Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ribes sanguineum blodrips

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blodrips Ribes sanguineum er en middels langlevd busk, opp til 1-1,5 m høg. Den stammer fra vestlige Nord-Amerika hvor den er en hardfør busk nord inn i Canada. Den frøreproduserer og setter bra mengder med saftige bær som effektivt spres med fugl, gjerne direkte ut i skog og kratt hvor de setter seg og skiter. Den er innført som prydbusk i nyere tid og har økende popularitet (av gode grunner; den er meget attraktiv).

Blodrips er under etablering i Norge. Vi har nå dokumentasjon på frø-reproduksjon ut i berg, skog og skogkanter, med spredning med fugl fra hager. Det er foreløpig ikke påvist noen reproduserende bestand i naturen, men det er bare et tidsspørsmål. Arten har vært i kultur en tid, men er blitt mye mer populær og utbredt i hager de siste tiårene. Vi regner med at denne er et stabilt innslag i norsk natur innen tre generasjoner (30 år). Arten er funnet på søndre Østlandet, Sørlandet og mange steder på kysten av Vestlandet (unntatt Hordaland, men det skyldes bare manglende undersøkelser). Det gikk flere tiår mellom førstefunnet i VA Kristiansand i 1951 og neste funn i SF Balestrand i 1994. Etter dette har arten blitt funnet stadig oftere. I Møre og Romsdal er det spesielt mange (11) funn de siste årene, og det skyldes nok, delvis i alle fall, bevisst ettersøking i MR Ålesund hvor nesten halvparten av funnene er gjort.

Arten spres fra dyrkning trolig ved hjelp av fugl, og også gjennom hageutkast og noe som gjenstående. Det er uklart om den har begynt å reprodusere på egenhånd i naturen, men det er trolig bare et spørsmål om tid.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat (til høg) ekspansjonshastighet. Vi er trolig bare i begynnelsen av dens etablering i norsk natur.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til denne arten. Det er lite trolig at den vil oppnå mengder som er skadelige på noen måte.

Konklusjon

Blodrips vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, med utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra totalt over 30 forekomster, hvorav nesten alle er innenfor tidsperioden 2001-2016, og fra 9 fylker på Sørøst-, Sør- og Vestlandet. Anslått forekomstareal (med mørketall) på 600 tilsier også samme kategori etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
425
Nedre kvartil
352
Øvre kvartil
525

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er best tilpasset mildere og kystnære områder i landet, i boreonemoral sone og i ikke for kontinentale seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 132 3 5 10 396 660 1320
Utbredelsesområde (km2) 116000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten ser ut til å være i spredning, og det virker rimelig å anta at den vil ha potensielt utbredelsesområde i alle kystfylkene nord til Møre og Romsdal (kanskje også i Trøndelag). Vi regner med at den vil komme til å doble forekomstarealet sitt i de kommende 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 800 1400 2700

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blodrips er under etablering i Norge. Vi har nå dokumentasjon på frø-reproduksjon ut i berg, skog og skogkanter, med spredning med fugl fra hager. Det er foreløpig ikke påvist noen reproduserende bestand i naturen, men det er bare et tidsspørsmål. Arten har vært i kultur en tid, men er blitt mye mer populær og utbredt i hager de siste tiårene. Vi regner med at denne er et stabilt innslag i norsk natur innen tre generasjoner (30 år). Arten er funnet på søndre Østlandet, Sørlandet og mange steder på kysten av Vestlandet (unntatt Hordaland, men det skyldes bare manglende undersøkelser). Det gikk flere tiår mellom førstefunnet i VA Kristiansand i 1951 og neste funn i SF Balestrand i 1994. Etter dette har arten blitt funnet stadig oftere. I Møre og Romsdal er det spesielt mange (11) funn de siste årene, og det skyldes nok, delvis i alle fall, bevisst ettersøking i MR Ålesund hvor nesten halvparten av funnene er gjort.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 VA Kristiansand: ved Prestebekken 1951 4
( 4   *  1)
Va
1981 2000 16
( 16   *  1)
Va,Sf,Mr
2001 2016 120
( 120   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Mr
1951 2016 132
( 132   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som prydbusk, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1927

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1927 VA Kristiansand: Kristiansand
Norsk natur 1951 VA Kristiansand: Ved Prestebekken 2000 MR Sula: Mellom Båtneset og Eikrem

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Trolig også som gjenstående og hageutkast.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ribes sanguineum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1924