Quercus rubra rødeik

Rødeik Quercus rubra er et stort, langlevd og seintvoksende tre som neppe blir reproduktivt før det er 20-30 år gammelt. Arten frøreproduserer og fruktene (eikenøttene) spres av pattedyr og fugl, potensielt over nokså lange avstander (km). Dette er trolig årsaken til at arten stort sett bare er funnet forvillet i skog, gjerne et godt stykke vekk fra der den er plantet. Rødeik kommer fra østlige Nord-Amerika, der den er en av dominantene i østlig temperert lauvskog, og dyrkes i Norge som prydtre, ikke minst på grunn av praktfull haustfarge.

Rødeik plantes en del i parker og større hager. Arten har vært i Norge en tid, men effektiv frø-reproduksjon er først notert notert de siste årene (2000-tallet, to lokaliteter i Oslo), sjøl om førstefunnet i 1943 (Ho Bergen) bør være resultat av frøspredning. De plantete trærne begynner kanskje først nå å komme i reproduktiv alder, noe som gjør at mer spredning kan forventes i framtida.

Arten importeres som prydtre og dyrkes en del i parker og større hager. Arten spres fra dyrkning ved hjelp av pattedyr og fugl.

Rødeik har et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat); median levetid vurderes til begrenset med usikkerhet til moderat og ekspansjonshastigheten er begrenset. Arten er bare i starten av sin etablering i norsk natur, men dyrkes trolig for lite til å bli noe vanlig innslag og få noen stor innvirkning.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt (med usikkerhet til ingen kjent). Studier fra Litauen (Riepsas og Straigyte 2008) og Polen (Woziwoda m.fl. 2014, Chmura 2013) konkluderer med at arten er invasiv og at den fører til en nedgang i biodiversiteten i skogene hvor den opptrer. Mer relevant for oss er kanskje en risikoanalyse utført i Belgia (se Branquart m.fl. 2007), hvor den får ISEIA skår 10 som tilsvarer kategori B3 som er øverst på "Watch list". Arten er vidt utbredt i Belgia og har et medium høyt spredningspotensiale her. Videre angis det at effekten på andre arter er høy (danner tett undervegetasjon som utkonkurrerer andre arter) og at den også påvirker resirkulasjon av næringsstoffer og fører til forsuring av jorden. Vi har lagt inn dette som en mulig økologisk effekt også hos oss, sjøl om det lenge til denne sjeldne og langsomtvoksende arten vil få noen merkbar virkning i norsk natur. Vi har valgt å sette usikkerhet nedover fordi det er uvisst hvorvidt de angitte negative effektene kommer til å inntreffe hos oss innen vurderingsperioden.

Rødeik vureres til lav økologisk risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt med usikkerhet til ingen kjent. Det er såpass lite av arten foreløpig i norsk natur at det er vanskelig å angi eventuelle framtidige effekter hos oss. Vurderingen fra Belgia virker likevel relevant for oss, spesielt siden vi skal se 250 år fram i tid (5 generasjoner).