Stratiotes aloides vassaloe

Vassaloë Stratoides aloides er en flerårig vannplante. Den er en stor, frittflytende plante som synker ned til bunnen på høsten. Her overlever den som grønn plante eller som vinterknopper (turioner; Cook & Urmi-König 1983). I Norden finnes stort sett bare hunnplanter. Planten spres derfor i hovedsak vegetativt, ved turioner eller utløpere (små rosetter som rives løs fra morplanten; Kornatowski 1979, Smolders et al. 1995). Rosettene er forholdsvis store, og vi antar at fuglespredning av disse er ute­lukket, det samme gjelder spredning ved flytting av båter og fiskeredskap (jfr. spredning av vasspest). Imidlertid kan det tenkes at turionene kan spres med fugl. Det er vist at turioner fra andre vannplanter, f.eks. busttjønnaks Stuckenia pectinata, er spiredyktige etter å ha passert fuglemagen (Santamaria et al. 2002). På grunn av vegetativ formering vil spredning nedover vassdragene være effektivt.

Vassaloë omtales av Gunnerus (1776, art nr. 653) med dekkende beskrivelse og som "Vokser i det nordlandske sogn Ofoten, i grøfter under vann" [trolig i Evenes nær Evenes prestegård], oversatt fra latin hos Jørgensen et al. (2016). Disse forfatterne kommenterer funnet slik: "Belegg finnes ikke i herbariet. Vassaloe er ikke kjent viltvoksende i Norge, bare som forvillet ved Fredrikstad. Beskrivelsen tyder på at Gunnerus har sett den og at han har bestemt den rett. Det er ikke helt umulig at den kan ha vokst [som hjemlig] i ofoten, siden den har vid utbredelse i nordlige regioner av Russland og vokser i nærliggende finske og svenske områder". Funnet omtales også av Jørgensen & Fremstad (2012). Ofoten generelt, og Evenesområdet med dets vassdrag spesielt, er godt botanisk undersøkt, og det er liten sannsynlighet for at arten har hatt noen stabil, hjemlig forekomst i Norge de siste 200 år. Vi behandler den her som en fremmed art.

Vassaloë ble satt ut i dammer i Øf Fredrikstad på 1990-tallet og formerte seg litt lokalt, men ble siden fjernet. Den ble plantet inn på nytt i Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad (Østfold) i 1995 og i flere dammer (Svein Åstrøm 2009, se Artskart, Artsdatabanken). Dansk materiale av planten ble innført til dammene. Her står sammen med en rekke andre fremmede arter innført i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). I 2009 ble den også funnet i Vf Nøtterøy: Sand, i en dam på golfbanen, trolig utplantet.

Arten er hjemlig nord til Nord-Finland, nokså hyppig i Danmark (Hartvig 2015), og kan godt komme inn i Norge (igjen) spontant. Dersom arten introduseres til større vassdrag i Norge, vil den kunne spres fort og skape problemer. Det er ikke utenkelig med en slik introduksjon i løpet av de neste 50 år - vi foretar derfor en risikovurdering av arten.

Videre spredning fra dammen i Østfold kan sannsynligvis bare skje med menneskets hjelp. Den er ikke spredt herfra siden 1995. Arten er vurdert i forbindelse med negativlista, dvs. problemarter som man anbefaler å ikke tillate import av for norsk hobbybruk/ norsk zoobransje (Fosså 2010), men ikke satt på negativlista.

Arten er innført og utsatt i kunstige (Vf Nøtterøy) og naturlige dammer (Øf Fredrikstad).

Invasjonspotensialet er foreløpig lite, med usikkerhet til begrenset; median levetid er begrenset med usikkerhet til moderat og ekspansjonshastigheten er liten. Invasjonspotensialet kan imidlertid bli meget stort dersom arten begynner å spre seg. Arten har klimatisk og hydrologisk potensial i alle fylker nord til Troms.

Arten vurderes å ha en stor negativ økologisk effekt, med usikkerhet ned til middels, gjennom en stor fortrengningseffekt. Arten kan danne kompakte bestander (flytende matter) som fortrenger og skygger ut alle andre planter, inkludert truete og sårbare, og som endrer forholdene for alt dyreliv i vatnet. Den opplyses også å ha allelopatiske effekter (Mulderij 2006, Mulderij et al. 2009).

Vassaloë utgjør en potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet både til låg og til høg risiko, hovedsakelig på grunn av økologiske effekter, men også med mulighet for en viss økning i invasjonspotensial. Arten er vanlig (som hjemlig) i søndre og midtre deler av Sverige og nord til Nord-Finland, hvor den vokser på grunt vann i næringsrike innsjøer. Vi antar derfor at den kan ha gode vekstvilkår i store deler av Norge, men at problemvekst bare vil kunne forekomme i næringsrike små og grunne vannforekomster, ev. grunne og vindbeskyttede områder i større innsjøer (Bloemendaal & Roelofs 1988, ref. i Mulderji 2006). Vassaloë er sjelden, men regnes som invasiv i Irland (Reynolds 2002).

Vassaloë skiller ut allelopatiske forbindelser som virker negativt på planteplankton i innsjøer (Mulderij 2006). Konkurranse om næringsstoffer er sannsynligvis også en årsak til endringer i biomasse og artssammensetning av planteplankton i nærheten av vassaloë (Mulderij et al. 2009). I områder med massebestander regner vi med at den vil ha negativ innvirkning også på andre vannplanter (jfr. Elodea canadensis), men dette er lite undersøkt.

Arten er forholdsvis vanlig i hagedammer i Østfold (Båtvik, pers.med.). Dammene i Østfold der den er utsatt, er sannsynligvis næringsrike, men kalsium-innholdet har vi ingen opplysninger om.

De mest aktuelle spredningsvektorene i Norge antas å være vann (følger vassdraget nedstrøms) eller fugl, eventuelt direkte utplanting. Dammene i Østfold antas å være uten kontakt med nærlig­gende vassdrag. Hvorvidt de besøkes av trekkende fugler er ikke kjent. Imidlertid er det ikke registrert spredning herfra.

Arten er ikke listet i Fosså (2010) da det er lite import av arten innenfor zoobransjen; det antas at det meste skjer gjennom hageplantebransjen.