Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rubus odoratus rosebær

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rosebær Rubus odoratus er en flerårig busk fra østlige Nord-Amerika. Den er innført som prydbusk og er kommet mye i bruk de siste tiårene. Arten formerer seg seksuelt med frø, og fruktene spres med fugl. Rosebær setter også rotskudd og er krattdannende med kraftige blader.

Rosebær er en hardfør og frø-reproduserende prydbusk som er kommet mye i bruk de siste tiårene. Den hadde et par tidlige opptredener (et par-tre steder i Oslo og Asker i 1884, 1941 og 1964 og i Ho Vaksdal i 1915), men ble først effektivt spredt fra 1991. Den har ennå ikke etablert noen kjente bestander med flere generasjoner i norsk natur, men det er bare et spørsmål om tid.

Arten dyrkes som prydbusk og sprer seg fra beplantninger. Den anses som etablert i norsk natur, men det er usikkert om den er i gang med egenspredning foreløpig.

Invasjonspotensialet er moderat på grunn av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten begynte først å spre seg fra 1991 og er i jevn økning. Det er uklart om den er i gang med egenspredning foreløpig, men når det skjer vil den trolig bare øke på i utbredelse.

Det er ingen kjent negativ økologisk effekt, foreløpig. Typiske funnsteder er ulike former for skrotemark; veikant, jernbane etc., men den går også inn i lågurtskog og høystaudeskog, og er notert fra et eikeskogsreservat. Det er vanskelig å vurdere økologisk effekt fram i tid på grunn av sparsomme data, men det kan ikke utelukkes en viss fortrengningseffekt på grunn av kraftige bladene. Arten danner tette kratt der undervegetasjonen skygges fullstendig ut. Arten er kjent som fremmed i store deler av Mellom-, Vest- og Nord-Europa, men det er ingen dokumentasjon som tilsier at den har negative økologiske effekter.

Konklusjon

Rosebær vurderes å medføre låg økologisk risiko, utelukkende basert på et moderat invasjonspotensial. Foreløpig har vi ikke noe som tyder på at den har eller vil komme til å få merkbare negative økologiske effekter i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rosebær Rubus odoratus har over 150 kjente forekomster i landet fordelt på 14 fylker nord til Nordland. Dette er en trygg art i Norge, men B2-kritieriet tilsier strengt tatt VU (pga. et forekomstareal på drøyt 500 km2).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
384
Nedre kvartil
319
Øvre kvartil
451

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 180 2 3 5 360 540 900
Utbredelsesområde (km2) 219000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde synes å være alle kystfylkene til og med Nordland. Vi vet ikke om arten kan ekspandere til innlandet (Hedmark, Oppland). Ekspansjonshastigheten de siste tiårene tilsier en drøy dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 800 1200 2000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rosebær er en hardfør og frø-reproduserende prydbusk som er kommet mye i bruk de siste tiårene. Den hadde et par tidlige opptredener (et par-tre steder i Oslo og Asker i 1884, 1941 og 1964 og i Ho Vaksdal i 1915), men ble først effektivt spredt fra 1991. Den har ennå ikke etablert noen kjente bestander med flere generasjoner i norsk natur, men det er bare et spørsmål om tid.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo: Ekeberg 1884 4
( 4   *  1)
OsA
1941 1960 Ak Asker: Hvalstad - Skaugum 1941 1
( 1   *  1)
OsA
1961 1980 Oslo: Blindern 1964 4
( 4   *  1)
OsA
1981 2000 44
( 44   *  1)
OsA,Te,Aa,Va,St,Nt
2001 2016 128
( 128   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Mr,St,Nt,No
1884 2016 192
( 192   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No
1901 1920 Ho Vaksdal: Gammersvik 1915 4
( 4   *  1)
Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som prydbusk, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1884

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1884 Oslo: Ekeberg 1996 ST Trondheim: Gråkallbanen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rubus odoratus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1958