Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ribes divaricatum svartstikkelsbær

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Svartstikkelsbær Ribes divaricatum er en hardfør busk fra vestlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene i USA og Canada). Arten har frøreproduksjon, og de saftige bærene spres effektivt med fugl over midlere til lange distanser (km).

Arten er under forvilling og naturalisering i Norge fra 1980-tallet. Den er trolig i ekspansjon, men det er få funn foreløpig. Arten er etablert i Ak Ås og kanskje Oslo mens forekomstene i Aust-Agder (Froland), Vest-Agder (Kristiansand) og Rogaland (Eigersund) var noe mer usikre (i perioden fram til 2012). I tidsperioden 2012-2016 ble arten dessuten dokumentert fra 6 ulike forekomster i Ro (i kommunene Eigersund - ikke digitalisert ennå, Hjelmeland, Stavanger og Rennesøy), hvorav den ene er angitt som "en liten bestand". Det er åpenbart at noe er på gang her, inkludert egenspredning med fugl.

Arten er innført som hekkplante og bærbusk (dvs. som grunnstamme til stikkelsbær; se referanse i Lye 1992). Arten spres fra dyrkning ved hjelp av fugl. Etableringen synes skje særlig i kratt og skogkanter, dvs. der hvor fuglene sitter og skiter. Denne arten kan ekspandere noe i norsk natur.

Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Svartstikkelsbær vurderes til lav risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert med totalt 13 forekomster, hvorav litt over halvparten i tidsperioden 2001-2016. Arten er flere steder etablert med bestand. Estimert forekomstareal på 240 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
106
Nedre kvartil
95
Øvre kvartil
119

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er trolig best tilpasset sørlige deler av landet, i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 48 3 5 7 144 240 336
Utbredelsesområde (km2) 29300
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

På tross av få funn tyder datagrunnlaget på at denne arten er i spredning. Vi antar derfor at den vil komme til å fortsette en viss økning som tilsvarer en dobling i forekomstareal de kommende 50 årene. Vi tenker også at arten kan forekomme i de sørøstlige og sørvestlige fylkene i landet, fra Østfold og minst til Hordaland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 288 480 672

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er under forvilling og naturalisering i Norge fra 1980-tallet. Den er trolig i ekspansjon, men det er få funn foreløpig. Arten er etablert i Ak Ås og kanskje Oslo mens forekomstene i Aust-Agder (Froland), Vest-Agder (Kristiansand) og Rogaland (Eigersund) var noe mer usikre (i perioden fram til 2012). I tidsperioden 2012-2016 ble arten dessuten dokumentert fra 6 ulike forekomster i Ro (i kommunene Eigersund - ikke digitalisert ennå, Hjelmeland, Stavanger og Rennesøy), hvorav den ene er angitt som "en liten bestand". Det er åpenbart at noe er på gang her, inkludert egenspredning med fugl.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 1980 VA Kristiansand: Kallebråtet Strai 1980 4
( 4   *  1) 		Va
1981 2000 24
( 24   *  1) 		OsA,Aa,Va,Ro
2001 2016 24
( 24   *  1) 		OsA,Ro
1980 2016 48
( 48   *  1) 		OsA,Aa,Va,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika (vår var. divaricatum fra California og nordover; se Lye 1992).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hekkplante og bærbusk (som grunnstamme for R. uva-crispa i følge referanse i Lye 1992), uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1980 VA Kristiansand: Kallebråtet 1987 Ak Ås: NLH, Nordskogen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_BL: Bartrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_BE: Bartrær og edellauvtrær er relative samdominanter
 0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Lye, K.A. 1992. Spärrkrusbär, Ribes divaricatum, naturaliserad i Skandinavien Svensk Bot. Tidskr. 86(4): 275-279

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ribes divaricatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1921