Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rosa pendulina bergrose

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Bergrose Rosa pendulina er en stor, langlevd busk som kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den frøreproduserer, og de saftige fruktene (nypene) spres effektivt av fugl, trolig potensielt over lange distanser (km). Arten er innført som prydbusk, med en viss økning i senere tid.

Bergrose kan reprodusere og danne bestand i Norge dersom den får mulighet til det. Arten var etablert ett sted i skogen i Holmenkollen-området i Oslo på 1800-tallet (dokumentert med 10 herbariebelegg i 1879, noe som tyder på en stor interesse), men forsvant til slutt, kanskje ved nedbygging. I 2007 ble en ny bestand oppdaget i Ringvebukta på Lade i ST Trondheim, og i 2008 ble spredning observert ved Målselv kirkegård i Tr Målselv, tillegg til tre funn totalt i perioden 2014-2016 i He Hamar, ST Røros, og Ak Asker. Arten kan være på vei inn i norsk natur (igjen).

Arten spres fra dyrkning, kanskje via hageutkast og trolig også med frø.

Arten har et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av begrenset median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Den forvilles og etableres direkte ut i skog, men forventes ikke å opptre i slike mengder at den fortrenger andre planter eller forstyrrer balansen mellom planter med saftige frukter og fugler.

Konklusjon

Arten vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er i nyere tid kun dokumentert fra 6 forekomster. Den virker å være etablert (angitt som "kratt") på et par av disse, men hvorvidt det dreier seg om seksuell formering, vites foreløpig ikke (men vi tror det). Arten er muligens i spredning, men datagrunnlaget er unektelig tynt. Vi velger å B2-kriteriet og angi den som EN ut fra et estimert forekomstareal på 100 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data
Tidsserien er kort, så det er krevende å anslå en årlig økning i forekomstareal. De siste tre årene har det kommet til én ny forekomst årlig, men før det var det 5 år uten dokumenterte funn. Én ny forekomst i året gir en årlig økning i forekomstareal på 1*4*5(mørketall)=20. Velger å halvere dette på grunn av stor usikkerhet og flere år uten funn forut for disse årene. Vi angir også usikkerhet nedover. De to analysemetodene (årlig økning og ved R-skriptet) gir da samme kategori (og samme usikkerhet nedover).
Ekspansjonshastighet i m/år
263.03

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Det er trolig at arten er best tilpasset nordlige og kontinentale områder av landet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 24 3 5 7 72 120 168
Utbredelsesområde (km2) 57000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Tidlig etablering på 1800-tallet er utelatt fra den nåværende utbredelsen, kun forekomster fra etter 2000 er inkludert. Arten ser ut til å være i økning, men det er vanskelig å si noe om hvordan den vil utvikle seg. Vi velger å anslå en dobling i forekomstareal den kommende 50 års-perioden, og antar at den også vil dukke opp i flere nordlige og kontinentale fylker.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 144 240 336

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Bergrose kan reprodusere og danne bestand i Norge dersom den får mulighet til det. Arten var etablert ett sted i skogen i Holmenkollen-området i Oslo på 1800-tallet (dokumentert med 10 herbariebelegg i 1879, noe som tyder på en stor interesse), men forsvant til slutt, kanskje ved nedbygging. I 2007 ble en ny bestand oppdaget i Ringvebukta på Lade i ST Trondheim, og i 2008 ble spredning observert ved Målselv kirkegård i Tr Målselv, tillegg til tre funn totalt i perioden 2014-2016 i He Hamar, ST Røros, og Ak Asker. Arten kan være på vei inn i norsk natur (igjen).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Frognerseteren 1879 4
( 4   *  1)
OsA
2001 2016 24
( 24   *  1)
He,St,No,Tr
1861 2016 24
( 24   *  1)
OsA,He,St,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten dyrkes som prydbusk, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1879

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1879 Oslo: Svendstuen ved Frognerseteren

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rosa pendulina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1941