Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Populus balsamifera balsampoppel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Balsampoppel Populus balsamifera er et stort tre fra Nord-Amerika (med utbredelse tvers over kontinentet) og er nylig også påvist et par steder i Nordøst-Asia. Den har frøformering og frøene er effektivt vindspredte på grunn av hår. Den har dessuten en særdeles effektiv klonal vekst ved rotskudd.

Arten forekommer i Norge tre navngitte kultivarer - cv. 'Hortensis' ekte balsampoppel, cv. 'Elongata' trønderpoppel og cv. 'Gileadensis' ontariopoppel - ingen av dem identisk med den amerikanske villplanten. Alle tre har ekstensiv klondannelse med rotskudd, men den mest alvorlige er kanskje cv. 'Elongata' fordi den er den absolutt mest hardføre. Herbariematerialet er ikke revidert, og observasjoner kan ikke kontrolleres for identitet. Derfor vurderes arten samlet, det innebærer at alle varietetene får samme risiko som moderarten. Trolig ville alle kultivarene få tilnærmet samme risiko om de ble vurdert uavhengig også.

Balsampoppel er et gammelt tre i norske hager, men det er lite registrert som forvillet inntil de siste 50 årene. De eldste dokumenterte funnene er fra 1870- og 1880-årene fra Østlandet og Sørlandet. Siden 1960 har antallet funn økt radikalt, og arten er nå registrert i alle fylker nord til Finnmark. Den er hardfør nesten opp til skoggrensa og nord til grensa mot Arktis, med forvilling begge steder. All forvilling synes skje med utkast eller utvoksning fra hager og beplantninger; ingen frøreproduksjon er registrert i norsk natur det vi vet. Arten kan danne omfattende kloner som fortrenger og skygger ut nesten alle andre planter, og den er nesten umulig å utrydde der den har etablert seg. Fortsatt fortetning kan forventes.

Balsampoppel er innført som prydtre. Arten har frøformering der det kommer fra, og frøformering er rapportert fra norsk natur, i Trøndelag (E. Fremstad, pers. observ.) og i Tromsø (U. R. Bjerke Gamst, artsobservasjoner). Karhu (i Flora Nordica 2000) konkluderer imidlertid med at frøsetting i Norden ikke er kjent. Arten har effektiv klonal vekst med rotskudd.

Arten har en moderat ekspansjonshastighet og lang median levetid i landet. Dette gir sammenlagt et stort invasjonspotensial.

Arten vurderes til middels økologisk effekt. Balsampoppel fortrenger andre planter når den etablerer seg i flommarkskog. Dette er en naturtype som er nokså rik på sårbare og truete karplanter, og vi antar at balsampoppel reduserer delpopulasjoner av enkelte av disse.

Konklusjon

Balsampoppel vurderes til svært høg risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Artens utbredelse og forekomstareal (estimert til 8000 km2) innebærer at arten er trygg i landet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
363
Nedre kvartil
311
Øvre kvartil
423

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T30 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei False
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 800 5 10 15 4000 8000 12000
Utbredelsesområde (km2) 280000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten er i rask ekspansjon, og har drygt 10-doblet forekomstarealet de siste 50 årene. Det er fremdeles stort potensial for fortetning, så vi estimerer omlag en 4-dobling de neste 50 år. Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16000 32000 48000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Balsampoppel er et gammelt tre i norske hager, men det er lite registrert som forvillet inntil de siste 50 årene. De eldste dokumenterte funnene er fra 1870- og 1880-årene fra Østlandet og Sørlandet. Siden 1960 har antallet funn økt radikalt, og arten er nå registrert i alle fylker nord til Finnmark. Den er hardfør nesten opp til skoggrensa og nord til grensa mot Arktis, med forvilling begge steder. All forvilling synes skje med utkast eller utvoksning fra hager og beplantninger; ingen frøreproduksjon er registrert i norsk natur det vi vet. Arten kan danne omfattende kloner som fortrenger og skygger ut nesten alle andre planter, og den er nesten umulig å utrydde der den har etablert seg. Fortsatt fortetning kan forventes.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 AA Arendal 1875 4
( 4   *  1)
Aa
1881 1900 AA Arendal 1893, Ak Bærum 1886, Vf Sandefjord 1890 12
( 12   *  1)
OsA,Ve,Aa
1901 1920 Te Skien 1905, VA Kristiansand 1908, ST Trondheim 1917 12
( 12   *  1)
Te,Va,St
1921 1940 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,Op,Te,St,Nt,No
1941 1960 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Te,Ho,Nt,No
1961 1980 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ro,St
1981 2000 252
( 252   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Sf,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 592
( 592   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr
1875 2016 860
( 860   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Balsampoppel er vidt utbredt i Nord-Amerika (trans-amerikansk) og med et par kjente forekomster i arktisk sone i nordøstligste Asia (Chukotka). Norsk materiale hører hovedsakelig eller enerådende til kultivarer som er noe forskjellige fra amerikanske villplanter.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dyrkes som prydtre, uvisst hvor fra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1862

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1862 Ho Etne: Kambo hage
Norsk natur 1875 AA Arendal: Tromøy 1886 Ak Bærum: Bjerke 1951 Op Vågå: Vågåmo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Med hageutkast.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Karhu, N. 2000. Populus L. I: Jonsell, B. (utg.), Flora Nordica 1 Lycopodiaceae - Polygonaceae: 188-195.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Populus balsamifera, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1808