Achillea nobilis engryllik

Engryllik Achillea nobilis er en langlevd flerårig, mattedannende plante fra Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia. Den har sterk klonal vekst, Arten har frøreproduksjon, og fruktene spres noe med vind, dyr og mennesker. Arten er etablert i Norge på semi-naturlig eng på baserik grunn.

De tidligste funnene – i Oslo (1872), Øf Moss (1874-75) og VA Vennesla (1895-97) – skyldes trolig import med grasfrø. Hovedimporten kom med korn, og arten hadde regelmessig forekomst i flere mølleområder over en lang årrekke mellom 1892 og 1991. Arten har trolig hatt klonal vekst på disse stedene; ingen av forekomstene er blitt permanente. I 1953 ble engryllik funnet på øya Malmøykalven i Oslo, i en eng ved en senere nedlagt gård. Her har arten holdt seg til nå (sist dokumentert 2010 og sist observert i 2016), og den har også spredt seg til fire nærliggende øyer: Oslo: Bleikøya 2010, Malmøya 2016 og Ak Nesodden: Nordre Skjærholmen 2001 og Søndre Skjærholmen 2001. Dette tyder sterkt på at bestanden på Malmøykalven har hatt effektiv frøreproduksjon med spredning, enten med folk eller fugl. Arten er også funnet, mer eller mindre etablert, på én annen lokalitet, i VA Kristiansand: Flekkerøya, Lindvika 2006-2007. Forekomsten ved kornsiloen på Bøle i Te Skien, dokumentert fra 1904 til 1991, er kanskje gått ut.

Engryllik er kommet inn med såfrø og som forurensning med korn. Om de stabile norske forekomstene kommer fra såfrø- eller korn-kilder, er ukjent. Den kan ha kommet inn på Malmøykalven som forurensning i grasfrø, men spredningen til de andre øyene er egenspredning med folk og/eller dyr.

Arten har et begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av lågt, men stabilt forekomstareal som gir begrenset (til moderat) median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Resultatet blir ulikt om man kjører en analyse på direkte beregning av ekspansjonshastighet (R-scriptet, gir 20-35 m/år) eller beregner på grunnlag av årlig tilvekst i nye forekomster (siden 2000, gir 90 m/år). Årsaken er at arten har stått nærmest stille, minst i 50 år, før den begynte å ekspandere. Vi har brukt den beregningsmåten som ligger opp mot nåværende utvikling for arten.

Arten vurderes å ha en middels, negativ økologisk effekt. I indre Oslofjord etablerer arten seg i engvegetasjon på grunnlendt kalkmark, en prioritert naturtype med stort innslag av sårbare og truete karplanter. Den danner store, tette bestander som fortrenger og utrydder andre lågvokste arter. Vi regner det som sikkert at den allerede har negative effekter på slike planter på de stedene der den er etablert (spesielt på Malmøykalven), og effektene blir stadig større etter som bestandene av engryllik øker i størrelse.

Engryllik vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en middels økologisk effekt ved at arten har etablert seg på grunnlendt grasmark på kalkgrunn (i semi-naturlig eng), en sårbar naturtype, og fortrenger sårbare og truete planter. Ved forrige vurderingsrunde fikk arten et høyere skår på invasjonspotensial med tilhørende svært høg økologisk risiko. Endringen skyldes en annen beregning av ekspansjonshastighet.