Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rudbeckia laciniata gjerdesolhatt

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Med usikkerhet: LO (NK)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
(11) [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gjerdesolhatt Rudbeckia laciniata er en langlevd, relativt høyvokst, flerårig urt fra Nord-Amerika. Den har i utgangspunktet seksuell frøformering, men hoveddelen av det som dyrkes i dag har fylte, sterile korger. Arten har noe klonal vekst.

Noen av de tidligste funnene er knyttet til ballastjord, og disse plantene har normale korger: Oslo: Frognerkilen 1911 og Ullernchauseen ved Mærradalen 1936, der ballastjord ble brukt ved veianlegget. Det samme gjelder et funn som "forvildet på eng på Bygdø" (Oslo) i 1928. Nesten alle de senere funnene er av planter med fylte korger ("kyss-meg-over-gjerdet"), dvs. bare med muligheter for rent klonal vekst etter at de er kastet ut fra hager. Det er slike planter som er blitt funnet på spredte steder på Østlandet og Sørlandet, og med enkelt funn i Ho Odda 1940 og ST Trondheim 1931.

Arten har hatt en kort opptreden på ballastjord (og kanskje i nysådd eng) hvor den har kommet inn som blindpassasjer eller forurensning. Funn etter 1920 settes i sammenheng med hageutkast, og disse forekomstene har ikke noe potensial for seksuell reproduksjon, men kan spre seg noe gjennom klonal vekst.

Arten har et begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til lavt, som en kombinasjon av begrenset mdian levetid og begrenset (til lav) ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Gjerdesolhatt vurderes til lav økologisk risiko og med usikkerhet til ingen kjent risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 300 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
54
Nedre kvartil
49
Øvre kvartil
58

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 60 2 5 8 120 300 480
Utbredelsesområde (km2) 32200
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Forekomstarealet er justert ned i forhold til det kumulative; selv om arten er langlevd er det ingen grunn til å tro at de aller tidligste forekomstene fortsatt finnes. Arten har vært rimelig stabil, men med en svak økning den siste perioden, og da sett i forhold til tidligere perioder og ikke bare den påfallende lave i 1981-2000. Vi antar derfor at arten kan komme til å øke noe framover i forekomstareal, men ikke mye (vi anslår ca. 50 %). Arten kan trolig etablere rimelig stabile forekomster (i hvert fall klonalt) på søndre Østlandet og på Sørlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 180 450 720

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Noen av de tidligste funnene er knyttet til ballastjord, og disse plantene har normale korger: Oslo: Frognerkilen 1911 og Ullernchauseen ved Mærradalen 1936, der ballastjord ble brukt ved veianlegget. Det samme gjelder et funn som "forvildet på eng på Bygdø" (Oslo) i 1928. Nesten alle de senere funnene er av planter med fylte korger ("kyss-meg-over-gjerdet"), dvs. bare med muligheter for rent klonal vekst etter at de er kastet ut fra hager. Det er slike planter som er blitt funnet på spredte steder på Østlandet og Sørlandet, og med enkelt funn i Ho Odda 1940 og ST Trondheim 1931.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: "Fyldning i Frognerkilen" 1911 (en ballastplass) 4
( 4   *  1) 		OsA
1921 1940 24
( 24   *  1) 		OsA,Aa,Ho,St
1941 1960 28
( 28   *  1) 		Øs,OsA,Op,Va
1961 1980 40
( 40   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Va
1981 2000 8
( 8   *  1) 		Bu
2001 2016 32
( 32   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Aa
1911 2016 136
( 136   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika, vesentlig i nemoral sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1911

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1911 Oslo: Frognerkilen 1928 Oslo: Bygdøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Mulig at den hadde en viss frøforvilling i starten på sin opptreden.
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Spres hovedsakelig som hageutkast og gjennom noe klonal vekst.
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rudbeckia laciniata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1969