalitet for smal vasspest i Norge var Fuglestadåna (Brusandåna), utløpselva fra Bjårvatn i Ro Hå, hvor arten ble registrert i 2005 (herbariebelegg ved K.A. Lye) eller 2006 (Imsland 2008). Sommeren 2006 ble den også funnet i selve Bjårvatn (Mjelde 2006). Smal vasspest fantes i 2008 i dybdeområdet 0.5-2 m, med de største bestandene på 1-1,5 m dyp (Mjelde 2009). Den store utbredelsen i Bjårvatnet tydet på at planten hadde vært i innsjøen noen år. Masseforekomsten i Bjårvatn antyder dessuten at denne arten kan danne store be­stander i mindre kalkrike innsjøer enn det som er registrert for vasspest Elodea canadensis (Mjelde 2009). Sommeren 2009 ble det registrert smal vasspest i Ådlandsvatn på Stord (Ho Stord; Mjelde, pers.obs). Begge de norske lokalitetene med smal vasspest har direkte utløp til havet gjennom korte utløpselver. Vi anser spredning direkte fra utlandet til Ådlandsvatn som minst like sannsynlig som spredning fra Bjårvatn.

Det antas at klimaendringene medfører flere tørre og varme somrer, samt varmere vintre med mindre islegging (Framstad et al. 2006). Dessuten forventes det at tilførsel av næring og organisk stoff til vassdragene øker. Økt temperatur og næring, samt forlenget vekstperiode og redusert isdekke, vil kunne føre til økte fore­komster av vannplanter, bl.a. vasspest-artene (Asaeda et al. 2001, McKee et al. 2002). Dessuten vil mulighetene for etablering og spredning av de mer varmeelskende artene - f.eks. Egeria densa og Hydrilla verticillata - bedres. Imidlertid vil økt planteplankton­biomasse og humus kunne forverre lysforholdene for flere vannplanter.

Ifølge Gjershaug et al. (2009) har vasspest potensial til å spre seg nord til søndre Nordland ved predikerte klimaendringer for de neste 50 år. For Brønnøysund (søndre Nordland) innebærer dette en årlig temperaturøkning (lufttemperatur) på 1.58oC, og økt vinter- og sommertemperaturer på hhv. 1.94oC og 1.24oC. Det er ikke foretatt vurderinger for hva dette betyr for vanntemperaturen. Modellering gjort i Sverige viser at det er sannsynlig at både vasspest og smal vasspest kan etablere seg langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag/Nordland, med dagens temperaturer (Hallstan 2005).

Vi antar at smal vasspest er spredt til Norge med mennesker, kanskje med fuktige fiskeredskaper eller med levende agn. Nærmeste lokalitet for smal vasspest utenfor Norges grenser ser ut til å være ved Ålborg i Danmark (www.fugleognatur.dk) og ved Gøteborg i Sverige (www.Artportalen.se).

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Formelt sett gir eksisterende data bare grunn til å anta et moderat invasjonspotensial, men det er bare fordi metodikken ikke gir mulighet for å legge inn framtidig forventet økning. Vi anser at denne arten kan ha et meget stort invasjonspotensial.

Arten vurderes å få store, negative økologiske effekter. Der arten etablerer seg fortrenger den andre vassplanter ved utskygging og konkurranse om oksygen og næringsressurser.

Smal vasspest ser ut til å ha en hurtigere vekst, og dermed et større invasivt potensiale enn vasspest. Dette regnes som en av de viktigste år­sakene til at den nå fortrenger vasspest på en rekke lokali­teter ellers i Europa (Barrat-Segretain et al. 2002, James et al. 2006).

Vi antar at ca 5 % av svært kalkrike innsjøer vil kunne være kolonisert av arten etter 50 år.

Konklusjon

Smal vasspest vurderes til svært høg risiko, på grunn av store, negative økologiske effekter (i framtida, ikke realisert i dag) kombinert med et (foreløpig) moderat invasjonspotensial. Vi vil sterkt oppfordre til at videre utvikling av denne arten overvåkes.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Etablert på to steder (i tre forekomstruter), men forventet å spre seg sterkt og raskt. Dagens situasjon tilsier rødlistekategori EN etter B2-kriteriet; forventet framtidig situasjon NT eller LC. Vi tar et kompromiss og setter VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
8
Beskriv underliggende antakelser og data
Fire nye forekomster mellom 2006 og 2016 gir: 4 x 4 x 5mt = 80 km2 / 10 år = 8 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
301.66

