Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Quercus rubra rødeik

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 [22] (32) 42
11 (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rødeik Quercus rubra er et stort, langlevd og seintvoksende tre som neppe blir reproduktivt før det er 20-30 år gammelt. Arten frøreproduserer og fruktene (eikenøttene) spres av pattedyr og fugl, potensielt over nokså lange avstander (km). Dette er trolig årsaken til at arten stort sett bare er funnet forvillet i skog, gjerne et godt stykke vekk fra der den er plantet. Rødeik kommer fra østlige Nord-Amerika, der den er en av dominantene i østlig temperert lauvskog, og dyrkes i Norge som prydtre, ikke minst på grunn av praktfull haustfarge.

Rødeik plantes en del i parker og større hager. Arten har vært i Norge en tid, men effektiv frø-reproduksjon er først notert notert de siste årene (2000-tallet, to lokaliteter i Oslo), sjøl om førstefunnet i 1943 (Ho Bergen) bør være resultat av frøspredning. De plantete trærne begynner kanskje først nå å komme i reproduktiv alder, noe som gjør at mer spredning kan forventes i framtida.

Arten importeres som prydtre og dyrkes en del i parker og større hager. Arten spres fra dyrkning ved hjelp av pattedyr og fugl.

Rødeik har et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat); median levetid vurderes til begrenset med usikkerhet til moderat og ekspansjonshastigheten er begrenset. Arten er bare i starten av sin etablering i norsk natur, men dyrkes trolig for lite til å bli noe vanlig innslag og få noen stor innvirkning.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt (med usikkerhet til ingen kjent). Studier fra Litauen (Riepsas og Straigyte 2008) og Polen (Woziwoda m.fl. 2014, Chmura 2013) konkluderer med at arten er invasiv og at den fører til en nedgang i biodiversiteten i skogene hvor den opptrer. Mer relevant for oss er kanskje en risikoanalyse utført i Belgia (se Branquart m.fl. 2007), hvor den får ISEIA skår 10 som tilsvarer kategori B3 som er øverst på "Watch list". Arten er vidt utbredt i Belgia og har et medium høyt spredningspotensiale her. Videre angis det at effekten på andre arter er høy (danner tett undervegetasjon som utkonkurrerer andre arter) og at den også påvirker resirkulasjon av næringsstoffer og fører til forsuring av jorden. Vi har lagt inn dette som en mulig økologisk effekt også hos oss, sjøl om det lenge til denne sjeldne og langsomtvoksende arten vil få noen merkbar virkning i norsk natur. Vi har valgt å sette usikkerhet nedover fordi det er uvisst hvorvidt de angitte negative effektene kommer til å inntreffe hos oss innen vurderingsperioden.

Konklusjon

Rødeik vureres til lav økologisk risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt med usikkerhet til ingen kjent. Det er såpass lite av arten foreløpig i norsk natur at det er vanskelig å angi eventuelle framtidige effekter hos oss. Vurderingen fra Belgia virker likevel relevant for oss, spesielt siden vi skal se 250 år fram i tid (5 generasjoner).


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått forekomstareal (med mørketall) er 300 km2 som tilsier EN etter B2-kriteriet. Vi velger EN, men setter usikkerhet oppover fordi dette er en langlevd art med totalt 10 nye forekomster i perioden 2001-2016.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
100
Nedre kvartil
81
Øvre kvartil
120

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 60 3 5 10 180 300 600
Utbredelsesområde (km2) 94000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Vi har rundet ned nåværende forekomstareal noe i forhold til det kumulative i perioden 1941-2016; det er rimelig å anta at noen av de tidlige forekomstene ikke eksisterer lenger. Det er også grunn til å tro at arten finnes i de andre fylkene sør og vest i landet. Vi regner med omlag en tredobling av forekomstarealet for denne arten framover. Det er mulig de plantete trærne først nå er i gang med å reprodusere, og det kan dermed forventes en sterkere økning framover.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 540 900 1800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rødeik plantes en del i parker og større hager. Arten har vært i Norge en tid, men effektiv frø-reproduksjon er først notert notert de siste årene (2000-tallet, to lokaliteter i Oslo), sjøl om førstefunnet i 1943 (Ho Bergen) bør være resultat av frøspredning. De plantete trærne begynner kanskje først nå å komme i reproduktiv alder, noe som gjør at mer spredning kan forventes i framtida.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 Øf Fredrikstad 1955; VA Kristiansand 1954; Ho Bergen 1943 12
( 12   *  1)
Øs,Va,Ho
1961 1980 VA Kristiansand 1975 4
( 4   *  1)
Va
1981 2000 20
( 20   *  1)
OsA,Bu,Va
2001 2016 40
( 40   *  1)
OsA,Bu,Aa,Ro,Ho,Mr
1943 2016 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,Bu,Aa,Va,Ro,Ho,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika: Østlige USA og sørøstlige Canada.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hage- og parktre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1943

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1945 AA Tvedestrand: Holt landbruksskole
Norsk natur 1943 Ho Bergen: Småøyane i Nordåsvannet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-11 lyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-12 lyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Riepsas, E. og Straigyte, L. 2008. Invasiveness and ecological effects of red oak (Quercus rubra L.) in Lithuanian forests Baltic Forestry 14(2): 122-130
  • Woziwoda, B., Kopec, D., og Witkowski, J. 2014. The negative impact of intentionally introduced Quercus rubra L. on a forest community Acta Societatis Botanicorum Poloniae 83(1): 39-49
  • Chmura, D. 2013. Impact of alien tree species Quercus rubra L. on understorey environment and flora: a study of the silesian upland (southern Poland) Polish Journal of Ecology 61(3): 431-442
  • Marozas, V., Straigyte, L. og Sepetiene, J. 2009. Comparative analysis of alien red oak (Quearcus rubra L.) and native common oak (Quercus robur L.) vegetation in Lithuania Acta Biol. Univ. Daugavp. 9(1): 19-24
  • Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F., og Verloove, F. 2007, last update 2012. Invasive Alien Species in Belgium: Quercus rubra

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Quercus rubra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1874