Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Potentilla anglica kryptepperot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,2H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
[12] 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 2H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kryptepperot Potentilla anglica er en flerårig art med seksuell frøreproduksjon. Arten kommer fra Vest- og Mellom-Europa.

Kryptepperot kom inn med ballastjord, først i MR Kristiansund (observert bare i 1866; ikke digitalisert i vedlagte fil), deretter i Te Kragerø: Kirkeholmen (observert fra 1888 til 1920) og AA Arendal: Høgedal (observert bare i 1897) og Te Kragerø: Berøya (observert 1994 og 2007). Vi regner med at arten forsvant fra Kristiansund og Arendal, men at den har hatt og kanskje fortsatt har permanent forekomst i Te Kragerø. Arten er rimelig hardfør til langt nord på De britiske øyer.


Arten har trolig kommet inn med ballastjord og synes ikke ha hatt noen spredning ut fra ballastplassene.

Invasjonspotensialet til denne arten er lite, med minste skår på median levetid og ingen ekspansjon. De siste nesten 100 år (1920-2017) er den bare funnet ett nytt sted, og den har kanskje stabile forekomster kun et par steder i Te Kragerø.

Arten vurderes til en liten økologisk effekt knyttet til hybridisering. Den hybridiserer med den hjemlige arten tepperot P. erecta, og hybridene er delvis fertile og med økende fertilitet i senere generasjoner (Stace et al. 2015 og referanser der). Slike hybrider er funnet som ugras ved Tofte cellulosefabrikk i Bu Hurum i 1990 og på Vaksdal jernbanestasjon i Ho Vaksdal i 1896. Begge disse skyldes nokså sikkert separate innførsler, men trolig innførsel av selve hybriden og ikke av arten. En frø-reproduserende art - P. x suberecta - utviklet fra slike hybrider mellom kryptepperot og tepperot P. xsuberecta er stabil og går lengre nord på De britiske øyer enn kryptepperot. Den er også opplagt hjemlig i eng- og heivegetasjon på Nordvestlandet (i hvert fall fra Ro Rennesøy nord til ST Hitra) og trolig fortsatt til stede, sjøl om den hverken er funnet eller ettersøkt på lang tid. Vi antar at kryptepperot dermed kan hybridisere introgressivt med den stedegne arten tepperot, men dette skjer da bare i en svært liten del av tepperotas totale utbredelsesområde (i.e. lokalt). En stabil hybridforekomst med fremmedarten krypmure P. reptans er funnet i Te Kragerø, trolig med bakgrunn i ballast.

Konklusjon

Kryptepperot blir vurdert til lav risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensial og en liten økologisk effekt ved mulighet for introgresjon med hjemlig tepperot i en liten del av den sistnevntes utbredelse.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten finnes per i dag kanskje bare på to steder i Telemark. Dette gjør arten til en kritisk truet art etter rødlistekritieriene.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Et nytt funn de siste ca. 100 år gir tilnærmet ingen økning.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Potentilla erecta Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten ser ut til å være begrenset til boreonemoral sone selv om den er hardfør langt nord på De britiske øyer.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 2 3 8 16 24
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Det er vanskelig å spå noe om framtidig utbredelse for denne arten. De eldste forekomstene er trolig utgått, mens de to forekomstene fra Telemark kan være stabile. Arten kan like gjerne gå ut på disse stedene som at den øker.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kryptepperot kom inn med ballastjord, først i MR Kristiansund (observert bare i 1866; ikke digitalisert i vedlagte fil), deretter i Te Kragerø: Kirkeholmen (observert fra 1888 til 1920) og AA Arendal: Høgedal (observert bare i 1897) og Te Kragerø: Berøya (observert 1994 og 2007). Vi regner med at arten forsvant fra Kristiansund og Arendal, men at den har hatt og kanskje fortsatt har permanent forekomst i Te Kragerø. Arten er rimelig hardfør til langt nord på De britiske øyer.


for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1866 1880 MR Kristiansund (ballast) 1866 4
( 4   *  1)
Mr
1881 1900 Te Kragerø: Kirkeholmen (ballast) fra 1888; AA Arendal: Høgedal (ballast) 1897 8
( 8   *  1)
Te,Aa
1901 1920 Te Kragerø: Kirkeholmen 4
( 4   *  1)
Te
1981 2000 Te Kragerø: Bærøy 1994 4
( 4   *  1)
Te
2001 2016 Te Kragerø: Bærøy 2007 4
( 4   *  1)
Te
1866 2016 16
( 16   *  1)
Te,Aa,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Vest- og Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med ballastjord, og trolig fra naturlig utbredelsesområde i Vest-Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1866

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1866 MR Kristiansund (ballast) 1888 Te Kragerø: Kirkeholmen (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Potentilla anglica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1834