Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Achillea nobilis engryllik

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,3DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] (33) 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Engryllik Achillea nobilis er en langlevd flerårig, mattedannende plante fra Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia. Den har sterk klonal vekst, Arten har frøreproduksjon, og fruktene spres noe med vind, dyr og mennesker. Arten er etablert i Norge på semi-naturlig eng på baserik grunn.

De tidligste funnene – i Oslo (1872), Øf Moss (1874-75) og VA Vennesla (1895-97) – skyldes trolig import med grasfrø. Hovedimporten kom med korn, og arten hadde regelmessig forekomst i flere mølleområder over en lang årrekke mellom 1892 og 1991. Arten har trolig hatt klonal vekst på disse stedene; ingen av forekomstene er blitt permanente. I 1953 ble engryllik funnet på øya Malmøykalven i Oslo, i en eng ved en senere nedlagt gård. Her har arten holdt seg til nå (sist dokumentert 2010 og sist observert i 2016), og den har også spredt seg til fire nærliggende øyer: Oslo: Bleikøya 2010, Malmøya 2016 og Ak Nesodden: Nordre Skjærholmen 2001 og Søndre Skjærholmen 2001. Dette tyder sterkt på at bestanden på Malmøykalven har hatt effektiv frøreproduksjon med spredning, enten med folk eller fugl. Arten er også funnet, mer eller mindre etablert, på én annen lokalitet, i VA Kristiansand: Flekkerøya, Lindvika 2006-2007. Forekomsten ved kornsiloen på Bøle i Te Skien, dokumentert fra 1904 til 1991, er kanskje gått ut.

Engryllik er kommet inn med såfrø og som forurensning med korn. Om de stabile norske forekomstene kommer fra såfrø- eller korn-kilder, er ukjent. Den kan ha kommet inn på Malmøykalven som forurensning i grasfrø, men spredningen til de andre øyene er egenspredning med folk og/eller dyr.

Arten har et begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av lågt, men stabilt forekomstareal som gir begrenset (til moderat) median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Resultatet blir ulikt om man kjører en analyse på direkte beregning av ekspansjonshastighet (R-scriptet, gir 20-35 m/år) eller beregner på grunnlag av årlig tilvekst i nye forekomster (siden 2000, gir 90 m/år). Årsaken er at arten har stått nærmest stille, minst i 50 år, før den begynte å ekspandere. Vi har brukt den beregningsmåten som ligger opp mot nåværende utvikling for arten.

Arten vurderes å ha en middels, negativ økologisk effekt. I indre Oslofjord etablerer arten seg i engvegetasjon på grunnlendt kalkmark, en prioritert naturtype med stort innslag av sårbare og truete karplanter. Den danner store, tette bestander som fortrenger og utrydder andre lågvokste arter. Vi regner det som sikkert at den allerede har negative effekter på slike planter på de stedene der den er etablert (spesielt på Malmøykalven), og effektene blir stadig større etter som bestandene av engryllik øker i størrelse.

Konklusjon

Engryllik vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en middels økologisk effekt ved at arten har etablert seg på grunnlendt grasmark på kalkgrunn (i semi-naturlig eng), en sårbar naturtype, og fortrenger sårbare og truete planter. Ved forrige vurderingsrunde fikk arten et høyere skår på invasjonspotensial med tilhørende svært høg økologisk risiko. Endringen skyldes en annen beregning av ekspansjonshastighet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fem dokumentert stabile forekomster. Tusener av reproduktive skudd (ramets). I økning. Estimert forekomstareal på 40 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men denne arten har store, stabile populasjoner (varighet hittil ofte på 60-120 år), omenn få. Vi setter EN med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1,6
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er 4 nye forekomster de siste 20 årene. Dette gir 4*4*2(mt)=32/20 år = 1,6.
Ekspansjonshastighet i m/år
72.07

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32-C-7 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-5 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Synes begrenset til sommervarme deler av boreonemoral sone, dvs. søndre Østlandet, hvor arten først og fremst invaderer grunnlendt kalkmark.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 20 1 2 3 20 40 60
Utbredelsesområde (km2) 852
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Vi forventer at eng/tørrbakkeforekomstene i Oslo/Akershus og Vest-Agder er stabile og at utbredelsesområdet kanskje kan øke til å inkludere Østfold, Buskerud og Vestfold i Oslofjord-området. Vi forventer også en tredobling i forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 60 120 180

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De tidligste funnene – i Oslo (1872), Øf Moss (1874-75) og VA Vennesla (1895-97) – skyldes trolig import med grasfrø. Hovedimporten kom med korn, og arten hadde regelmessig forekomst i flere mølleområder over en lang årrekke mellom 1892 og 1991. Arten har trolig hatt klonal vekst på disse stedene; ingen av forekomstene er blitt permanente. I 1953 ble engryllik funnet på øya Malmøykalven i Oslo, i en eng ved en senere nedlagt gård. Her har arten holdt seg til nå (sist dokumentert 2010 og sist observert i 2016), og den har også spredt seg til fire nærliggende øyer: Oslo: Bleikøya 2010, Malmøya 2016 og Ak Nesodden: Nordre Skjærholmen 2001 og Søndre Skjærholmen 2001. Dette tyder sterkt på at bestanden på Malmøykalven har hatt effektiv frøreproduksjon med spredning, enten med folk eller fugl. Arten er også funnet, mer eller mindre etablert, på én annen lokalitet, i VA Kristiansand: Flekkerøya, Lindvika 2006-2007. Forekomsten ved kornsiloen på Bøle i Te Skien, dokumentert fra 1904 til 1991, er kanskje gått ut.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Hasle 1872; Øf Moss: Jeløya 1874 1875 8
( 8   *  1)
Øs,OsA
1901 1920 20
( 20   *  1)
Alle funn knyttet til møller. OsA,Te,Va,Ho
1921 1940 20
( 20   *  1)
Alle funn knyttet til møller. OsA,Te,Ho,St
1941 1960 Oslo: Malmøykalven fra 1953 4
( 4   *  1)
Sikkert fortsatt til stede i Te Skien. OsA
1961 1980 Sikkert fortsatt til stede i Oslo: Malmøykalven og Te Skien: Bøle.
1981 2000 Oslo: Malmøykalven; Te Skien: Bøle 8
( 8   *  1)
OsA,Te
2001 2016 20
( 20   *  1)
OsA,Va
1872 2016 76
( 76   *  2)
Av disse 5 forekomster og 852 km2 permanent polygon. Øs,OsA,Te,Va,Ho,St
1881 1900 VA Kristiansand: Grim (mølle) 1892 1893; Vennesla: Vigeland 1897; Ho Bergen: "Sandviken" (trolig Hegrenes mølle) 1893 12
( 12   *  1)
Va,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa og Vest-Asia til Kaukasus og Sør-Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Engryllik er kommet inn til Norge på minst to vis: med såfrø og med korn ved møller, i begge tilfellet mest trolig fra naturlig utbredelsesområde lengre sør i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1872

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1872 Oslo: Hasle 1874 Øf Moss: Jeløya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Trolig kommet som forurensning med grasfrø og korn.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Arten har spredt seg til tre nærliggende øyer i Oslofjorden.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Achillea nobilis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/185