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
F1 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
F2 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
F4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
F5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   ≥ 5%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 2 5 8 24 60 96
Utbredelsesområde (km2) 370
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Antatt potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker i Sør- og Midt-Norge, kanskje også Nordland. Arten er helt i starten av sin ekspansjon i Norge, og den kan bli stor. Vi anslår en økning i forekomstareal på 40 ganger, men vi kunne like gjerne satt 10 eller 100 ganger. Vi vet ikke. Den kan bli nesten like utbredt som vasspest Elodea canadensis.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 2400 4000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første lokalitet for smal vasspest i Norge var Fuglestadåna (Brusandåna), utløpselva fra Bjårvatn i Ro Hå, hvor arten ble registrert i 2005 (herbariebelegg ved K.A. Lye) eller 2006 (Imsland 2008). Sommeren 2006 ble den også funnet i selve Bjårvatn (Mjelde 2006). Smal vasspest fantes i 2008 i dybdeområdet 0.5-2 m, med de største bestandene på 1-1,5 m dyp (Mjelde 2009). Den store utbredelsen i Bjårvatnet tydet på at planten hadde vært i innsjøen noen år. Masseforekomsten i Bjårvatn antyder dessuten at denne arten kan danne store be­stander i mindre kalkrike innsjøer enn det som er registrert for vasspest Elodea canadensis (Mjelde 2009). Sommeren 2009 ble det registrert smal vasspest i Ådlandsvatn på Stord (Ho Stord; Mjelde, pers.obs). Begge de norske lokalitetene med smal vasspest har direkte utløp til havet gjennom korte utløpselver. Vi anser spredning direkte fra utlandet til Ådlandsvatn som minst like sannsynlig som spredning fra Bjårvatn.

Det antas at klimaendringene medfører flere tørre og varme somrer, samt varmere vintre med mindre islegging (Framstad et al. 2006). Dessuten forventes det at tilførsel av næring og organisk stoff til vassdragene øker. Økt temperatur og næring, samt forlenget vekstperiode og redusert isdekke, vil kunne føre til økte fore­komster av vannplanter, bl.a. vasspest-artene (Asaeda et al. 2001, McKee et al. 2002). Dessuten vil mulighetene for etablering og spredning av de mer varmeelskende artene - f.eks. Egeria densa og Hydrilla verticillata - bedres. Imidlertid vil økt planteplankton­biomasse og humus kunne forverre lysforholdene for flere vannplanter.

Ifølge Gjershaug et al. (2009) har vasspest potensial til å spre seg nord til søndre Nordland ved predikerte klimaendringer for de neste 50 år. For Brønnøysund (søndre Nordland) innebærer dette en årlig temperaturøkning (lufttemperatur) på 1.58oC, og økt vinter- og sommertemperaturer på hhv. 1.94oC og 1.24oC. Det er ikke foretatt vurderinger for hva dette betyr for vanntemperaturen. Modellering gjort i Sverige viser at det er sannsynlig at både vasspest og smal vasspest kan etablere seg langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag/Nordland, med dagens temperaturer (Hallstan 2005).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2001 2016 Ro Hå: Bjårvatnet og omgivelser fra 2005; Ho Stord: Ådlandsvatnet fra 2009 12
( 12   *  1) 		Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Smal vasspest er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika. I Europa ble smal vasspest først rapportert fra England i 1914, men ble den gang identifisert som Hydrilla verticillata og først bestemt til Elodea nuttallii i 1974. De første funn i Belgia ble gjort i 1939, i Nederland i 1941 og i Tyskland i 1953 i en botanisk hage. Smal vasspest ble først funnet i Danmark i 1974, i Irland i 1984, i Sverige i 1991 (Anderberg 1992) og i Norge i 2005 (Imsland 2008). Den er nå også registrert i Finland og går i Sverige helt nord til nordre deler av Bottenvika. De siste 20 årene har smal vasspest blitt mer og mer utbredt i Europa og på flere lokaliteter har den erstattet vasspest. For eksempel er den nå den vanligste av Elodea-artene ved bredden av Rhinen (Greulich & Tremolieres 2006). I England er det indikasjoner på at smal vasspest erstattes eller utkonkurreres av en annen fremmed art: Lagarosiphon major (Josefsson 2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika: trans-amerikansk, hovedsakelig i nemoral sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Etablert i store deler av Europa og i Japan.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Uviss innførselsmåte og hvor fra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2005

