Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB
Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Arménbjørnebær Rubus armeniacus er en flerårig busk fra Kaukasus og Armenia. Den ble særlig dyrket i eldre tid; den dyrkes ikke i stort omfang i dag. Arten formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.) og har også klonal vekst ved jordstengler som i noen tilfeller kan bidra til vegetativ formering av arten.
Arménbjørnebær har regelrett eksplodert i norsk natur. Første dokumenterte funn i norsk natur dateres til 1953 (Ak Asker: Nesøya), men ekspansjonen (eller kanskje heller oppdagelsen) av arten begynte for alvor rundt 1990. Sjøl om arten ikke dyrkes i stort omfang, så har den siden 1989 etablert seg på stadig nye steder og er nå oppe i nærmere 50 dokumenterte lokaliteter i kyststrøk nord til MR Ålesund. Den må ha frøreproduksjon for å ha greidd dette. Arten kan ha ei stor framtid i norsk natur.
Arten spres fra dyrkning ved hjelp av frø, og den kan også formere seg vegetativt ved hjelp av avrevne eller avkuttet jordstengler (utkast). Arten angis på veikanter og typisk i krattvegetasjon og skogkanter. For flere av forekomstene angis det at arten forekommer i store mengder.
Arten har et moderat invasjonspotensial, på grunn av moderat median levetid (med usikkerhet til begrenset) og moderat ekspansjonshastighet. Spredningshistorikken tyder på at arten er i sterk vekst i landet - den har regelrett eksplodert i norsk natur; siden 1989 har den etablert seg på over nærmere 50 dokumenterte steder.
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Det er grunn til å tro at arménbjørnebær til en viss grad kan fortrenge stedegne arter, spesielt i krattvegetasjon hvor det ofte angis at den forekommer i store mengder. I USA angis den som en "invasive" art hvor den kan danne så tette kratt at den skygger ut andre plantearter (Swearingen & Bargeron 2016). Vi angir usikkerhet nedover til ingen kjent økologiske effekt fordi vurderingen vår bygger på data fra USA som ikke nødvendigvis vil vise seg å være gyldige hos oss.
Arménbjørnebær vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur på grunn av et moderat invasjonspotensial kombinert med en liten negativ økologisk effekt (med usikkerhet til ingen kjent) på grunn av data fra utlandet (USA), i.e. ut fra et føre-var-prinsipp.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇓
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt ⇓
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 168 | 2 | 3 | 5 | 336 | 504 | 840 | |
Utbredelsesområde (km2) | 92300 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1000 | 1200 | 3000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arménbjørnebær har regelrett eksplodert i norsk natur. Første dokumenterte funn i norsk natur dateres til 1953 (Ak Asker: Nesøya), men ekspansjonen (eller kanskje heller oppdagelsen) av arten begynte for alvor rundt 1990. Sjøl om arten ikke dyrkes i stort omfang, så har den siden 1989 etablert seg på stadig nye steder og er nå oppe i nærmere 50 dokumenterte lokaliteter i kyststrøk nord til MR Ålesund. Den må ha frøreproduksjon for å ha greidd dette. Arten kan ha ei stor framtid i norsk natur.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1941 | 1960 | Ak Asker: Nesøya 1953 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1981 | 2000 |
96
( 96 * 1) |
OsA,Te,Aa,Va,Ro,Mr | ||||
2001 | 2016 |
100
( 100 * 1) |
Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr | ||||
1953 | 2016 |
188
( 188 * 1) |
OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1953 | Ak Asker: Nesøya | 1991 | Te Kragerø: Frøvik |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Ca. årlig | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rubus armeniacus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1950