Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | [22] | (32) | 42 | |
11 | (21) | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Rødeik Quercus rubra er et stort, langlevd og seintvoksende tre som neppe blir reproduktivt før det er 20-30 år gammelt. Arten frøreproduserer og fruktene (eikenøttene) spres av pattedyr og fugl, potensielt over nokså lange avstander (km). Dette er trolig årsaken til at arten stort sett bare er funnet forvillet i skog, gjerne et godt stykke vekk fra der den er plantet. Rødeik kommer fra østlige Nord-Amerika, der den er en av dominantene i østlig temperert lauvskog, og dyrkes i Norge som prydtre, ikke minst på grunn av praktfull haustfarge.
Rødeik plantes en del i parker og større hager. Arten har vært i Norge en tid, men effektiv frø-reproduksjon er først notert notert de siste årene (2000-tallet, to lokaliteter i Oslo), sjøl om førstefunnet i 1943 (Ho Bergen) bør være resultat av frøspredning. De plantete trærne begynner kanskje først nå å komme i reproduktiv alder, noe som gjør at mer spredning kan forventes i framtida.
Arten importeres som prydtre og dyrkes en del i parker og større hager. Arten spres fra dyrkning ved hjelp av pattedyr og fugl.
Rødeik har et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat); median levetid vurderes til begrenset med usikkerhet til moderat og ekspansjonshastigheten er begrenset. Arten er bare i starten av sin etablering i norsk natur, men dyrkes trolig for lite til å bli noe vanlig innslag og få noen stor innvirkning.
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt (med usikkerhet til ingen kjent). Studier fra Litauen (Riepsas og Straigyte 2008) og Polen (Woziwoda m.fl. 2014, Chmura 2013) konkluderer med at arten er invasiv og at den fører til en nedgang i biodiversiteten i skogene hvor den opptrer. Mer relevant for oss er kanskje en risikoanalyse utført i Belgia (se Branquart m.fl. 2007), hvor den får ISEIA skår 10 som tilsvarer kategori B3 som er øverst på "Watch list". Arten er vidt utbredt i Belgia og har et medium høyt spredningspotensiale her. Videre angis det at effekten på andre arter er høy (danner tett undervegetasjon som utkonkurrerer andre arter) og at den også påvirker resirkulasjon av næringsstoffer og fører til forsuring av jorden. Vi har lagt inn dette som en mulig økologisk effekt også hos oss, sjøl om det lenge til denne sjeldne og langsomtvoksende arten vil få noen merkbar virkning i norsk natur. Vi har valgt å sette usikkerhet nedover fordi det er uvisst hvorvidt de angitte negative effektene kommer til å inntreffe hos oss innen vurderingsperioden.
Rødeik vureres til lav økologisk risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt med usikkerhet til ingen kjent. Det er såpass lite av arten foreløpig i norsk natur at det er vanskelig å angi eventuelle framtidige effekter hos oss. Vurderingen fra Belgia virker likevel relevant for oss, spesielt siden vi skal se 250 år fram i tid (5 generasjoner).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt ⇓
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 60 | 3 | 5 | 10 | 180 | 300 | 600 | |
Utbredelsesområde (km2) | 94000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 540 | 900 | 1800 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Rødeik plantes en del i parker og større hager. Arten har vært i Norge en tid, men effektiv frø-reproduksjon er først notert notert de siste årene (2000-tallet, to lokaliteter i Oslo), sjøl om førstefunnet i 1943 (Ho Bergen) bør være resultat av frøspredning. De plantete trærne begynner kanskje først nå å komme i reproduktiv alder, noe som gjør at mer spredning kan forventes i framtida.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1941 | 1960 | Øf Fredrikstad 1955; VA Kristiansand 1954; Ho Bergen 1943 |
12
( 12 * 1) |
Øs,Va,Ho | |||
1961 | 1980 | VA Kristiansand 1975 |
4
( 4 * 1) |
Va | |||
1981 | 2000 |
20
( 20 * 1) |
OsA,Bu,Va | ||||
2001 | 2016 |
40
( 40 * 1) |
OsA,Bu,Aa,Ro,Ho,Mr | ||||
1943 | 2016 |
68
( 68 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Aa,Va,Ro,Ho,Mr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1945 | AA Tvedestrand: Holt landbruksskole | ||||||
Norsk natur | 1943 | Ho Bergen: Småøyane i Nordåsvannet |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-11 | lyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-8 | bærlyng-kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-12 | lyng-kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra grøntanlegg | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Quercus rubra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1874