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2005 Ro Hå: Bjårvatn

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kalkrike dammer og tjern EN fremtidig 2.0-4.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 2.0-4.9
Kalksjø EN fremtidig 2.0-4.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 2.0-4.9
Klar intermediær innsjø VU° fremtidig 2.0-4.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 2.0-4.9
Klar kalkfattig innsjø VU° fremtidig 2.0-4.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 2.0-4.9
Kroksjøer, meandere og flomløp EN fremtidig 5.0-9.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 5.0-9.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 0.1-1.9
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 0.1-1.9
F4 Sterkt endrete elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F5 Sterkt endrete innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Trolig blindpassasjer, men uvisst med hva. Fristende å sette opp fiskeutstyr, men det er å dra mistanken for langt. Spredning med fugl (f.eks. fra De britiske øyer) er en annen kandidat.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Spredning med fiskeredskap og båter og egenspredning med fugl.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
  • Næringsstoffkretsløp
  • Vannkretsløp
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Imesland, S. 2008. Smal vasspest Elodea nuttallii ny for Norge i Fuglestadåna på Jæren – og generelt om vasspest på Jæren. Blyttia 66(2): 134-135
  • Mjelde, M. 2010. Fremmende arter i Norge: vasspest og smal vasspest. Foredrag på Dagsseminar om framande arter i Rogaland. 27. april 2010.
  • Mjelde, M., Berge, D., Edvardsen, H. 2011. Handlingsplan mot vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) i Norge. Direktoratet for Naturforvaltning. rapport xx. På høring
  • Mjelde, M. 2006. Vasspest (Elodea canadensis) og Smal vasspest (Elodea nuttallii) Jæren 2006. NIVA Rapport 5295-2006.
  • Mjelde, M. 2009. Smal vasspest (Elodea nuttallii) i Bjårvatn. Forekomst og dybdeutbredelse av vannvegetasjon 2008. NIVA-rapport lnr. OR-5731.
  • Framstad, E., Hanssen-Bauer, I., Hofgaard, A., Kvamme, M., Ottesen, P., Toresen, R. Wright, R. Ådlandsvik, B., Løbersli, E. & Dalen, L. 2006. Effekter av klimaendringer på økosystem og biologisk mangfold. DN-utredning 2006-2: 62 pp.
  • Asaeda, T., Trung, V.K., Manatunge, J., og Bon, T.V. 2001. Modelling macrophyte-nutrient-phytoplankton interactions in shallow eutrophic lakes and the evaluation of environmental impacts Ecol. Eng. 16: 341–357
  • McKee, D., Hatton, K., Eaton, J. W., Atkinson, D., Atherton, A., Harvey, I., Moss, B. 2002. Effects of simulated climate warming on macrophytes in freshwater microcosm communities Aquatic Botany 74: 71–83
  • Gjershaug, J.O., Rusch, G.M., Öberg, S., og Qvenild, M. 2009. Alien species and climate change in Norway. An assessment of the risk of spread due to global warming. NINA report 468. 55 pp.
  • Hallstan, S. 2005. Global warming opens the door for invasive macrophytes in Swedish lakes and streams. Master thesis. Department of Environmental Assessment, Swedish University of agricultural Sciences, Uppsala. SLU Miljøanalys Rapport 2005:27
  • Anderberg, A. 1992. Smal vattenpest, Elodea nuttallii, en ny vattenväxt i den svenska floran. Svensk Botanisk Tidskrift 86: 43-45.
  • Greulich, S og Trémolieres, M. 2006. Present distribution of the genus Elodea in the Alsation Upper rhine floodplain (France) with a special focus on the expansion of Elodea nuttallii St. John during recent decades. Hydrobiologia 507: 249-255
  • Josefsson, M. 2011. NOBANIS - Invasive Species Fact Sheet – Elodea canadensis, Elodea nuttallii and Elodea callitrichoides – From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species – From: NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 14/12/2017. canadensis, Elodea nuttallii and Elodea callitrichoides –
  • Barrat-Segretain, M-H., Elger, A., Sagnes, P., og Puijalon, S. 2002. Comparision of three life-history traits of invasive Elodea canadensis Michx. And Elodea nuttallii (Planch.) H. St.John. Aquatic Botany 74: 299-313
  • James, C.S., Eaton, J.W., og Hardwick, K. 2006. Response of three invasive aquatic macrophytes to nutrient enrichment do not explain their observed field displacements. Aquatic Botany 84: 347-353

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Elodea nuttallii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1996