Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Hypoderma lineatum liten kubrems

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.

Liten kubrems (Hypoderma lineatum) er en ca. 15 mm lang flue. Den er svart med gule og oransjefargede hår, og kan ligne på en humle. Kubremsen lever som parasitt på storfe, og eggene festes til vertsdyrets hår. Eggene klekker i løpet av 4–7 dager og borer seg gjennom huden. Inne i dyret vandrer larven normalt fra beina og oppover, og ender opp på ryggen. Her utvikler de seg til tykke, 25 mm lange larver som til slutt bryter seg ut av "byllen" og faller til bakken hvor de forpupper seg. Liten kubrems har sannsynligvis en Eurasiatisk opprinnelse, men finnes i dag over hele verden hvor det drives fedrift.

Artens historiske forekomst i Norge er dårlig dokumentert, og i eldre litteratur har den åpenbart blitt hyppig forvekslet med stor kubrems (N. bovis) som har vært etablert i Norge i mer enn 200 år (Strøm 1762). Natvig (1937) dokumenterer at arten var relativt vanlig i Norge omkring midten av 1800-tallet. Liten kubrems var vidt utbredt i Sør- og Midt-Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Omkring 1950 ble det over store deler av landet satt i gang effektive veterinærmedisinske tiltak som strakk seg over flere år. Dette medførte at arten gikk sterkt tilbake og kunne erklæres som utryddet før 1960.

Arten spres lokalt der det beiter storfe.

Grundig veterinærkontroll ved import av storfe, er viktig for at arten ikke skal bli innført fra utlandet.

Liten kubrems har ingen kjent økologisk effekt på norsk natur og stedegne arter.

Konklusjon

Arten har i mer enn 50 år vært ansett som utryddet i Norge, og med dagens kontrollrutiner er sjansen for reintroduksjon ved import av storfe svært liten. Hypoderma lineatum er derfor riskikovurdert i kategorien "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten må i dag anses som utryddet i Norge. (Rødlistekategori settes likevel til CR og ikke EX.)
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Arten ble ansett som utryddet før 1960, og det er ikke rapportert om funn etter dette. Arten forekommer heller ikke i våre naboland.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0 0 0 0
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

I Norge ble arten erklært utryddet før 1960, og det er ikke rapportert om funn etter dette. Effektiv oppfølging gjør det svært lite sannsynlig at arten skal etablere seg i nytt i Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 0 4

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

Artens historiske forekomst i Norge er dårlig dokumentert, og i eldre litteratur har den åpenbart blitt hyppig forvekslet med stor kubrems (N. bovis) som har vært etablert i Norge i mer enn 200 år (Strøm 1762). Natvig (1937) dokumenterer at arten var relativt vanlig i Norge omkring midten av 1800-tallet. Liten kubrems var vidt utbredt i Sør- og Midt-Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Omkring 1950 ble det over store deler av landet satt i gang effektive veterinærmedisinske tiltak som strakk seg over flere år. Dette medførte at arten gikk sterkt tilbake og kunne erklæres som utryddet før 1960.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 1900 Liten kubrems var vidt utbredt i Sør- og Midt-Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Siden har arten blitt bekjempet og gått tilbake over det meste av landet. OsA,He,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten finnes over hele verden hvor det drives fedrift.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Det antas at slekten Hypoderma har en Eurasiatisk (Palaearktisk) opprinnelse (Colwell et al. 2006). Den spredte seg tidlig til Europa, og ble beskrevet fra Europa i 1789.

Nåværende utbredelse

Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Arten forekommer i dag over store deler av verden hvor det drives kvegdrift. De siste 50 år har effektiv behandling med medisiner medført at arten mange steder er i sterk tilbakegang, eller forsvunnet. Arten synes å ha en noe sydligere utbredelse enn H. bovis, og angis som vanligst mellom 25 og 60 grader nordlig bredde.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten har sannsynligvis tidlig blitt introdusert til Norge med storfe, kanskje allerede før 1800.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1800-1849

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur Trolig samme sted som første observerte lokalitet.

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Flere ganger pr. 10. år 2 - 10 Kun historisk God veterinærmedisinsk kontroll gjør det svært lite sannsynlig at arten skal bli introdusert til Norge i dag.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent 2 - 10 Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Arten kan unntaksvis forårsake myiasis i menneske, men dette er relativt dårlig dokumentert.
Økonomiske effekter
En alvorlig parasitt hos storfe.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Natvig, L.R. 1937. Om kubremsene og deres optreden i Norge Norsk Veterinær-Tidsskrift Særtrykk nr. 5-6-7-8-9-10 1937
  • Strøm, H. 1762. Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergens Stift i Norge. 1. Part. [Tredie Kapitel. Om Søndmørs Fireføddede Dyr, Orme og Insecter, med videre. Ss. 149-214.]
  • Colwell DD, Hall MJR, Scholl PJ 2006. The Oestrid Flies: Biology, Host-parasite Relationships, Impact and Management CABI

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Hypoderma lineatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 9. May) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1878