Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | [23] | (33) | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 3DF
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Engryllik Achillea nobilis er en langlevd flerårig, mattedannende plante fra Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia. Den har sterk klonal vekst, Arten har frøreproduksjon, og fruktene spres noe med vind, dyr og mennesker. Arten er etablert i Norge på semi-naturlig eng på baserik grunn.
De tidligste funnene – i Oslo (1872), Øf Moss (1874-75) og VA Vennesla (1895-97) – skyldes trolig import med grasfrø. Hovedimporten kom med korn, og arten hadde regelmessig forekomst i flere mølleområder over en lang årrekke mellom 1892 og 1991. Arten har trolig hatt klonal vekst på disse stedene; ingen av forekomstene er blitt permanente. I 1953 ble engryllik funnet på øya Malmøykalven i Oslo, i en eng ved en senere nedlagt gård. Her har arten holdt seg til nå (sist dokumentert 2010 og sist observert i 2016), og den har også spredt seg til fire nærliggende øyer: Oslo: Bleikøya 2010, Malmøya 2016 og Ak Nesodden: Nordre Skjærholmen 2001 og Søndre Skjærholmen 2001. Dette tyder sterkt på at bestanden på Malmøykalven har hatt effektiv frøreproduksjon med spredning, enten med folk eller fugl. Arten er også funnet, mer eller mindre etablert, på én annen lokalitet, i VA Kristiansand: Flekkerøya, Lindvika 2006-2007. Forekomsten ved kornsiloen på Bøle i Te Skien, dokumentert fra 1904 til 1991, er kanskje gått ut.
Engryllik er kommet inn med såfrø og som forurensning med korn. Om de stabile norske forekomstene kommer fra såfrø- eller korn-kilder, er ukjent. Den kan ha kommet inn på Malmøykalven som forurensning i grasfrø, men spredningen til de andre øyene er egenspredning med folk og/eller dyr.
Arten har et begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av lågt, men stabilt forekomstareal som gir begrenset (til moderat) median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Resultatet blir ulikt om man kjører en analyse på direkte beregning av ekspansjonshastighet (R-scriptet, gir 20-35 m/år) eller beregner på grunnlag av årlig tilvekst i nye forekomster (siden 2000, gir 90 m/år). Årsaken er at arten har stått nærmest stille, minst i 50 år, før den begynte å ekspandere. Vi har brukt den beregningsmåten som ligger opp mot nåværende utvikling for arten.
Arten vurderes å ha en middels, negativ økologisk effekt. I indre Oslofjord etablerer arten seg i engvegetasjon på grunnlendt kalkmark, en prioritert naturtype med stort innslag av sårbare og truete karplanter. Den danner store, tette bestander som fortrenger og utrydder andre lågvokste arter. Vi regner det som sikkert at den allerede har negative effekter på slike planter på de stedene der den er etablert (spesielt på Malmøykalven), og effektene blir stadig større etter som bestandene av engryllik øker i størrelse.
Engryllik vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en middels økologisk effekt ved at arten har etablert seg på grunnlendt grasmark på kalkgrunn (i semi-naturlig eng), en sårbar naturtype, og fortrenger sårbare og truete planter. Ved forrige vurderingsrunde fikk arten et høyere skår på invasjonspotensial med tilhørende svært høg økologisk risiko. Endringen skyldes en annen beregning av ekspansjonshastighet.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T32-C-7 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32-C-5 | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 2%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 20 | 1 | 2 | 3 | 20 | 40 | 60 | |
Utbredelsesområde (km2) | 852 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 60 | 120 | 180 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
De tidligste funnene – i Oslo (1872), Øf Moss (1874-75) og VA Vennesla (1895-97) – skyldes trolig import med grasfrø. Hovedimporten kom med korn, og arten hadde regelmessig forekomst i flere mølleområder over en lang årrekke mellom 1892 og 1991. Arten har trolig hatt klonal vekst på disse stedene; ingen av forekomstene er blitt permanente. I 1953 ble engryllik funnet på øya Malmøykalven i Oslo, i en eng ved en senere nedlagt gård. Her har arten holdt seg til nå (sist dokumentert 2010 og sist observert i 2016), og den har også spredt seg til fire nærliggende øyer: Oslo: Bleikøya 2010, Malmøya 2016 og Ak Nesodden: Nordre Skjærholmen 2001 og Søndre Skjærholmen 2001. Dette tyder sterkt på at bestanden på Malmøykalven har hatt effektiv frøreproduksjon med spredning, enten med folk eller fugl. Arten er også funnet, mer eller mindre etablert, på én annen lokalitet, i VA Kristiansand: Flekkerøya, Lindvika 2006-2007. Forekomsten ved kornsiloen på Bøle i Te Skien, dokumentert fra 1904 til 1991, er kanskje gått ut.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1861 | 1880 | Oslo: Hasle 1872; Øf Moss: Jeløya 1874 1875 |
8
( 8 * 1) |
Øs,OsA | |||
1901 | 1920 |
20
( 20 * 1) |
Alle funn knyttet til møller. | OsA,Te,Va,Ho | |||
1921 | 1940 |
20
( 20 * 1) |
Alle funn knyttet til møller. | OsA,Te,Ho,St | |||
1941 | 1960 | Oslo: Malmøykalven fra 1953 |
4
( 4 * 1) |
Sikkert fortsatt til stede i Te Skien. | OsA | ||
1961 | 1980 | Sikkert fortsatt til stede i Oslo: Malmøykalven og Te Skien: Bøle. | |||||
1981 | 2000 | Oslo: Malmøykalven; Te Skien: Bøle |
8
( 8 * 1) |
OsA,Te | |||
2001 | 2016 |
20
( 20 * 1) |
OsA,Va | ||||
1872 | 2016 |
76
( 76 * 2) |
Av disse 5 forekomster og 852 km2 permanent polygon. | Øs,OsA,Te,Va,Ho,St | |||
1881 | 1900 | VA Kristiansand: Grim (mølle) 1892 1893; Vennesla: Vigeland 1897; Ho Bergen: "Sandviken" (trolig Hegrenes mølle) 1893 |
12
( 12 * 1) |
Va,Ho |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1872 | Oslo: Hasle | 1874 | Øf Moss: Jeløya |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | fremtidig | 2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T32-C-7 | sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
T32-C-5 | svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Trolig kommet som forurensning med grasfrø og korn. |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Arten har spredt seg til tre nærliggende øyer i Oslofjorden. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Achillea nobilis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/185