Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rubus armeniacus arménbjørnebær

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Arménbjørnebær Rubus armeniacus er en flerårig busk fra Kaukasus og Armenia. Den ble særlig dyrket i eldre tid; den dyrkes ikke i stort omfang i dag. Arten formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.) og har også klonal vekst ved jordstengler som i noen tilfeller kan bidra til vegetativ formering av arten.

Arménbjørnebær har regelrett eksplodert i norsk natur. Første dokumenterte funn i norsk natur dateres til 1953 (Ak Asker: Nesøya), men ekspansjonen (eller kanskje heller oppdagelsen) av arten begynte for alvor rundt 1990. Sjøl om arten ikke dyrkes i stort omfang, så har den siden 1989 etablert seg på stadig nye steder og er nå oppe i nærmere 50 dokumenterte lokaliteter i kyststrøk nord til MR Ålesund. Den må ha frøreproduksjon for å ha greidd dette. Arten kan ha ei stor framtid i norsk natur.

Arten spres fra dyrkning ved hjelp av frø, og den kan også formere seg vegetativt ved hjelp av avrevne eller avkuttet jordstengler (utkast). Arten angis på veikanter og typisk i krattvegetasjon og skogkanter. For flere av forekomstene angis det at arten forekommer i store mengder.

Arten har et moderat invasjonspotensial, på grunn av moderat median levetid (med usikkerhet til begrenset) og moderat ekspansjonshastighet. Spredningshistorikken tyder på at arten er i sterk vekst i landet - den har regelrett eksplodert i norsk natur; siden 1989 har den etablert seg på over nærmere 50 dokumenterte steder.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Det er grunn til å tro at arménbjørnebær til en viss grad kan fortrenge stedegne arter, spesielt i krattvegetasjon hvor det ofte angis at den forekommer i store mengder. I USA angis den som en "invasive" art hvor den kan danne så tette kratt at den skygger ut andre plantearter (Swearingen & Bargeron 2016). Vi angir usikkerhet nedover til ingen kjent økologiske effekt fordi vurderingen vår bygger på data fra USA som ikke nødvendigvis vil vise seg å være gyldige hos oss.

Konklusjon

Arménbjørnebær vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur på grunn av et moderat invasjonspotensial kombinert med en liten negativ økologisk effekt (med usikkerhet til ingen kjent) på grunn av data fra utlandet (USA), i.e. ut fra et føre-var-prinsipp.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått forekomstareal (mørketall inkludert) tipper såvidt 500 km2, og vi vurderer den derfor til VU, med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
279
Nedre kvartil
233
Øvre kvartil
335

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 168 2 3 5 336 504 840
Utbredelsesområde (km2) 92300
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har sin opprinnelse i Armenia og Kaukasus. Vi antar at den trolig også vil komme til å fylle sørboreale og boreonemorale områder i Norge i tiden som kommer. 20 funn i perioden fra 2000-2010 antyder at denne arten kommer til å mer enn doble sitt forekomstareal på 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 1200 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arménbjørnebær har regelrett eksplodert i norsk natur. Første dokumenterte funn i norsk natur dateres til 1953 (Ak Asker: Nesøya), men ekspansjonen (eller kanskje heller oppdagelsen) av arten begynte for alvor rundt 1990. Sjøl om arten ikke dyrkes i stort omfang, så har den siden 1989 etablert seg på stadig nye steder og er nå oppe i nærmere 50 dokumenterte lokaliteter i kyststrøk nord til MR Ålesund. Den må ha frøreproduksjon for å ha greidd dette. Arten kan ha ei stor framtid i norsk natur.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 Ak Asker: Nesøya 1953 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 96
( 96   *  1) 		OsA,Te,Aa,Va,Ro,Mr
2001 2016 100
( 100   *  1) 		Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr
1953 2016 188
( 188   *  1) 		OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Armenia og Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som prydbusk, uvisst hvorfra den kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1953

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1953 Ak Asker: Nesøya 1991 Te Kragerø: Frøvik

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Swearingen, L., & Bargeron, C. 2016. Invasive Plant Atlas of the United States: Himalayan blackberry - Rubus armeniacus University of Georgia Center for Invasive Species and Ecosystem Health

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rubus armeniacus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1950