Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Populus ×canescens gråpoppel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gråpoppel Populus x canescens er et middels stort tre med frøformering og effektiv klonal vekst med rotskudd. Den er delvis frøfertil, og frøene spres lett med vind. Den er en hybridart mellom sølvpoppel P. alba fra Europa, Nord-Afrika og Vest- og Sentral-Asia og osp P. tremula fra Eurasia og Nordvest-Afrika. Den har tilsynelatende oppstått flere ganger i naturen, med tilbakekrysninger mot sølvpoppel (Rajora & Dancik 1992), Tilbakekrysningene gjør at den morfologiske avgrensningen mot sølvpoppel ofte kan være uklar (flytende overgang).

Arten dyrkes i nokså lite omfang i Norge og er funnet forvillet et begrenset antall ganger: Øf Moss: Jeløya (1896), Fredrikstad: Bratli (1955), Halden: Idd (1991), Bu Drammen: Drammenselva ved Øvre Eikervei 16 (1991, minst to skuddgenerasjoner, sprer seg, 2013) og Pukerud ved Drammenselva (2014), Oslo: Rødtvet (1955), Ekely (1995) og Hoff (1995), Ro: Stavanger Forus (2008), Ho Bergen: Fana kirke (1912), og MR Ålesund: Myrdalsvegen (2016).

Arten sprer seg med rotskudd, men danner bare lokale kloner noen få steder. Den kan også spres ved forflytning av jordmasser. Den har potensial for frøformering, men vi har ikke registrert effektiv frøreproduksjon i Norge.

Gråpoppel har moderat median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Dette gir et moderat invasjonspotensial.

Arten har ingen kjente negative økologiske effekter. Delvis fertilitet kunne teoretisk føre til introgresjon med stedegen osp, men som Rajora & Dancik (1992) påpeker, er tilbakekrysning bare aktuell med den andre forelderen, den fremmede arten sølvpoppel. Vi har derfor sett bort fra introgresjon som en mulig økologisk effekt.

Konklusjon

Gråpoppel vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 160 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men dette er en langlevd art der flere forekomster allerede er over 60 år, og vi setter VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
3,8
Beskriv underliggende antakelser og data
Fem nye forekomster siden 1990 gir: 5 x 4 x 5mt = 100 km2 / 26 år = 3,8 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
85.23

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 32 2 5 8 64 160 256
Utbredelsesområde (km2) 80800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter trolig kystfylkene nord til Møre. Vi anslår en tredobling av forekomstarealet basert på antall forekomster med mørketall i dag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 180 480 750

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten dyrkes i nokså lite omfang i Norge og er funnet forvillet et begrenset antall ganger: Øf Moss: Jeløya (1896), Fredrikstad: Bratli (1955), Halden: Idd (1991), Bu Drammen: Drammenselva ved Øvre Eikervei 16 (1991, minst to skuddgenerasjoner, sprer seg, 2013) og Pukerud ved Drammenselva (2014), Oslo: Rødtvet (1955), Ekely (1995) og Hoff (1995), Ro: Stavanger Forus (2008), Ho Bergen: Fana kirke (1912), og MR Ålesund: Myrdalsvegen (2016).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 Øf Moss: Jeløya Refsnes 1896 4
( 4   *  1) 		Øs
1941 1960 Øf Fredrikstad 1955, Oslo 1955 8
( 8   *  1) 		Øs,OsA
1981 2000 Øf Halden 1991, Oslo 1995, Bu Drammen 1991 12
( 12   *  1) 		Øs,OsA,Bu
2001 2016 Bu Drammen 2013 2014, Ro Stavanger 2008, MR Ålesund 2016 12
( 12   *  1) 		Bu,Ro,Mr
1896 2016 40
( 40   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ro,Ho,Mr
1901 1920 Ho Bergen: Fana kirke 1912 4
( 4   *  1) 		Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Hybridart mellom sølvpoppel Populus alba fra Europa, Nord-Afrika og Vest- og Sentral-Asia og osp P. tremula fra Eurasia og Nordvest-Afrika. Den har tilsynelatende oppstått flere ganger i naturen, med tilbakekrysninger mot sølvpoppel (Pajora & Dancik 1992), men vi har ingen detaljer om dette.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Arten skal være naturalisert i Nord-Amerika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1896

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1896 Øf Moss: Jeløya 1912 Ho Bergen: Fana 1991 Bu Drammen: Drammenselva ved Øvre Eikervei

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent Med hageutkast.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rajora, O. & Dancik, B. 1992. Genetic characterization and relationships of Populus alba, P. tremula, and P. x canescens, and their clones. Theor. Appl. Genet. 84: 291-298.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Populus ×canescens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 6. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1806